Eg har tidlegare skrive om skulen skal vere ein motvekt til barn og unge sin kultur, eller om vi skal ta innover oss ungdomskulturen. No er også Kristin Halvorsen ute og seier at skulen må bli "kulere". Eg trur ho har mykje rett i det ho seier, men det er også eit tema som må problematiserast. Som veldig uerfaren pedagog merkar eg at vala eg gjer i forhold til å bruke facebook og blogging i undervisninga kanskje ikkje alltid er like gjennomtenkt.
Eg meiner skulen må bli flinkare på å verke relevant for ungdommen (det er ungdomstrinn og vidaregåande eg har undervisningserfaring frå), og at vi i større grad må ta innover oss den kulturen ungdom er ein del av. Men ikkje ukritisk. Vi må problematisere, og vi må lære opp ungdommen til å ha eit kritisk forhold til bilete og uttrykk dei møter, og ikkje minst det dei skapar sjølv med hjelp av internett. Kva for konsekvenser kan det du legg ut på Facebook i dag, få for din seinare karriere? Det er spørsmål vi må våge å diskutere med ungdommen. Likeeins må vi diskutere: "Kvifor og korleis bruker vi Facebook til å forme vår eigen identitet?". Dette kan ein få til både ved å analysere sin eigen eller andre sin facebookside, eller kanskje eit blogginnlegg skrive av ein av dei kjente bloggarane.
Eg har gjeve elevene i oppgåve å lage sin eigen blogg om livet som ung i kommunen. Dei fleste tykkjer dette er moro. Men kanskje er oppgåva lite gjennomtenkt? Kanskje det berre blir ei oppgåve der ungdommen skriv, legg ut bilete og filmsnuttar, men ikkje reflekterer så mykje rundt kva dei gjer og kvifor dei gjer det. Kanskje eg heller burde gjeve i oppgåve å lage ein blogg for Henrik Ibsen, slik at dei også hadde lært om livet og litteraturen hass.
Å bruke blogging og Facebook i undervisninga, er noko som krever ein reflektert pedagog med kunnskap om IKT og om ungdomskultur. Vi må ikkje forsøke å vere kule berre for å vere kule - då har vi svikta som pedagogar. Men, klarer vi å ha ein meining rundt det vi gjer, og klarer vi å stadig bli betre, så trur eg elevane kan lære mykje av slik undervisning. Men det må ikkje bli eit "must". Ikkje alle lærarar vil takle dette, og dei har andre metoder og verkemiddel dei meiner er betre. Ikkje tving dei til å bruke Facebook i undervisninga. Akkurat som eg meiner det må vere opp til kvar enkelt lærar å styre om ein bruker lekser, eller ikkje. Eg trur ikkje noko på å fjerne alt av lekser, slik SV no vil, men eg trur heller ikkje på leksetvang. Her trur eg på full fridom til skuleeigar, skuleleiar og klasseleiar. Det er likevel andre parti som klarer å kome med dei dummaste standpunkta, og konstruere ein ganske meningslaus debatt. Dagens premie for dumskap må gå til Høgre som meiner at lekser er kjempeviktig for samarbeid mellom foreldre og skule. Viss det berre er lekser som er kontakten mellom skule og heim, då er det noko gale med skule-heim-samarbeidet på denne skulen, og kontakt mellom lærar og foreldre blir gjort betre i andre former enn gjennom lekser. Eg kan finne mange gode argumenter for å halde på leksene i skulen, men samarbeid med heimen, er ikkje eitt av dei.
mandag 8. februar 2010
torsdag 4. februar 2010
Hater å innrømme at eg kjem til å heie på A1.
No er snart den laurdagen her. Den laurdagen vi har venta på etter å ha hatt eitt halv-entusiastisk auge og øyra på NRK1 dei siste fire laurdagskveldane. I saman med min kjærleik til countrymusikk, så¨er vel min kjærleik til MGP, det mest harry karaktertrekket ved meg. Og den interessa har eg hatt heile livet. Eg hugser med skrekk og gru det året Brandenburger Tor var kva Noreg hadde sendt til Europa. Eg var på hytta, og Pappa fekk ikkje tven til å fungere. Etter mykje hyling og grining måtte eg høyre på ESC på radio det året. Bortsett frå då eg budde i USA, så har eg fått med meg kvart einaste show. Då eg var student brukte eg å arrrangere MGP-fest der vi kledde oss ut, og der vi hadde juryar i både Valdres, Oslo og andre plassar, som ga sine poeng på telefon. Det var tider det! :)
Dei siste åra så har vel kanskje den musikalske kvaliteten tatt seg opp, og det er ikkje lenger flaut å fortelje at du ikkje kan komme på fest på laurdag viss dei ikkje har på tven. No på laurdag skal eg vere heime hos meg sjølv, og sprette ei flaske cava. Og sjølvsagt skal eg ha poengblokk eg nøye fyller ut, og kreve at alle som sit der saman med meg gjer det samme, slik at vi kan kåre vår eigen vinner.
