Gå til hovedinnhold

Landsmøtet er i gang (for første gang ledet av en leder)!

Nå er Siv Jensen blitt partileder (mot to stemmer). FrP-sangen er blitt fremført. Og nå er vi i gang med hennes Landsmøtetale. Jeg har store forventinger, og regner med at hun innfrir.

Siv Jensen skal snakke om kvinner, og ikke Jens, kan VG rapportere om.

Jeg skal nå rapportere direkte om hva Siv Jensen faktisk snakker om.

Siv er nå på scenen. Stående applaus!

I dag er det 115 dager igjen til valget, åpner Siv med. Aldri har dette partiet vært mer forberedt på å ta regjeringsansvar! Vi skal ta ansvar! Vi har ambisjoner om å fornye Norge!

Politikk handler om mennesker, sier Siv. Politikk handler om mennesker som hver dag, gjennom sine handlinger, gjør en forskjell. Dette er de ekte heltene. Nå skal dere få møte noen av Siv Jensens heltinner.

Først nevner hun sin oldemor, Betzy Kjelsberg. Hun brukte hele sitt liv på å kjempe for kvinners rettigheter. Hennes fremste hjertesak var lik lønn for likt arbeid. Hun begynte med dette for over hundre år siden, og debatten er her fortsatt. Fordi politikerne nekter å gjøre noe med det. FrP vil gi økt lønn i kvinnedominerte yrker. Vi kan vedta det NÅ, og sørge for at Betzys hundre år gamle kamp endelig blir avsluttet!

Hun nevner så en somalsk kvinne, som ble tvangsgiftet bort i en alder av 23 år. Hun valgte å flykte. Den venstreorienterte eliten i Norge har valgt å lukke øynene for tortur og overgrep, tvangsekteskap og retten til ytringsfrihet. Dette er vår viktigste kvinnekamp, og det er FrP og andre frihetselskende mennesker i verden som tar denne kampen. Så snakker hun om tiltak for å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Vi er på lag med disse kvinnene!

Så trekker hun frem Gunvor fra Lillestrøm. Hun er pensjonist som ikke har opptjent en stor pensjon, fordi hun var hjemmeværende da barna voks opp. Hun tok et verdivalg! Hun og ektemannen har også engasjert seg i frivillig arbeid. Dette er mennesker som har spinket og spart hele livet. Hun har utbetalt åtte tusen kroner i pensjon. De blir avkortet i pensjon fordi de er gift. Det er intet annet enn statlig tjuveri, sier Siv. FrP vil fjerne dette tjuveriet!

(Her datt nettet mitt ut, og jeg fikk ikke omtalt politikvinnen eller trailersjåføren, og justispolitikk og samferdselspolitikk. Forøvrig heller ikke moren med en sønn i Afghanistan. Ei heller kvinnen som startet privat omsorgsinstitusjon i Trondheim).

Vi møter så en gründer. Som innredet kjøkken i kjelleren for å drive catering samtidig som hun kunne oppdra sine fem barn. Siv har opprettet en egen side på facebook der alle gründere som irriterer seg over noe, kan sende dette inn, slik at FrP kan gjøre noe med det etter 14.september. Vi må jobbe for at alle med en god idé skal tørre å realisere dem (i disse nedgangstider). Vi skal premiere dem som tør. Hylle dem som skaper! Da må vi hjelpe dem med å fjerne unødvendige hindringer og byråkrati. Det er i disse tider vi skal så for å høste.

Så møter vi Jorunn fra Nordland. Hun er alenemor til to barn. Selv tar hun utdanning som sykepleier samtidig som hun er i full jobb som hjelpepleier. Hun er en helt! Hun er også opptatt ev god skolegang for sine barn.

Så går vi tilbake til Betzy. På hennes tid hadde ikke kvinner rett på videregående skole. Hun gikk sammen med fem venninner og engasjerte en lærer. Dette gjorde de fordi det offentlige sviktet. I dag diskuterer vi fortsatt om det skal være lov med private alternativer til den offentlige skole. Det er ikke et problem at private vil tilby alternativer til den offentlige skolen. Problemet er at den offentlige skolen er for dårlig! Siv mener skolen skal lære opp elevene til å møte den virkelige verden. Den virkelig verden består av både oppturer og nedturer.

FrP snakker med mennesker, og ikke til dem. Vi tar folks hverdagsproblemer på alvor, og vil gjøre noe med dem! Vi tror på konkurranse fordi det gjør oss bedre. FrP vil fornye Norge. Vi vil løse de uløste oppgavene skritt for skritt! Derfor skal FrP i regjering!

Nå er det velgernes tur til å bestemme. Nå skal de bestemme hvilke politikk de vil ha de fire neste årene. Vi har respekt for demokratiet. Vi har respekt for velgernes dom. Men FrPs velgere skal vite følgende: FrP i regjering vil fornye Norge. FrP samarbeider gjerne med andre! FrP støtter ikke en regjering vi selv ikke er en del av! FrP avviser ikke andre partiers politikk i det offentlige rom fordi vi vil forhandle.

Vi skal ikke i regjering for taburettenes skyld. Vi skal i regjering for å gjennomføre vår politikk. Slik at vi får hjulpet alle disse hverdagsheltene.

(Det var en kort gjenfortelling av Sivs tale.) Her er hva VG skriver om talen.

Kommentarer

  1. Bare blogger du eller er du å finne også andre steder som f.eks. Twitter?

    SvarSlett
  2. Merket meg at T. Søviknes (Os) ble rørt til tårer av lederens årsmøtetale.
    Han stod vel i gjeld fra den gang hun måtte ut å "kamuflere" Frp's praktiske kvinnepolitikk??

    SvarSlett
  3. Pr. i dag vil en aleneforeldre få bedre goder vedr. å velge å ta utdanning, fremfor ektepar med felles bar/flere barn. Dette fordi en som gift blir målt opp mot ektemakes inntekt vedr. søknad på lån og stipend. Dette er en ordning som ikke skaper likestilling! En bør gå inn for en ordning der ektefelles inntekt ikke er avgjørende for lån/stipend ordningen! Uansett bør en heller premiere de som faktisk velger å holde i lag framfor dagens massive velferdsordning for å skille lag!

    SvarSlett
  4. Det norske samfunnet og dets videre utvikling trenger foreldre som lager barn! De yrkesaktive foreldre som holder i lag, bør etter hvert premieres! Pr. i dag er det mer "lønnsomt" å få tre barn med tre forskjellige fedre enn å ha tre felles barn! Gi gifte foreldre tilbake fradrag på skatt for hvert felles barn de har! (i tillegg til fradrag for dokumentert pass og stell av barn!)

    SvarSlett
  5. Jeg er ikke på twitter enda, men får nesten vurdere å følge med i utviklingen etter hvert jeg også. Fram til nå så har facebook og blogg tatt nok tid!

    Jeg er helt enig i at ektefelles inntekt ikke bør påvirke egen mulighet til å få stipend og lån. Man skal ikke bli straffet for å gifte seg. I tillegg vil vi i FrP ha ektefelledelt beskatning, som gjør at ektepar vil betale mindre i skatt enn de gjør i dag.

    Fradrag for felles barn er noe FrP ikke tidligere har vurdert (så vidt jeg veit), men jeg tror nok ektefelledelt beskatning blir mer rettferdig enn en ordning med fradrag for felles barn.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…