Gå til hovedinnhold

Innvandringspolitikk og kunnskap

I går kom professor Thomas Hylland Eriksen i Dagbladet med sin kunnskapstest om innvandringspolitikk, og mente at hvis du ikke hadde syv av ti rette på testen, så burde du ikke være berettiget til å diskutere innvandringspolitikk. Jeg er helt enig i at man bør ha kunnskap når man diskuterer ting, og jeg tror alle setter pris på at folk verken synser eller mener ting uten å ha empirisk grunnlag for sine standpunkter. Imidlertid syns jeg det er skummelt om slike tester skal brukes som et bevis på at folk innehar kunnskap eller mangler kunnskap - fordi detaljspørsmål ikke nødvendigvis får frem om folk forstår sammenhengene mellom ulike faktorer i samfunnet som virker sammen. Jeg skal love deg, at selv om jeg jobber med utdanningspolitikk, og mener jeg har gode kunnskaper om dette, så er det sikkert ikke vanskelig å finne ti spørsmål om et eller annet som jeg ville fått feil på. Og selv om jeg har mastergrad i geografi, så klarer du garantert å finne ti land der jeg ikke aner navnet på hovedstaden. Dette betyr ikke at jeg er en dårlig geograf og ikke kan diskutere geografiske temaer som distriktspolitikk, økonomisk politikk, lokalisering etc, men det betyr at jeg rett og slett ikke er fryktelig god på hovedsteder. Ikke en gang en professor i sosialantropologi kan alt innenfor sitt felt, og vi klarer sikkert å lage en sosialantropologitest som også Hylland Eriksen ikke klarer å få sju rette på.

Jeg tok nå denne testen jeg da. Og jeg er ikke flau over å gi dere resultatet mitt. Jeg fikk åtte rette. Jeg bommet på hvilke land de fleste innvandrere kommer fra; der jeg trodde riktig svar var Sverige. Det andre spørsmålet jeg bommet på var hvilke religion de fleste tamilere tilhørte. Også der var jeg helt blank. Men det betyr i hvert fall at jeg er flink nok til å kunne diskutere innvandringspolitikk i valgkampen - selv om jeg føler at testen kanskje ikke avslører mine reelle kunnskapshull (for kunnskapshull har vi alle).

Nå har forresten statssekretær Libe Rieber-Mohn funnet fire faktafeil i quizen. Så det betyr vel at vi ikke kan stole på den likevel. Men gøy har vi i hvert fall hatt det i mellomtiden. Og jeg er aldri redd for å ta en debatt om kunnskapsnivået til politikere. Det kunne vi sikkert alle og enhver trenge i blant. :)

Kommentarer

  1. Det skal du ikke tenke på. Du er en god politiker, etter hva jeg har lest på dine innlegg. Jeg har også ganske aktivt vært kommentarer i dine innlegg, og jeg må si det finnes folk som har ganske gode og velargumenterte poeng. Men de fleste andre kommentarerer jeg leser er bare søppel. Det er kjempetrist at folk mangler filosofisk dybde i sine argumenter. Jeg er selv matematikkstudent ved NTNU og leste for noen uker siden i underdusken at Ex.Phil blir dårlig likt av de fleste studenter. At et slikt viktig fag, ikke nødvendig med stor nytteverdi, men med en enorm egenverdi, blir likt dårlig av studenter reflekteres jo av deres innlegg rundt omkring på nettet.

    Jeg tror at Hylland Eriksens innlegg må leses mellom linjene. Hans hele poeng ligger i at folk må forstå hverandre. Så lenge de ikke gjør det, lever de i vrangforestillinger om hverandre. Det er jo åpenbart at det er stor avstand mellom innvandrere og etniske nordmenn, og begge fortjener å få kjeft for det. Men mye av grunnen til dette er ikke fremmedfrykt, jeg selv ofte skrive i mine innlegg, for fremmedfrykt er ikke selv roten. Roten til fremmedfrykt ligger i manglende gjensidig misforstålese og kunnskap. Og jeg tror det er hele poenget med hans "test"; kjenn hverandre bedre og dere vil se resultatet av at vi alle er like.

    Søte Hanne, jeg er ikke en FRPer, og grunnen til dette er nettop knyttet til FRPs innvandringspolitikk. FRP spiller på folks fremmedfrykt for å prøve å gjennomføre sitt syn. Fremmedfrykt er irrasjonell, og vil alltid være skadelig for et samfunn, spesielt et samfunn så mangfoldig som norge.

    Hva er hensikt med politikk? Det er å gjøre alle mennesker i et samfunn lykkelige. Når det nå er gitt at et samfunn består av mange mennesker, vil noen alltid havne utenfor. Noen vil alltid synes at de er blitt behandlet urettferdig. Politikernes jobb er å minimalisere dette. De skal prøve å gjøre en slik jobb at nesten alle føler seg lykkelige.

    For å få til det må man ta hensyn til individet. Man må ha individuell tilnærming til alle problemer i samfunnet. En gruppevis tilnærming vil aldri gjøre alle mennesker lykkelige. FRPs tilnærming til innvandringspolitikk, eller i det hele det som har med ikke-vestlige innvandrere å gjøre, er en gruppebasert tilnærming. Det vil aldri bære frukt.

    Løsningen må baseres på gjensidig kunnskap og større kontakt mellom etniske nordmenn og innvandrere, og det må skapes flere arenaer hvor folk med ulik bakgrunn kan møte hverandre og skape en forståelse for hverandre. ORKIS Leksehjelp er et slikt ekspempel. Så lenge det ikke eksisterer noen form for grensesnitt mellom nordmenn og innvandrere, vil det blir forbli problemer.

    Poenget til Hylland Eriksen er derfor at man må forstå hverandre før man sier noe om hverandre. Men du har rett, det skal ikke testes på den måten som han prøvde. Men som sagt, mellom linjene.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…