Gå til hovedinnhold

Prinsipper ved Per-Arne!

2.nestformann og ordfører i Tønsberg, Per Arne Olsen, innleder om forslag til prinsipprogram. Per-Arne er forsåvidt også en av tre æresmedlemmer i FpU.

FrP kjemper for enkeltmenneskets rett til et fritt og trygt liv. FrPs prinsipprogram handler ikke bare om ideologi, men også om moral og etikk. FrP anstrenger seg for å gjøre livet enklest mulig for folk flest.

Så går Per-Arne inn på telemonopol, og kampen for å liberalisere telesektoren. FrP var først ute med å foreslå å avvikle monopolet, og innføre konkurranse innenfor telesektoren. De andre partiene så på dette som et uansvarlig forslag: skulle markedet virkelig få styre dette her, sa de andre partiene. Lars Sponheim sa følgende: "Televerkets drift er innenfor det jeg vil kalle et naturlig monopol". Vil noen seg tilbake til det systemet med telemonopol, spør Per-Arne retorisk.

Så går han inn på radio. En kar fra Vestfold, med radiotryne, ønsket å starte egen radiokanal, forteller han. Det var ikke lett. Så går Per-Arne inn på historien til NRK, og at staten under NRK-monopolet, gikk så langt som å beslaglegge parabolantenner. I 1974 fremmet Anders Lange forslag om å oppheve kringkastingsmonopolet. Så sent som i 1986 var de andre partiene mot andre kanaler enn statskanalen. Vil noen seg tilbake til det systemet med kringkastningsmonopolet, spør Per-Arne.

Så går Per-Arne inn på åpningstider. FrP mener det er helt meningsløst å regulere åpningstidene. Så forteller Per-Arne om folkeaksjonen for melk og brød. Åpningstidsloven ble revidert i 1998, og da oppstod den ulogiske oppfinnelsen Brustad-bua. Og det er dessverre ikke det eneste vi kommer til å huske denne damen for, sier unge Olsen. Brustad-bua lever ennå; helt frem til høsten!

FrP har vært i førersetet i kampen for friheten siden 1973. Vi har kjempet for deregulering og mer konkurranse siden starten. Så går Per-Arne over på at kampen for frihet også henger sammen med globaliseringen, og at vi nå må jobbe for mer liberalisering i verden for å dra flere mennesker ut av fattigdom. Fremgang og velstand skapes på grunnlag av kapitalismen. Dette skaper velstand, og velstand skaper lykke!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…