Gå til hovedinnhold

Formynderiforslag fra KrF

Av alle håpløse forslag som er kommet fra partienes Landsmøter, så tar KrF sitt forslag om å gi ungdom 500 kroner per måned til "kulturopplevelser" kaka. Pengene skal kunne brukes på kollektivtransport og kultur, og kulturen skal defineres "bredt". Det mest idiotiske med forslaget er at pengene MÅ brukes opp hver måned. Det vil si at en som ønsker seg på countryfestivalen på Vinstra (som koster over tusen kroner) ikke kan spare opp pengene over flere måneder for å ha råd til dette. Å lære opp ungdommen til pengesløsing, slik at de kan bli gode byråkrater i offentlig sektor når de blir store, er tydelig viktig for KrF (i offentlig sektor gjelder det som kjent å bruke opp alle pengene i budsjettet, slik at de ikke blir straffet med lavere tildelinger på neste budsjett). Og jeg skal love deg at det også her er politikere som skal sitte å bestemme hva som er "verdig kultur". Det vil si at en som syns tegneserier og datspill er kultur - får nok ikke glede av KrFs "kunst- og togsjekk". Og vi på bygda er fortsatt avhengig av bil, moped og henting av foreldre når vi er under 18 år - jeg tviler på at sjekken er ment til å dekke bensinpenger til bil eller moped!

Kommentarer

  1. Grete Fristad Brendhagen9. mai 2009 kl. 13:31

    Og hvordan skal de "sjekke " at ungdommen bruker pengene til det som er tenkt da?? Har alle de som har fått penger en rapporteringsplikt til et eller annet system? Dette hørtes veldig lite gjennomtenkt ut. Dette er å "sy puter". Men noe må man jo finne på for evt å sanke stemmer fra ungdommen, skjønt jeg er ikke så sikker på at det vil virke.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…