Tidlegare hadde ein jo ikkje høyrt låtane før kvelden kom. No har vi høyrt alle låtane gjennom diverse delfinaler. Og så er det nokre vi har sett og høyrt meir enn andre, og eg stemte som ein gal på Venke Knutson sin låt i Siste Sjansen. Og vi har jo youtube og spotify, så eg har høyrt og sett gjennom alle låtene.
Eg er ikkje noko ballademenneske. Og mine tre favoritter i år er Venke Knutson, min favoritt frå i fjor, Alexander Stenerud og A1. Ja du høyrte rett; A1. Fjortisbandet som vart kjent etter min eigen fjortisperiode. Eg var ung under Take That, og då A1 kom på banen var eg for lengst vakse i frå BoyBand. No er eg tydelegvis i panikkalderen - for eg tykkjer BoyBand-låta til A1 er den beste låta i MGP 2010.
Eg trur det blir jamnare enn i fjor (skal vel ikkje mykje til), men eg veit ein ting: ingen av mine favorittlåter kjem til å vinne. Enkelte ting med MGP endrar seg ikkje! :)
VG: A1 forbereder MGP-finalen
VG: Slik blir finalerekkefølgen
Dei siste åra så har vel kanskje den musikalske kvaliteten tatt seg opp, og det er ikkje lenger flaut å fortelje at du ikkje kan komme på fest på laurdag viss dei ikkje har på tven. No på laurdag skal eg vere heime hos meg sjølv, og sprette ei flaske cava. Og sjølvsagt skal eg ha poengblokk eg nøye fyller ut, og kreve at alle som sit der saman med meg gjer det samme, slik at vi kan kåre vår eigen vinner.
Tidlegare hadde ein jo ikkje høyrt låtane før kvelden kom. No har vi høyrt alle låtane gjennom diverse delfinaler. Og så er det nokre vi har sett og høyrt meir enn andre, og eg stemte som ein gal på Venke Knutson sin låt i Siste Sjansen. Og vi har jo youtube og spotify, så eg har høyrt og sett gjennom alle låtene.
Eg er ikkje noko ballademenneske. Og mine tre favoritter i år er Venke Knutson, min favoritt frå i fjor, Alexander Stenerud og A1. Ja du høyrte rett; A1. Fjortisbandet som vart kjent etter min eigen fjortisperiode. Eg var ung under Take That, og då A1 kom på banen var eg for lengst vakse i frå BoyBand. No er eg tydelegvis i panikkalderen - for eg tykkjer BoyBand-låta til A1 er den beste låta i MGP 2010.
Eg trur det blir jamnare enn i fjor (skal vel ikkje mykje til), men eg veit ein ting: ingen av mine favorittlåter kjem til å vinne. Enkelte ting med MGP endrar seg ikkje! :)
VG: A1 forbereder MGP-finalen
VG: Slik blir finalerekkefølgen
Skulen som motvekt til elevane sin kvardag?
Vi er no snart ferdig med veke to i arbeidet vårt med samansette tekstar. Elevane blogger, lager filmar og reklame, og eg har også forsøkt å gje elevane forståing av biletebruk og korleis vi skal forstå bilete.
Det er jo ikkje fyrst og fremst teksta slik vi i min generasjon kjenner han, som elevane møter i dag. Det er ikkje gjennom den skrevne tekst elevane fyrst og fremst møter språk, men ved hjelp av bilete. Elevane bruker bilete til å forme eigen identitet, forstå verda, kommunisere og dei møter bilete gjennom det meste dei driv med på fritida. Å forstå bilete, og å tolke bilete er difor ein viktig del av norskfaget. Og det er mange måter dette kan bli gjort på, og eg trur det er eit felt vi jobber for lite med i norsk skule. Eg skal søke meir kompetanse på dette feltet - for det eg har gjort desse fire praksisvekene er nok heilt sikkert ikkje gjennomtenkt nok, men eg er jo fortsatt i ein læreprosess.
