Gå til hovedinnhold

1.mai på Gjøvik

1.mai er blitt tilbrakt i Arbeiderparti-bastionen Gjøvik. Det har vært en utrolig hyggelig opplevelse. Det er ingenting som motiverer mer enn masse ivrige FrPere som står på stand, snakker politikk og er fantastisk motivert for å drive valgkamp. Og det de kjemper for er blant annet å få meg inn på Stortinget (selv om det viktigste selvfølgelig er regjeringsskifte). Jeg skal innrømme at jeg blir fantastisk rørt av den innsatsen mange hundre FrPere i dette fylket legger ned for å endre det norske samfunn, og man merker at flere og flere nå får troen på at det faktisk er mulig å få det til. Den entusiasmen og det engasjementet jeg føler blant de aktive FrPerne i Oppland motiverer meg bare enda mer til å stå på frem mot 14.september. Tusen takk til alle dere som bidro i dag. Dere er fantastiske, og dere gjør meg stolt av å være FrPer! :)

På en dag som 1.mai (som jeg skal innrømme at jeg tradisjonelt sett ikke har hatt et forhold til), så liker jeg å minne meg selv på sliterne i samfunnet vårt. Jeg snakker ikke om meg selv, som sliter og strever for å endre det norske samfunnet (selv om det er et slit å være politiker også i blant), men jeg snakker om de som sliter for å skape verdier, de som sliter for å få endene til å møtes i hverdagen, og ikke minst alle de som har slitt hele livet for å forsørge seg selv og sin familie, og som nå blir møtt med smuler av det offentlige i forhold til å tilby dem en verdig alderdom.

Jeg blir mektig provosert av de sosialistiske partiene som hele tiden snakker om at de skal "ta fra de rike". For dem de egentlig rammer er sliterne. Det er blant annet de små- og mellomstore bedriftene som får merke det skyhøye skatte- og avgiftsnivået i Norge på kroppen. Dette er ikke rikinger. Dette er bedrifter med en, to eller tre ansatte, det er de små familieeide bedriftene og det er de menneskene vi kjenner som driver en butikk eller et bilverksted i Oppland. Dette er ikke rikinger, men det er de som sliter (og de sliter spesielt nå under finanskrisen) for å holde liv i bedriften sin, for å beholde sine ansatte og for å skape verdier som andre senere kan nyte godt av. Jeg er for å senke skattene og avgiftene for å gjøre hverdagen lettere for disse, og jeg vil senke skattene og avgiftene for vanlige arbeidsfolk, slik at de får litt mer å rutte med i hverdagen. Det er det viktigste vi kan gjøre for arbeiderne i Norge!

Andre slitere, som dessverre ikke skriker altfor høyt i den offentlige debatten, er våre eldre. Det er de som virkelig merker kuttene i kommunebudsjettene rundt omkring nå, men de er dessverre ikke gruppen som lager demonstrasjonstog foran kommunehuset når sykehjemsplasser fjernes og når hjemmetjenestetilbudet reduseres. Derfor har vi som politikere en ekstremt viktig oppgave i forhold til å ikke glemme disse menneskene mellom de avisoppslagene vi til stadighet ser om tilstanden i eldreomsorgen. En av de viktigste sakene FrP går til valg på, er å lovfeste retten til sykehjemsplass, og jeg føler meg ganske sikker på at det er en av de første tingene som blir grepet fatt i når vi inntar regjeringskontorene.

En annen "sliter", er min tante, Edel. Hun mottok Positivprisen i Sør-Aurdal kommune i går, og fikk den tildelt i kommunestyremøtet i går. Hun har stått på hele livet for hva hun tror på. Hun driver småbruk, samtidig som hun flere ganger i året arrangerer noe som heter Kremmertorget. Hun har også startet en bruktbutikk ute i Begnadalen; Bruktbua på Hjørnet. Kanskje ikke det som skaper de største økonomiske verdiene, men den glede det gir for innbyggere og turister er enorm. Tusen takk for innsatsen Edel. Jeg er stolt av å være i familie med deg!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Korleis få trent når du er åleine med ein 1-åring heile dagen?

Dei siste månadene har trening vore min ultimate form for åleinetid og måte å hente overskot på. Anten det har vore i form av å springe ut ein kort tur, gjere nokre øvingar med kettlebell'n på gardsplassen eller stikke på treningsrommet i Heggenes. I Oslo har eg meldt meg inn hjå Sats Elixia, og eg har funne ut at eg verkeleg elskar å vere med på gruppetrening (som eg ikkje skjønner kvifor eg ikkje gjorde før når eg hadde masse tid?), og for ikkje å prate om dampbad eller badstue etterpå. Eller ein laaang dusj!


Den veka her er eg imidlertid åleine med Sigmund i Oslo for å ha vakt på jobben. Sidan eg blir sur og lei om eg ikkje får trent og får den åleinetida, var min store bekymring for korleis dette skulle gå denne veka. Korleis får dei som har eineomsorg for ungar eigentleg trent?


Eg har barnepass inkludert i Sats-medlemskapet mitt, men eg har ikkje hatt hjarte til å plassere han der den veka her, sidan eg har vore oppteken av at dette også skal bli "Hanne og Sigmund sin dr…

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv.

Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten.

Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgo…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…