Gå til hovedinnhold

Sametingsprogrammet legges frem!

Vi skal stille lister til Sametinget, selv om vi ønsker å legge det ned. Da må vi også ha et Sametingsprogram, og det legges frem nå. Først innslag med joik, intervjuer fra Finnmark og med Per Sandberg i Karasjok om hvorfor vi vil legge ned Sametinget.

Kommentarer

  1. Hvilke andre internasjonale konvensjoner enn de som regulerer urfolks rettigheter, har FrP til hensikt å bryte?

    Hvilke erfaringer har man gjort andre steder i verden med å tukte minoritetsgrupper som har fått storsamfunnet ubedt inn på eget territorium, og ser FrP noen utfordringer i så måte? Ja, dere er vel politikere som tenker fremover og tenker på konsekvenser?

    Med vennlig hilsen Trond G

    SvarSlett
  2. Dette er kjempebra, bare tull at samene skal ha eget ting. Håper FrP lykkes:)

    SvarSlett
  3. Det er bra. Jeg ønsker dere lykke til. Problemet er at det er mange samer slik som meg selv som aldri meldte oss inn i manntallet da vi er prinsipiellt i mot sametinget, så deres viktigste velgere kan ikke hjelpe dere.

    SvarSlett
  4. Jeg kommer definitivt å stemme på FrP ved neste storingsvalg, av den ene grunn at sametinget skal og bør legges ned. Vi vanlige samer får uansett ikke noen særlig stor nytte av dette organet og dets unødvendige pengeforbruk. Jeg tror at ved å få FrP inn i sametingen vil, om ikke slutten, være starten på slutten.

    Hilsen Kautoværing

    SvarSlett
  5. Jeg mente selvfølgelig ved neste sametingsvalg;) Lett å glemme sånt når man ikke akkurat stormer inn i valgurnene ved sametingsvalg

    SvarSlett
  6. Den Norske stat har gjort en urett med å opprette "sametinget".
    Hilsen finnmarking.

    SvarSlett
  7. Er ikke samene Nordmenn? Joda, når det er noen goder å hente!
    Samene har på lik linje med oss normale nordmenn alle muligheter til utdannelse, utvikling av kunst og kultur. Hvorfor trenger de da eget Storting?
    Her i vårt eget land kan vi nå trekke direkte linjer til det gamle Sør Afrika, Aparteidstyre!
    Det er ikke en trussel om hva som kan skje, men faktisk noe som allerede er her!
    Det er et mindretall som har all makt i våre nordligste fylker. Her bor ca 300000 mennesker, av disse er det ca 25000 samer! 10% av befolkningen bestemmer over det store flertall!
    Her kan ikke veier, hus, hytter bygges uten godkjenning fra samene (SELV OM DET ER DIN PRIVATE TOMT!!!), nå er de på tur å få godkjent sitt nye forslag, som fratar ALLE andre enn samene rett til jakt og fiske i hele Troms og Finnmark!
    Hvordan kan politikere sørpå sitte å forsvare dette? ILO Konvensjonen som de er så flinke å henvise til er for å sikre urbefolkning lik behandling som resten av befolkninga, som er vel og bra, men denne er missbrukt og oppbrukt her oppe!

    Stem Frp ved stortingsvalget, eller høyre ved samteingsvalget (gjleder kun de som er født i Finnmark, for ingen andre har mulighet å melde seg inn i det "demokratiske" samemantallet!!! som seg hør og bør i vårt demokratiske land)så vi kan få stoppet galskapen.

    Mvh

    Geir K.
    Porsanger

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…