Gå til hovedinnhold

Programdebatten i gang med PeSa-show!

Nå er Per Sandberg på talerstolen for å innlede til debatt om prinsipprogram og handlingsprogram. Han har vært leder av programkomiteen, og er som kjent også 1.nestleder(!) i FrP. Han snakker først om den lange prosessen som har vært i forhold til å lage dette programmet. Fire høringer i partiet, og to åpne høringer der alle kunne ha innsyn. Organisasjoner har kunnet komme med innspill, og det har vært åpne høringer i partiet. Flere tusen forslag har kommet, og de aller fleste føler eierskap til det dokumentet vi skal behandle i dag. Kanskje er det derfor vi ikke har de store dissensene i dag - fordi alt er såpass godt forankret, sier Pesa.

Dette programmet er en frihetsreform, sier Per Sandberg. Alle har vi følt at vår frihet er blitt litt berøvet sier Per. Hvis vi mister mye av friheten, vil det bety at vi også mister evnen til å ta ansvar. Dette vil føre til at vi skyver ansvaret over på de som styrer, sier PeSa. Derfor kan ikke sosialistene få lov til å styre mer.

Tråden i programmet vårt er at vi skal ha mindre stat og mindre byråkrati. Vi skal ha mindre styring. Vi skal skape et køfritt Norge. Så snakker Per om alle områder det er kø på i dag (som det offentlige selvfølgelig styrer med). "Det er køene som skaper at individet må gå å be om almisser", sier Per. Dette er drømmesamfunnet for sosialistene.

Så snakker Pesa om kulturpolitikk. Dette snakker han bra om! Så går han over til vår helsepolitikk. Så snakker han om vår eldreomsorgspolitikk, før han går over til skolepolitikk. Også her snakker han om frihet. Spør hva som er så farlig ved at elever og foreldre får ta et fritt valg.

Så går vi over til Per sitt favorittema. Byråkrati, kommunesektor og forvaltning. Her er Pesa tøff. Han er virkelig opptatt av dette, og er virkelig innstilt på å redusere i forhold til alle mulige tullete organer som finnes i dette landet med 4,7 millioner mennesker. Er det noen som kan gjøre noe med dette, så er det PeSA, og er det noen som faktisk kan få gjort noe med kommunestrukturen, så er det han. Vi trenger en reform, sier han.

"Det programmet som ligger her i dag, er et budskap til Små og mellomstore bedrifter om at de skal bli tatt på alvor for første gang på lang lang tid". Vi skal forenkle for bedriftene. SMB blir kvalt av skjemaer, rapportering og så videre og så videre. Her ligger det en SMB-reform som gjør de i stand til å klare seg!

Så er han virkelig i gang; Veier!! Dette kan Per. Kun fem prosent av stameveiene våre har akseptabel standard i forhold til de standardene politikerne selv har satt. Så sier det andre partiene at de skal ha et historisk løft for veiene, men alt er jo hisorisk hvis man bare legger på ei krone, sier Per. Vi har som ambisjon at vi i løpet av de ti neste årene skal ha det mest effektive, miljøvennlige og sikre veinettet i verden. Hva gjør så politikerne når de ikke klarer mer: Jo de tar ca 17 000 km med vei, og gir de til fylkeskommunene, fordi de ikke orker mer fordi veiene er så dårlig! Jeg og de andre i transportkomiteen er ofte blitt kalt for asfalt-cowboyer - fordi alt vi snakker om er vei, sier PeSa. Men vi vil også bygge tog der det er grunnlag og passasjerer. Så gjør han det klinkende klart; det blir ikke snakk om å bygge lyntog i vår historie (hvis det da ikke er en privat investor med alt for mange penger som vil gjøre det; da skal vi legge til rette for at han skal få bygge).

Så går han over til innvandrings- og integreringspolitikk. Også dette kan Per Sandberg. Så går han over til kriminalitetspolitikk og politi.

Så går han over til klimapolitikk, som er et av de områdene hvor vi er blitt mest kritisert. Han går inn på de andre partiene som har konkurranse i hvem som skal kutte mest, men der faktisk ingen klarer å gjennomføre tiltak for å redusere utslippene. Vi skal ikke være med på en prosentkonkurranse i Stortinget om hvem som skal kutte mest.

Så sier PesA: Ikke la dere dempe av noe i denne debatten. Få det ut! Vi skal ha en skikkelig debatt nå. Vi har politikken og ressursene som er nødvendig for å gå inn i regjering. Det eneste vi mangler nå, er å vedta et dokument. Og det skal vi vedta her i dag. PeSa er ferdig! Faaantastisk. FpU digger deg!

Vi i FpU skal kjempe for retten til å bestemme over eget liv.

Kommentarer

  1. "Så gjør han det klinkende klart; det blir ikke snakk om å bygge lyntog i vår historie"

    Er dette bare Per Sandberg sin mening eller FrP sitt standpunkt?

    SvarSlett
  2. FrP mener man ikke skal bruke offentlige skattekroner på å bygge lyntog, men heller prioritere vei og jernbane. Om private har lyst til å bygge høyhastighetsbane, så vil vi hjelpe de med dette, og gjøre alt i vår makt at de skal få lov til dette. Vi er bare i mot at det offentlige skal prioritere dette, og det er offisiell FrP-politikk!

    SvarSlett
  3. Ut ifra dette kan man vel trekke den konklusjonen at FrP heller ikke er interessert i noen form for OPS-finansiering av høyhastighetsbane.

    FrP mister herved min stemme ved valget til høsten.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…