Gå til hovedinnhold

Hva mener egentlig SV?

Jeg blir mer og mer forvirret i forhold til hva SV egentlig mener i skolepolitikken. I sak etter sak så dobbeltkommuniserer de, er uklare og går i mot hva de tidligere har stått for i skolepolitikken. Tidligere syns jeg det var enklere å forstå SV. SV var liksom den varmeste forsvareren av enhetsskolen, var motstander av at elevene skulle ha valgfrihet, var motstander av private alternativer og mente stort sett at alle elevene skulle lære det samme og at individuelle tilpasninger var en uting.

I tillegg hadde jeg forventet at SV, som har Kunnskapsministeren, var i takt med hva Utdanningsidirektoratet og fylkesmannsembeter står for. Det har mange eksempler den siste tiden vist oss at ikke stemmer. La meg nevne tre eksempler:

1. I "Budstikka" 22.januar kan vi lese om 11 år gamle Bjørn Brodtkorb som er "for flink" i matte til sitt nivå, og vil ta eksamen for 10.klasse. Eleven får dårlig oppfølgning og lite hjelp (som er et resultat av venstresidens enhetsskole) og da familien søkte Fylkesmannen om gutten kunne ta eksamen for 10.klasse, så får de NEI. Saken kommer på førstesiden i avisen, og vips så sier Bård Vegar Solhjell at gutten selvfølgelig skal få ta eksamen for 10.klasse. Stikk i strid med hva regjeringens forlengede arm, Fylkesmannen, har sagt. Og stikk i strid med hva sikkert mange i SV forfekter, der målet er at alle skal være like flinke (eller like dårlige). Nå kan også TV2 melde at gutten fortsatt ikke får tilpasset opplæring - stikk i strid med hva Bård Vegar lovde i januar.

2. I Adresseavisen 19.mars kan vi lese om en gutt i Meldal kommune som én dag i uken har hatt undervisning på en gård, og på denne måten har fått økt sitt utbytte av skolen og sin trivsel. Dette er helt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag finner ut av det, og setter foten ned. Begrunnelsen? Bonden som underviser gutten har ikke pedagogisk kompetanse, og det er jo stikk i strid med Opplæringsloven! Hva gjør Bård Vegar så? Joda..nok en gang går Bård Vegar mot sine byråkrater og sin egen lov, og sier "Gutten skal tilbake til gården!" (Adresseavisen, 1.april). Saken ble også sendt på Tv2-nyhetene, og kan leses her

3. Utvisning av elever på Gausdal videregående. Elevorganisasjonen har klaget inn at lærere har myndighet til å utvise elever for resten av timen hvis de kommer for sent, og Utdanningsidrektoratet holder med elevene og sier at dette har ikke lærerne lov til. Altså nok et eksempel på håndheving av regelverk som tar fra lærerne makt. Og hva gjør Bård Vegar? Joda, nok en gang tar han avstand fra sitt eget system, og mener lovverket må endres slik at lærerne får lov til å vise ut elever.

Jeg er helt enig med Bård Vegar Solhjell i alle disse sakene, og nettopp derfor tror jeg han bløffer eller har en lett omgang med egen politikk. Jeg mener at man må endre opplæringsloven slik at det blir lettere å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Praktiske elever må få praktiske utfordringer, og teoriflinke elever må ikke bli holdt igjen på et klassetrinn de ikke hører hjemme. Mer differensiering av undervisningen må også tillates slik at alle elever kan bli behandlet som de unike individene de har. Både Meldal-saken og matematikk-saken er eksempel på det lovverket sosialistene har lagd. Derfor nøyer ikke FrP seg med å si at "systemet er teit", men vi foreslår faktisk å endre det. Vårt nyeste forslag om bedre tilpasset opplæring kan leses her. Her foreslår vi å endre Opplæringsloven slik at teoriflinke elever, teoritrøtte elever og praktisk anlagte elever får rett på tilpasset opplæring. Jeg frykter dessverre at regjeringspartiene ikke støtter oss.

Da syns jeg det står mer respekt av SVs 1.kandidat i Oppland, Aksel Hagen. Han forsøker ikke å komme seg unna SVs til tider merkelige politikk ved å bløffe og ha en lett omgang med sannheten. I gårsdagens Gudbrandsdølen Dagningen sier han rett ut at han skal gå til kamp mot de private skolene. Både steinerskoler og montessoriskoler skal bli offentlige og de religiøse skolene skal avvikles. Håpløs politikk fra Hagen, men han er i hvert fall ærlig nok til å innrømme av SV er allergisk mot alle alternativer til den dårlige offentlige enhetsskolen. I motsetning til partiledelsen i SV som forsøkte å komme seg unna SVs tåpelige landsmøtevedtak ved å si at "jeg stemte jo i mot".

Kommentarer

  1. At Opplæringsloven trenger en fundamental modernisering er helt riktig og er hovedsaken.

    Men to kommentarer til den ene saken du nevner:

    #1 "[elev] som er "for flink" i matte til sitt nivå, og vil ta eksamen for 10.klasse. Eleven får dårlig oppfølgning og lite hjelp (som er et resultat av venstresidens enhetsskole)"...

    * Opplæringslovens utilstrekkelighet og enhetsmentaliteten ligger i bunn, ja. Men meget viktig i denne saken er også at _Høyre_-politikere i Bærum ikke har brukt sin innflytelse overfor kommune(skole)administrasjonen. Høyre kunne og burde ha "oppfordret" lokal skole til å gjøre det som måtte til for at eleven fikk faktisk tilpasset undervisning.

