Gå til hovedinnhold

Regjeringen bryter egen likestillingslov

Ikke det at jeg er en stor tilhenger av kjønnskvotering, men jeg syns faktisk det er en smule latterlig at en ny rapport nå viser at regjeringen bryter sine egne krav om kjønnskvotering i stor stil i egne departementer. Det mest morsomme med hele saken er at mens det finnes sanksjonsmuligheter mot private bedrifter som ikke oppfyller de idiotiske kravene om kjønnskvotering, så finnes ikke tilsvarende muligheter mot regjeringens egne organer. Det er vel kanskje hva jeg vil kalle forskjellsbehandling i stor stil, men hele kjønnskvoteringsreglementet er jo grunnleggende forskjellsbehandling, så det er jo noe regjeringen har erfaring med.

Dette er ganske likt mine egne erfaringer med de rødgrønne partiene i egen kommune. Det finnes ikke mennesker og partier som er mindre villig til å være med på å oppfylle kravene om kjønnsmessig lik fordeling i kommunale utvalg, enn Arbeiderpartiet. De er nok for slike regler for private bedrifter, men når det kommer til seg selv, så vil de ha de samme gamle mennene med partiboka i orden inn i de ulike utvalgene. Og da er det andre partier som må steppe inn for å oppfylle loven.

Gjør en tjeneste for likestillingen, og fjern disse dumme bestemmelsene i loven med en gang. Skal imidlertid regjeringen absolutt ha disse bestemmelsene, så får de i så fall være kvinne nok til å oppfylle de.

Kommentarer

  1. Politikere på Stortinget er jo den nye adelen. De kan gjøre hva de vil uten at det for følger. Dette er jo bevist gang på gang. Har vel sjelden hørt om noen som faktisk HAR fått følger.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…