Gå til hovedinnhold

Debatt i P1 om aktiv dødshjelp

Nå har jeg nettopp deltatt i NrK P1s "Rett på" om aktiv dødshjelp. En times diskusjon, og kommentere alle innringere er heavy greier. Og jeg syns tematikken er vanskelig å diskutere. I hvert fall når motdebattant er Olav Gunnar Ballo, lege og SVer. Men jeg er i hvert fall 100 % sikker på at vi gjorde riktig vedtak i denne saken, og jeg er så stolt over at vi klarer å skape debatt om denne viktige saken. For meg handler det om verdighet, og at jeg mener enkeltmennesket er den som er best i stand til å ta valg på vegne av seg selv. Intet annet. Jeg regner med jeg kommer tilbake med mer - for denne saken kommer til å være aktuell i lang tid fremover.

Kommentarer

  1. Jeg har ikke hørt noen debatt med deg eller andre på radio/tv, men har lest en del av det som er skrevet og lagt ut på nettet.

    Mitt inntrykk er at dere er for dårlige til å komme med fakta om hvordan dette faktisk fungerer i Nederland/Oregon.

    Det holder ikke bare å komme med personlige anekdoter eller ideologisk overbevisning om den enkeltes rettigheter.

    Når motstanderne henviser til undersøkelser og praksis i land med dødshjelp, må dere ha kunnskap nok om dette til å kunne tilbakevise faktiske feil eller misvisende opplysninger. Samt komme med egne tall som underbygger at praksisen ikke er glidd ut på den måten som mange motstandere hevder.

    Dette er spesielt viktig fordi legeforeningen dessverre er blant dem som sprer misvisende informasjon. Denne foreningen har stor prestisje og har naturligvis tilgang til mye undersøkelser om emnet.

    Det kreves faktisk at dere legger ned et stort arbeid med å gå inn i alt forskningsmaterialet knyttet til dødshjelp for å kunne imøtegå legeforeningen på en effektiv måte.

    Stå på og lykke til!

    SvarSlett
  2. Provosert abort og aktiv dødshjelp burde gå hånd i hånd. Rart at ellers oppvakte sjeler enten er 100% for eller 100% imot...

    SvarSlett
  3. Takk for tips Synve. Jeg forsøkte i debatten på fredag å komme med noen fakta om hvordan det er i Oregon, men det er dessverre vanskelig å slippe til med de lange utredningene og mange faktaopplysninger er også tydeligvis ikke hva folk er interessert i å høre (de vil heller ha oppildnet debatt og provosere folk). I hvert fall i debatter på radio og tv. Men siden dette er en sak som er blitt et større debattema enn vi kanskje trodde, så er det ingen tvil om at vi må gjøre en bedre jobb. Har du tips til forskningsrapporter eller lignnende som burde leses, så tas dette i mot med takk!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…