Gå til hovedinnhold

Prøvekjøring av el-bil

Det mest spennende som har skjedd i dag er vel at jeg har prøvekjørt el-bil. Har vært på et energi- og klimaseminar for ungdomspolitikere med Energibedriftenes landsforening. De tok oss med til Statnett sitt hovedkvarter. Der fikk vi blant annet se inne på rommet der strømnettet i hele Norge blir overvåket. Masse skjermer, og jeg følte at jeg var inne i en scene fra 24. Ventet bare på at noen skulle hacke seg inn i systemene, og sette hele strømnettet ut av system. Hovedoppgaven til de som sitter inne på det rommet og ser på alle skjermene (som jeg ikke skjønte mye av), er å få systemet til å komme i likevekt slik at det produseres like mye som forbrukes. Høres komplisert ut spør du meg...

Det dukket også opp el-biler etter hvert. Jeg har aldri kjørt el-bil før, så det syns jeg faktisk var det kuleste. Jeg har lært at en liten el-bil koster ca 100 tusen, kan kjøre 8 mil før den må lades opp igjen og at ladetiden er ca fire timer. Trolig ikke noe som funker veldig bra hvis jeg skal bruke den frem og tilbake til Valdres, eller i valgkampen, men skjønner at folk som bor i Oslo vil ha en sånn. De er jo så søte. Lurer på om jeg kan få den i rosa..?

Ellers må jeg innrømme at energi og strøm er noe av det jeg kan dårligst av alle politiske felt. Så dette var nyttig. Tror jeg må få besøkt noen kraftverk i Oppland, eller andre som styrer med energi, før valget slik at jeg lærer enda litt mer. For det er faktisk ganske interessant...men fryktelig komplisert for en enkel sjel fra Valdres!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…