Gå til hovedinnhold

Integrering vs. valgfrihet

Kommer valgfriheten i konflikt med integreringshensyn? Det er ett av temaene vi skal diskutere på landsmøtet, og som blir debattema i programbehandlingen vår. I utkast til program står det en formulering som heter: "Hensynet til integrering må i enkelte tilfelles gis forrang i situasjoner der dette anses å komme i konflikt med hensynet til valgfrihet". Og noen (hvem denne "noen" er, kan dere finne ut ved å se i landsmøtepapirene) har anket denne formuleringen inn for Landsmøtet, slik at dette nok en gang skal diskuteres og voteres over...

Er det slik at valgfrihet er til hinder for integrering? Tja...jeg skal være ærlig nok å si at det kan det jo absolutt være, men spørsmålet er om det er valgfriheten som hindrer integrering, eller om det er andre forhold som virker mot integrering. Det er ofte ikke bare én årsak som fører til en gitt virkning, men det er sammensatte faktorer som virker i forhold til å skape det samfunnet vi har, og også de integreringsutfordringene vi har. Ta bosettingsmønster for eksempel. Jeg er av den bestemte oppfatning at folk skal bosette seg hvor de vil. Ja, det fører til at det blir overskudd av menn enkelte plasser, fører til at mennesker i byene er høyere utdanna enn de på bygda og det fører til at det pågår en viss form for segregering i forhold til sosial bakgrunn i byer som Oslo. Mennesker med en viss nasjonalitet bosetter seg i enkelte bydeler, og vi har "snobbene" på vestkanten og de kunstneriske hippe menneskene i bydeler som Sagene og Grünerløkka. Det er kanskje ikke optimalt for integreringen at folk får bosette seg hvor de vil, men alternativet med tvangsflytting, og at staten kontrollerer hvor mennesker skal bo hen, er så mye mye verre!

Kan fritt skolevalg være til hinder for integrering? Tja...kanskje. Det kan føre til at mennesker av en viss nasjonalitet søker seg til samme skoler, og at vi får skoler med somaliere, skoler med muslimer og skoler med nordmenn. Kanskje ikke optimalt for integreringen? Alternativet er imidlertid mye verre. Da blir det tvangsbussing av elever fra den ene bydelen til den andre for å sørge for at det er en lik blanding av elever med piano i hjemmet, elever med foreldre med lav utdanning, elever med innvandrerbakgrunn og elever med foreldre fra bygda. Slik kan vi få til en god blanding av elever i god enhetsskoletradisjon. Jeg tror imidlertid ikke dette er det som fremmer verken læring eller tilfredshet.

Jeg tror ikke det er valgfrihet som er til hinder for integreringen. Jeg tror det er mangel på krav, og jeg tror det er en for stor velferdsstat med for gode ytelser for de som kommer hit, slik at mange verken finner seg bryet med å lære seg norsk eller skaffe seg jobb. Dette gjelder imidlertid norskfødte så vel som utenlandskfødte. Hvedproblemet er likevel at vi har tatt inn for mange i landet uten helt å vite hvordan vi skal skape et samfunn i harmoni - der mennesker selvfølgelig må ha de samme rettigheter og samme muligheter, og bli stilt krav til!

Kommentarer

  1. Bra Hanne, velskrevet! Det er godt å vite at det er ekte liberalister og ikke bare ”av og til” liberalister, liberalismen er universell. ;)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vurdering av årets finale i Melodi Grand Prix

Seinare enn det brukar, men finalen i årets MGP kom likevel brått på. Fire timar på buss laurdagsformiddag gjev meg likevel tid til å trille terning. Her er poenga frå Hanne-juryen i år.

Aleksander Walmann - Talk to the hand Med fare for å virke som ei gammal sur dame, er dette slik nymotens musikk eg ikkje skjønner meg på. Dette er så flatt og så kjedeleg. Mambojambo er kanskje kult å synge for kidza, men ikkje for meg. 
Terningkast: 2 

Charla K - Stop the music Dette er fint. Faktisk kjempefint dess meir du høyrer på songen. Og det verkar så proft og så gjennomført! I MGP likar eg vanlegvis glitter og mas, men dette må då vere kveldens favoritt?
Terningkast: 5 
Alejandro Fuentes - Tengo Otra Eg digger jo latino og denne songen er ein sang som hadde vore på spelelista mi når eg jogger, men utan at eg ville gjeve songen så mykje oppmerksemd. Det er halvpent, men ikkje så mykje meir enn det. 
Terningkast: 3
Ida Maria - Scandilove Hurra! Endeleg ein song som får meg i godt humør. Ved fy…

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv.

Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten.

Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgo…

Språkdebatten var ikkje død

Tidlegare i denne veka var eg deltakar i "Valdresdebattane". Spørsmål vi skulle diskutere var mellom anna: Er det plass til to likestilte språk i Noreg i dag? Eller kostar det for mykje? Er det eit problem at 75 % av ungdommane i Valdres skiftar språk? Og kven har i så fall ansvaret?

Eg var deltakar i debatten saman med mellom anna språkforskar Arne Torp (han frå Joker-reklamene), kommentator Erling Lægreid, Elisabeth Aspaker frå Høgre og ordførar i Vang, Vidar Eltun.

Eg har alltid vore glad i nynorsk, men eg har ikkje alltid vore nynorskbrukar. Eg var også ein av dei som byta målform frå nynorsk til bokmål då eg var elev på vidaregåande skule i Valdres.

Det kan verke lettare å skrive bokmål enn nynorsk. I alle fall når du er ein halvlat 15-åring. Stort sett alt eg las var bokmål, og når du tenkjer etter kva for målform ein møter mest av rundt seg i samfunnet, kan vi ikkje seie at bokmål og nynorsk er likestilt. Når eg i tillegg opplevde at bokmålsstilane eg fekk attende frå …