Menge meiner at skulen skal vere ein motvekt til elevane sin kultur, og det dei erfarer i kvardagen utenom skulen. Eg har ein litt annan innfallsvinkel til dette. For meg passer det mykje betre å ta utgangspunkt i det elevane opplever i kvardagen, og det dei bruker fritida si på, og bruke dette i undervisninga. Eg trur det er viktig at skulen også tek opp desse tinga, men bruker alle desse elementa for å gje ungdommen eit omgrepsapparat til å forstå fritida si, til å vere kritiske til bilete og tekst dei møter og til å vere meir forsiktige i forhold til korleis dei utleverar seg sjølv, til dømes på nettet.
No blogger elevane om at dei sit på Facebook i timane. Men eg kan lese om det, og då vere medviten om at dei gjer det og ta det opp på ein skikkeleg måte. Dessuten veit eg at både eg sjølv og mange med meg (og folk som er langt eldre) sit på Facebook i møter, og då er det vel lett å forstå at elevane gjer det i timane også?
Eg har lovd at eg skal bruke Facebook i undervisninga. Eg har ikkje heilt avgjort korleis (så viss nokon har tips, så er det flott), men eg meiner at skulen har ein plikt til å bruke elevane sine uttrykksformer når vi har om eit tema som samansette tekstar. Når Facebook er der, og kanskje er den form for samansett tekst som elevane bruker mest, så vil det vere uklokt å ikkje brukt Facebook som døme. Det er viktig at elevane forstår reklameplakaten eller teikneseriebladet, men det er ikkje fyrst og fremst gjennom slike tekstar elevane former seg sjølv.
Det er jo ikkje fyrst og fremst teksta slik vi i min generasjon kjenner han, som elevane møter i dag. Det er ikkje gjennom den skrevne tekst elevane fyrst og fremst møter språk, men ved hjelp av bilete. Elevane bruker bilete til å forme eigen identitet, forstå verda, kommunisere og dei møter bilete gjennom det meste dei driv med på fritida. Å forstå bilete, og å tolke bilete er difor ein viktig del av norskfaget. Og det er mange måter dette kan bli gjort på, og eg trur det er eit felt vi jobber for lite med i norsk skule. Eg skal søke meir kompetanse på dette feltet - for det eg har gjort desse fire praksisvekene er nok heilt sikkert ikkje gjennomtenkt nok, men eg er jo fortsatt i ein læreprosess.
Menge meiner at skulen skal vere ein motvekt til elevane sin kultur, og det dei erfarer i kvardagen utenom skulen. Eg har ein litt annan innfallsvinkel til dette. For meg passer det mykje betre å ta utgangspunkt i det elevane opplever i kvardagen, og det dei bruker fritida si på, og bruke dette i undervisninga. Eg trur det er viktig at skulen også tek opp desse tinga, men bruker alle desse elementa for å gje ungdommen eit omgrepsapparat til å forstå fritida si, til å vere kritiske til bilete og tekst dei møter og til å vere meir forsiktige i forhold til korleis dei utleverar seg sjølv, til dømes på nettet.
No blogger elevane om at dei sit på Facebook i timane. Men eg kan lese om det, og då vere medviten om at dei gjer det og ta det opp på ein skikkeleg måte. Dessuten veit eg at både eg sjølv og mange med meg (og folk som er langt eldre) sit på Facebook i møter, og då er det vel lett å forstå at elevane gjer det i timane også?
Eg har lovd at eg skal bruke Facebook i undervisninga. Eg har ikkje heilt avgjort korleis (så viss nokon har tips, så er det flott), men eg meiner at skulen har ein plikt til å bruke elevane sine uttrykksformer når vi har om eit tema som samansette tekstar. Når Facebook er der, og kanskje er den form for samansett tekst som elevane bruker mest, så vil det vere uklokt å ikkje brukt Facebook som døme. Det er viktig at elevane forstår reklameplakaten eller teikneseriebladet, men det er ikkje fyrst og fremst gjennom slike tekstar elevane former seg sjølv.
