Gå til hovedinnhold

Prinsipper ved Per-Arne!

2.nestformann og ordfører i Tønsberg, Per Arne Olsen, innleder om forslag til prinsipprogram. Per-Arne er forsåvidt også en av tre æresmedlemmer i FpU.

FrP kjemper for enkeltmenneskets rett til et fritt og trygt liv. FrPs prinsipprogram handler ikke bare om ideologi, men også om moral og etikk. FrP anstrenger seg for å gjøre livet enklest mulig for folk flest.

Så går Per-Arne inn på telemonopol, og kampen for å liberalisere telesektoren. FrP var først ute med å foreslå å avvikle monopolet, og innføre konkurranse innenfor telesektoren. De andre partiene så på dette som et uansvarlig forslag: skulle markedet virkelig få styre dette her, sa de andre partiene. Lars Sponheim sa følgende: "Televerkets drift er innenfor det jeg vil kalle et naturlig monopol". Vil noen seg tilbake til det systemet med telemonopol, spør Per-Arne retorisk.

Så går han inn på radio. En kar fra Vestfold, med radiotryne, ønsket å starte egen radiokanal, forteller han. Det var ikke lett. Så går Per-Arne inn på historien til NRK, og at staten under NRK-monopolet, gikk så langt som å beslaglegge parabolantenner. I 1974 fremmet Anders Lange forslag om å oppheve kringkastingsmonopolet. Så sent som i 1986 var de andre partiene mot andre kanaler enn statskanalen. Vil noen seg tilbake til det systemet med kringkastningsmonopolet, spør Per-Arne.

Så går Per-Arne inn på åpningstider. FrP mener det er helt meningsløst å regulere åpningstidene. Så forteller Per-Arne om folkeaksjonen for melk og brød. Åpningstidsloven ble revidert i 1998, og da oppstod den ulogiske oppfinnelsen Brustad-bua. Og det er dessverre ikke det eneste vi kommer til å huske denne damen for, sier unge Olsen. Brustad-bua lever ennå; helt frem til høsten!

FrP har vært i førersetet i kampen for friheten siden 1973. Vi har kjempet for deregulering og mer konkurranse siden starten. Så går Per-Arne over på at kampen for frihet også henger sammen med globaliseringen, og at vi nå må jobbe for mer liberalisering i verden for å dra flere mennesker ut av fattigdom. Fremgang og velstand skapes på grunnlag av kapitalismen. Dette skaper velstand, og velstand skaper lykke!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…