Gå til hovedinnhold

Gratulerer Alexander Rybak!

Det er vanskelig å fokusere på politikk i dag. Jeg er fortsatt i lykkerus over Norges seier på lørdag, og det føles passe meningsløst å komme med noen som helst form for politisk kommentar på en dag som denne. I dag har jeg kun lest ESC-stoff i avisene, på nettet, og nå har jeg på finalen som bakgrunnsstøy til arbeidet. Jeg burde vært sint fordi Bård Vegar Solhjell nok en gang er ute og snakker mot egen politikk. Han påstår nå at flinke elever skal få ekstra utfordringer i skolen, mens han stemmer mot alle slike forslag i Stortinget. Og hvis han påstår han skal legge frem en melding om disse tingene, så bør han også si at den meldingen ikke rekker å bli behandlet i Stortinget. Jeg klarer imidlertid ikke hisse meg opp over dette. I dag vil jeg bare glede meg over å være norsk. Jeg vet det er barnslig. Jeg vet det ikke er politisk korrekt å være så nasjonalistisk og så opphengt i egen norsk fortreffelighet. Men jeg klarer ikke å la være.

Lørdagen var jeg i selskap med en gjeng med gærne FrPere (og en stakkars Høire-fyr som sikkert ble vettskremt) på Grand prix-fest, og det tok av, slik GP-fester skal gjøre. Klokken 10 dagen etterpå var det tid for å være dannet med Champagne-frokost hos min venninne Cecilie. Resten av dagen ble det bare mer og mer latter på grunn av en illsint nordlending som skulle "sparke inn trynet" på alle han så + en god venninne som fant ut hun skulle ha omvisning på Stortinget (på fransk), og som fikk det for seg at hun så Ari Behn og sa det ganske høyt. Fantastisk nasjonaldagfeiring også!

Jeg vet det pågår en lokaliseringsdebatt om hvor neste ECS skal arrangeres. Spar oss! Jeg er blitt invitert til å støtte Lillehammer på Facebook, og som god Opplandspatriot burde jeg sikkert det. Burde kanskje foreslått Valdres også, siden Hallgrim i Frikar kommer fra Valdres. Men kjære vene. Vi har én hovedstad. Og finalen skal selvfølgelig arrangeres i Oslo. Noe annet ville vært idiotisk. Så vær snille å slutte diskusjonen nå!

Kommentarer

  1. Si meg hvem du omgås og jeg skal fortelle deg hvem du er... Sørpefulle nordlendinger og "gærne frp´ere"....for en sjarmerende bukett mennesker å omgås, og det endatil på 17. mai.

    Spar oss for Frp, sier nå jeg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…