onsdag 3. februar 2010
Bygda - ein grunn til å handle på nettet
No har eg oppdaga den verkelege store forskjellen på by og bygd; shopping. Altså, det seier seg jo sjølv at det er fleire butikkar i byen enn i byen, og eg har alltid sett på butikkutvalget som eit minus med bygda. Til dømes at eg må sette meg i bilen og køyre ein halvtime for å kjøpe linsevæske, ei bok, ein dvd, enkelte hudpleieprodukt og ikkje minst Cava. No trengte eg linsevæske, og eg har ikkje hatt spesielt lyst til å fyre opp bilen i tjue minus etter jobb for å køyre til Fagernes. I dag slo det meg plutseleg; treng eg verkeleg det? Det er jo sikkert mogleg å få kjøpt det på nettet? Og sjølvsagt er det jo det! Eg kan få kjøpt nesten alt på nettet. Men tidlegare, då eg budde i Oslo, så har eg jo alltid tenkt at eg berre vil bruke ekstra med peng og kjøpe altfor mykje, som ikkje er naudsynt, om eg handlar på nettet, så eg har ikkje gjort det.
No? No MÅ eg handle på nettet for å overleve. Så no blir det gardiner, stæsj til leilighet, hudpleieprodukt, kremer og linsevæske på nettet. Og det er miljøvenleg. Anten eg bur i Bagn (som eg er no) eller Vågå (som eg bur fast), så er det ein halvtime å køyre til næraste store handelstad (eller by som dei kallar seg), og då er det betre å få pakka med ting, levert i post i butikk fem minutters gange frå heimen min. Då sparer eg både tid og klima (men truleg ikkje peng).
No? No MÅ eg handle på nettet for å overleve. Så no blir det gardiner, stæsj til leilighet, hudpleieprodukt, kremer og linsevæske på nettet. Og det er miljøvenleg. Anten eg bur i Bagn (som eg er no) eller Vågå (som eg bur fast), så er det ein halvtime å køyre til næraste store handelstad (eller by som dei kallar seg), og då er det betre å få pakka med ting, levert i post i butikk fem minutters gange frå heimen min. Då sparer eg både tid og klima (men truleg ikkje peng).
torsdag 28. januar 2010
Elevane blogger
Her kan du sjå utviklinga på dei nyleg oppretta elevbloggane, som er ein del av arbeidet vårt med samansette tekstar:
Bagn Blondies
Bloggisene
Skolebloggen
Saus-bloggen
Ørjan og Ronni sin blogg
Eg er særs spent på resultatet, men forventer at kreativitet og IT-kompetanse hos elevane, er større enn hos meg sjølv. Så eg har høge forventingar!
Bagn Blondies
Bloggisene
Skolebloggen
Saus-bloggen
Ørjan og Ronni sin blogg
Eg er særs spent på resultatet, men forventer at kreativitet og IT-kompetanse hos elevane, er større enn hos meg sjølv. Så eg har høge forventingar!
onsdag 27. januar 2010
Samansette tekstar - blogging i full gong!
No er 10.trinn på Sør-Aurdal Ungdomsskole i gong med oppgåva dei skal jobbe med dei neste tre vekene. Dei skal jobbe med varierte oppgåver som blogging, dokumentarfilm, bilete, reklame og teikneserier blant anna. Men mange av elevane skal jobbe med oppgåva, som å lage sin eigen blogg.
Her er oppgåveteksta til blogging:
5. Lag ein blogg om livet som skuleelev på SAUS, og som ungdom i Sør-Aurdal og Noreg. Bloggen skal innehalde minst tjue innlegg (på minst ti linjer), bilete og videoar. Layout må henge saman med innhaldet. Når de har fått oppretta bloggen (det går raskt) bør de oppdatere dagleg. Sørg gjerne for at det blir diskusjon og fleire kommentarar på bloggen (marknadsfør han med andre ord!). I framsyninga skal de presentere bloggen, der de grunngjev dei vala de har gjort, målgruppe, verkemiddel og andre erfaringar de har gjort dykk. Alle på gruppa skal skrive innlegg. Opprette blogg kan de gjøre gratis på www.blogger.com, www.blogg.no, www.wordpress.com og sikkert også på andre nettstader.
Eg er spent på resultatet, og tre blogger er akkurat oppretta. Eg vil legge ut linker og andre oppdateringer om framdrift etter kvart.
