Gå til hovedinnhold

Integrering vs. valgfrihet

Kommer valgfriheten i konflikt med integreringshensyn? Det er ett av temaene vi skal diskutere på landsmøtet, og som blir debattema i programbehandlingen vår. I utkast til program står det en formulering som heter: "Hensynet til integrering må i enkelte tilfelles gis forrang i situasjoner der dette anses å komme i konflikt med hensynet til valgfrihet". Og noen (hvem denne "noen" er, kan dere finne ut ved å se i landsmøtepapirene) har anket denne formuleringen inn for Landsmøtet, slik at dette nok en gang skal diskuteres og voteres over...

Er det slik at valgfrihet er til hinder for integrering? Tja...jeg skal være ærlig nok å si at det kan det jo absolutt være, men spørsmålet er om det er valgfriheten som hindrer integrering, eller om det er andre forhold som virker mot integrering. Det er ofte ikke bare én årsak som fører til en gitt virkning, men det er sammensatte faktorer som virker i forhold til å skape det samfunnet vi har, og også de integreringsutfordringene vi har. Ta bosettingsmønster for eksempel. Jeg er av den bestemte oppfatning at folk skal bosette seg hvor de vil. Ja, det fører til at det blir overskudd av menn enkelte plasser, fører til at mennesker i byene er høyere utdanna enn de på bygda og det fører til at det pågår en viss form for segregering i forhold til sosial bakgrunn i byer som Oslo. Mennesker med en viss nasjonalitet bosetter seg i enkelte bydeler, og vi har "snobbene" på vestkanten og de kunstneriske hippe menneskene i bydeler som Sagene og Grünerløkka. Det er kanskje ikke optimalt for integreringen at folk får bosette seg hvor de vil, men alternativet med tvangsflytting, og at staten kontrollerer hvor mennesker skal bo hen, er så mye mye verre!

Kan fritt skolevalg være til hinder for integrering? Tja...kanskje. Det kan føre til at mennesker av en viss nasjonalitet søker seg til samme skoler, og at vi får skoler med somaliere, skoler med muslimer og skoler med nordmenn. Kanskje ikke optimalt for integreringen? Alternativet er imidlertid mye verre. Da blir det tvangsbussing av elever fra den ene bydelen til den andre for å sørge for at det er en lik blanding av elever med piano i hjemmet, elever med foreldre med lav utdanning, elever med innvandrerbakgrunn og elever med foreldre fra bygda. Slik kan vi få til en god blanding av elever i god enhetsskoletradisjon. Jeg tror imidlertid ikke dette er det som fremmer verken læring eller tilfredshet.

Jeg tror ikke det er valgfrihet som er til hinder for integreringen. Jeg tror det er mangel på krav, og jeg tror det er en for stor velferdsstat med for gode ytelser for de som kommer hit, slik at mange verken finner seg bryet med å lære seg norsk eller skaffe seg jobb. Dette gjelder imidlertid norskfødte så vel som utenlandskfødte. Hvedproblemet er likevel at vi har tatt inn for mange i landet uten helt å vite hvordan vi skal skape et samfunn i harmoni - der mennesker selvfølgelig må ha de samme rettigheter og samme muligheter, og bli stilt krav til!

Kommentarer

  1. Bra Hanne, velskrevet! Det er godt å vite at det er ekte liberalister og ikke bare ”av og til” liberalister, liberalismen er universell. ;)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Korleis få trent når du er åleine med ein 1-åring heile dagen?

Dei siste månadene har trening vore min ultimate form for åleinetid og måte å hente overskot på. Anten det har vore i form av å springe ut ein kort tur, gjere nokre øvingar med kettlebell'n på gardsplassen eller stikke på treningsrommet i Heggenes. I Oslo har eg meldt meg inn hjå Sats Elixia, og eg har funne ut at eg verkeleg elskar å vere med på gruppetrening (som eg ikkje skjønner kvifor eg ikkje gjorde før når eg hadde masse tid?), og for ikkje å prate om dampbad eller badstue etterpå. Eller ein laaang dusj!


Den veka her er eg imidlertid åleine med Sigmund i Oslo for å ha vakt på jobben. Sidan eg blir sur og lei om eg ikkje får trent og får den åleinetida, var min store bekymring for korleis dette skulle gå denne veka. Korleis får dei som har eineomsorg for ungar eigentleg trent?


Eg har barnepass inkludert i Sats-medlemskapet mitt, men eg har ikkje hatt hjarte til å plassere han der den veka her, sidan eg har vore oppteken av at dette også skal bli "Hanne og Sigmund sin dr…

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…