Gå til hovedinnhold

Heime i Valdres for å diskutere galskap

Når man er pendler og jobber i Oslo, så er det ingenting som er mer kjærkomment enn å komme hjem til Bagn og til Valdres. Det er liksom ingenting som er som å komme hjem, og jeg gleder meg stort til å tilbringe tiden fra slutten av juni og frem til 14.september i distriktet. Min skikkelige valgkamp starter etter ValgCamp, og fra 29.juni skal jeg turnere rundt i hjemfylket mitt for å besøke bedrifter, snakke med folk, stå på stand, være i debatter og så videre. Jeg har planer om ikke å ha så mange fridager, så de som vil ha besøk må gjerne begynne å ta kontakt allerede nå. Jeg tar ut hele ferien min til valgkamp, og da er det viktig å få brukt den godt! Imidlertid så skal jeg ha et lite avbrekk, og det er Countryfestivalen på Vinstra. Selvfølgelig finner den sted i Oppland, og jeg ser frem til å nyte den helgen sammen med andre mennesker som setter pris på ekte kultur!

I dag er det nok et kommunestyremøtet i denne kriserammende kommunen Sør-Aurdal. Hadde kommunen vært en bedrift, så hadde den vært konkurs for lengst. Dessverre så er de i kommunen her livredde for alt som lukter av effektivisering, konkurranse, oppsigelser eller nytenkning, så det er ikke en lett prosess. Dessverre så vil det også i denne kommunen gå utover de eldre og de unge. Det er merkelig, men når man skal kutte kostnader, så er det mest kreative politikere og administrasjon kommer på, å kutte sykehjemsplasser eller legge ned skoler. Jeg syns det er lettvint - fordi jeg mener bestemt at hadde man sett på styringssystemene, administrasjonen, ledelse, og vært villig til å gjøre grep der, så er jeg sikker på at man ikke måtte gjøre drastiske grep som går utover de viktigste områdene kommunene driver med; nemlig skole og eldreomsorg. Det som har skjedd i denne kommunen har virkelig styrket meg i troen på det jeg har ment lenge; nemlig at staten må overta finansieringsansvaret for eldreomsorg og skole. Det er dessverre slik at i mange kommuner (denne inkludert) så blir de eldre og de unge straffet fordi de har udugelige politikere, som ikke har klart å tenke langsiktig, og styre kursen etter de inntektene man har hatt til rådighet. Da har ting en tendens til å gå ad undas. Tar staten over finansieringen for eldreomsorgen, og hvis vi samtidig gir lovfestet rett til sykehjemplass, så vil finansieringen per bruker komme automatisk fra staten. Det skjer i forhold til sykelønn, uføretrygd og foreldrepenger i dag. Jeg skjønner ikke hvorfor denne rettigheten ikke kan gis til våre eldre. Samme system må gjelde for skolene, slik at barna i kommunen ikke er avhengig av at de har politikere som ikke sløser bort pengene på alt mulig tøv.

Jeg skal oppdatere igjen etter revideringen av budsjettet i dagens kommunestyremøtet. Jeg skal imidlertid kjempe med nebb og klør for at kuttene ikke skal gå ut over verken lærerstillinger eller stillinger innenfor eldreomsorgen. Det er først og fremst andre steder vi må effektivisere nå. I tillegg skal vi i kommunestyret ha en debatt om sentralskole. Noen i kommunestyret har fått det for seg at det beste er å bygge en helt ny skole midt i kommunen (geografisk sett) for alle elevene. Hadde kommunesenteret ligget geografisk midt i kommunen, så skulle jeg diskutert det, men å bygge en helt ny skole på et jorde der det ikke finnes butikker, bibliotek eller andre funksjoner som finnes i et sentrum, er i beste fall galskap. Halleluja! Dette skal bli gøy!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…