    #2 "søkte Fylkesmannen om gutten kunne ta eksamen for 10.klasse, så får de NEI. Saken kommer på førstesiden i avisen, og vips så sier Bård Vegar Solhjell at gutten selvfølgelig skal få ta eksamen for 10.klasse. Stikk i strid med hva regjeringens forlengede arm, Fylkesmannen, har sagt."

    * Solhjell har bare gått helt moderat lengre enn Fylkesmannen/... Read MoreUtdanningsdirektoratet, ved det at han sier at han tolker Opplæringsloven slik at de som bruker 2-1 fjerde ledd til å frasi seg videre undervisning (i enkelt fag) i 1.-10.-årene kan få ta 10.-trinns-eksamen når som helst (hvilket er positivt) (ved annen/tidligere tolkning ville elevene måtte vente med å ta 10. trinns-eksamen til de blir ~15 år gamle selv om f.eks. allerede har avlagt 11./12./13. trinnseksamen på privatistbasis.

    Solhjell sier forøvrig, på linje med Fkmn/UDir, at å tilpasse undervisningen også for flinke elever er noe skolene ikke har noen plikt til å gjøre (men noe han oppfordrer dem til å gjøre, hvilket er positivt).

    SvarSlett
  2. Hei.

    Jeg lurte bare på hvordan FRP vil gjøre disse store regelendringene i staten? Skal det være en revolusjonær eller skal vi ha en evolusjonær endring i offentlig sektor med FRP ved makten?

    Det virker litt for meg som at
    det "bare" er å endre? Har FRP en form for utarbeidet og klar effektiviseringsplan for norsk byråkrati når de kommer til makta?

    SvarSlett
  3. Takk for innspill og utfyllende informasjon, Erik! Imidlertid så er det flere av oss som tolker Opplæringsloven slik at skoleeier allerede med dagens opplæringslov faktisk har plikt til å tilpasse undervisningen til flinke elever. Imidlertid blir ikke dette gjort, og da må det kanskje spesifiseres bedre.

    Jane Victoria: de store grepene i offentlig sektor må selvfølgelig tas over tid, men enkelte ting kan gjøres veldig raskt. De endringene jeg snakker om i Opplæringsloven kan for eksempel skje forholdsvis raskt, men selvfølgelig må man forholde seg til de krav som blir satt i forhold til forsvarlig saksbehandling også her (høringsrunder, utredninger etc).

    Og nei; det er ikke "bare å endre". Et stort offentlig byråkrati har vokst seg opp over lang tid, og det tar selvfølgelig tid å redusere det, og det vil kreve mye av de som skal gjøre det. Imidlertid er det viktig at man tar grep ganske raskt for å være i stand til å skape mer verdier i fremtiden, og da må flere mennesker over i privat sektor. Et av de viktigste virkemidlene for det, er bedre rammevilkår for bedriftene våre.

    Noe av det første man må se på er trolig kommunestruktur, og FrP vil også legge ned fylkeskommunen. Her kan man spare mye penger, og kutte en del stillinger. I tillegg må man se gjennom departementsstrukturen og også alle direktorater for å se om det finnes overflødige oppgaver, og om strukturene kanskje ikke er effektive nok. Selvfølgelig vil dette ta tid, men setter man i gang arbeidet med en gang man eventuelt overtar makten, tror jeg man kan få ryddet kraftig opp i løpet av en fireårsperiode.

    SvarSlett
  4. Ja - de siste par ukene har medlemmer av Utdanningskomitéen (fra _forskjellige sider av det politiske spekteret_) understreket at Opplæringslovens ganske nye §1-3 er mye sterkere enn forgjengeren §1-2 femte ledd. Dette vil si at elever har krav på fullverdig tilpasset undervisning (selvfølgelig også undervisning i pensum for trinn som er høyere enn det de er skrevet inn på generelt). Og i ukene og månedene fremover vil vi se denne sterke §1-3 brukt for det den er verd, over hele landet.

    Men Grunnskole-elever har denne retten innenfor bare Grunnskolens pensum. For at Grunnskole-elever skal få rett til undervisning i videregående skoles pensum må §2-3 - "Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa" - utvides. De respektive partiers støtte til en slik utvidelse avgjøres denne 25. mai-uken (debatt i Stortinget 27. mai); pr. 25. mai er det bare FrP som har stilt seg bak en "undervisnings-rettighetsbro" fra Grunnskolens pensum og over til videregående skoles pensum.

    SvarSlett
  5. Gledelig oppdatering: Tilbakemelding fra Barneombudet må tolkes slik at de mener at Barnekonvensjonens Artikkel 29 gjør at §1-3 har forrang fremfor §2-3 - slik den burde ha!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Korleis få trent når du er åleine med ein 1-åring heile dagen?

Dei siste månadene har trening vore min ultimate form for åleinetid og måte å hente overskot på. Anten det har vore i form av å springe ut ein kort tur, gjere nokre øvingar med kettlebell'n på gardsplassen eller stikke på treningsrommet i Heggenes. I Oslo har eg meldt meg inn hjå Sats Elixia, og eg har funne ut at eg verkeleg elskar å vere med på gruppetrening (som eg ikkje skjønner kvifor eg ikkje gjorde før når eg hadde masse tid?), og for ikkje å prate om dampbad eller badstue etterpå. Eller ein laaang dusj!


Den veka her er eg imidlertid åleine med Sigmund i Oslo for å ha vakt på jobben. Sidan eg blir sur og lei om eg ikkje får trent og får den åleinetida, var min store bekymring for korleis dette skulle gå denne veka. Korleis får dei som har eineomsorg for ungar eigentleg trent?


Eg har barnepass inkludert i Sats-medlemskapet mitt, men eg har ikkje hatt hjarte til å plassere han der den veka her, sidan eg har vore oppteken av at dette også skal bli "Hanne og Sigmund sin dr…

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv.

Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten.

Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgo…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…