Gå til hovedinnhold

Velkommen til å følge meg i valgkampen 2009!

For to måneder siden ble jeg valgt av Oppland FrP til å være stortingskandidat ved høstens valg 2009. Det er i skrivende stund under fem måneder til valget, og det begynner at valgkampen er i ferd med å trappes opp. Valgkampen er i gang, og det betyr at jeg må bli flinkere til å kommunisere med velgerne. Det skal jeg i de neste månedene i hovedsak gjøre gjennom denne bloggen.

Jeg er 27 år, og har selvfølgelig begrenset med livserfaring og arbeidserfaring. Mitt viktigste mål med tiden frem til valget er derfor å bli kjent med utfordringer innbyggerne står overfor hver dag, og de mulighetene de har til å gjøre Norge til et bedre sted å leve. For at jeg skal gjøre en best mulig jobb som politiker trenger jeg innspill. Mange innspill. Denne bloggen vil brukes til å kommunisere hva jeg mener om viktige saker, og til å få innspill fra innbyggerne om hvordan jeg kan gjøre en bedre jobb og i forhold til hvilke saker som er viktig å fronte fremover.

Jeg vil komme nærmere tilbake til hvordan dette skal gjøres fremover, og skal forsøke å oppdaterte bloggen minst annen hver dag. I tillegg til aktuelle saker, så vil jeg skrive om hverdagen som politiker, kandidat, ungdom og som et vanlig menneske fra Bygde-Norge. Jeg håper du vil følge min ferd i kampen for stortingsplass høsten 2009! :)

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/740dce8a856ad8f09419b46a871d32c6e432a75a

Kommentarer

  1. Grete Fristad Brendhagen29. april 2009 kl. 12:24

    Ja du kan lure på hva Sv mener. Det lurte jeg også på, og resultatet av det ble at jeg meldte meg ut av SV og inn i FrP som har en spiselig skolepolitikk, og som ikke går på tvers av mine verdisyn. Du har helt rett i at SV er allergiske mot alt som kan smake av privat eller religiøst. Her har de vel sett at "noen" privatskoler er bra, så de vil de gjøre offentlige. "Problemet " blir bare at disse skolene vil selvfølgelig ikke endre sin ideologi, og vil undervise på samme måte som tidligere. Religiøse skoler synes jeg er et fint alternativ for de som har lyst til det. De følger jo allikevel opplæringsloven, så hva er så "farlig" med det ??. Lykke til med valgkampen. Jeg skal følge med på bloggen din. Grete Fristad Brendhagen. Ringebu

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…