Her er oppgåveteksta til blogging:
5. Lag ein blogg om livet som skuleelev på SAUS, og som ungdom i Sør-Aurdal og Noreg. Bloggen skal innehalde minst tjue innlegg (på minst ti linjer), bilete og videoar. Layout må henge saman med innhaldet. Når de har fått oppretta bloggen (det går raskt) bør de oppdatere dagleg. Sørg gjerne for at det blir diskusjon og fleire kommentarar på bloggen (marknadsfør han med andre ord!). I framsyninga skal de presentere bloggen, der de grunngjev dei vala de har gjort, målgruppe, verkemiddel og andre erfaringar de har gjort dykk. Alle på gruppa skal skrive innlegg. Opprette blogg kan de gjøre gratis på www.blogger.com, www.blogg.no, www.wordpress.com og sikkert også på andre nettstader.
Eg er spent på resultatet, og tre blogger er akkurat oppretta. Eg vil legge ut linker og andre oppdateringer om framdrift etter kvart.
mandag 25. januar 2010
På innsida av norsk skuleverk
Eg har no vore to veker i den nye jobben i Vågå. Og eg har hatt det så moro!! Ikkje mykje ein klarer å nå over på to veker, men eg har fått møtt Fylkesmannen, Stortingebenken, Kommunalt Foreldreutval og ikkje minst har eg vore og besøkt alle dei fantastiske skulene i Vågå. Og eg veldig glad for å oppdage at dei tilsette er positive til prosjektet, og gleder seg til at vi skal komme i gang. Mykje bra skjer allereie i Vågå-skulen, og eg fekk mellom anna sett på dramtisering av eventyr på eit av Oppvekstsentra. Fantastisk å sjå elevar ned i toårsalderen glede seg over å dramtisere norske folkeeventyr. Og neste gong eg skal rundt omkring, så skal eg få oppleve smaksprosjekt på Tessand oppvekstsenter. Og framover er altså planen at me skal bli flinkare på å ta i bruk elevane sine kreative dugleiker i undervisninga.
Den viktigaste jobben fremover er å forankre prosjektet lokalt. Blant næringsliv, lokale foreningar foreldre, elevar og sjølvsagt dei tilsette i skuleverket. Der har vi ein jobb å gjere. Til no har dei tilsette lest om prosjektet i avisa, men høyrt pent lite om det på sine eigne arbeidsplassar, og ikkje minst har dei i liten grad fått vore med på å forme innhaldet. Mi viktigaste oppgåve fremover er forankring, forankring og forankring. Og eg skal ha så mange idédugnader at eg kjem til å bli gal. Men det er Vågåsamfunnet som skal skape denne skulen, og då må dei få vere med å utforme virkemidla også.
I dag starta eg i mine siste fire veker i praksis som ein del av Praktisk Pedagogisk Utdanning. Fortsatt på Sør-Aurdal Ungdomsskule og 10.trinn (så tek ei pause frå Vågå, men ikkje frå jobben min). Skal bruke praksisperioda til å prøve ut korleis me kan løyse ut elevane sitt kreative potensial i norsken. Og det ved bruk av samansette tekstar. Eg har laga mange artige oppgåver til elevane allereie, og eg trur dette blir moro!! Fleire oppdateringar kjem!
Den viktigaste jobben fremover er å forankre prosjektet lokalt. Blant næringsliv, lokale foreningar foreldre, elevar og sjølvsagt dei tilsette i skuleverket. Der har vi ein jobb å gjere. Til no har dei tilsette lest om prosjektet i avisa, men høyrt pent lite om det på sine eigne arbeidsplassar, og ikkje minst har dei i liten grad fått vore med på å forme innhaldet. Mi viktigaste oppgåve fremover er forankring, forankring og forankring. Og eg skal ha så mange idédugnader at eg kjem til å bli gal. Men det er Vågåsamfunnet som skal skape denne skulen, og då må dei få vere med å utforme virkemidla også.
I dag starta eg i mine siste fire veker i praksis som ein del av Praktisk Pedagogisk Utdanning. Fortsatt på Sør-Aurdal Ungdomsskule og 10.trinn (så tek ei pause frå Vågå, men ikkje frå jobben min). Skal bruke praksisperioda til å prøve ut korleis me kan løyse ut elevane sitt kreative potensial i norsken. Og det ved bruk av samansette tekstar. Eg har laga mange artige oppgåver til elevane allereie, og eg trur dette blir moro!! Fleire oppdateringar kjem!
Abonner på:
Innlegg (Atom)