Gå til hovedinnhold

Semifinale på bursdagen min!

Så skal heldigvis neste års ESC arrangeres i Oslo-området. Det var den beste bursdagsgaven jeg kunne få!! Og den andre semifinalen skal arrangeres på bursdagen min, 27.mai, nøyaktig ett år fra og med nå. Jeg gleeeeder meg!

Forøvrig så er det ikke spesielt kult å fylle 28 år. Punktet for når jeg ikke kan kalle meg ung og lovende lenger, begynner å nærme seg. Men forøvrig så blir livet bare bedre og bedre med alderen. Og til neste år skal jeg feire min 29-årsdag med semifinale i ESC!

Jeg ble selvfølgelig syk etter landsmøtet. Helt utmattet og tappet for krefter, og det er grunnen til at det har vært litt dårlig med oppdateringer de siste dagene, og at jeg ikke har fått oppsummert etter landsmøtet. Ekstremt dårlig tidspunkt å bli syk på siden det er mye å gjøre på jobb, og jeg har eksamen i morgen. Eksamen skal være i samfunnsfagdidaktikk, som en del i min plan om å få lektorkompetanse, og som andre eksamen i min Praktisk-Pedagogiske utdanning. Men heldigvis er fagdidaktikk tusen ganger mer spennende enn den virkelighetsfjerne pedagogikken vi må gjennom.

Det mest kontroversielle vedtaket som ble gjort etter landsmøtet. var tydeligvis vedtaket om Aktiv Dødshjelp. Jeg har både vært på NRK distrikssendinger om saken, samt petre. Og jeg klarte jammen å få førstesiden i Oppland Arbeiderblad på saken. Så saken engasjerer, og jeg syns det er knall at vi klarer å skape debatt om dette. For det trengs! Jeg skal skrive mer om dette senere, og også forsøke å svare på noe av kritikken vi blir møtt med (og argumentene mot standpunktet vårt), samt avkrefte noen myter om aktiv dødshjelp. Det skal jeg gjøre senere. Nå må jeg lese til eksamen!

Kommer forresten meningsmåling i Oppland, i GD på lørdag. Jeg er sååå spent! Var og tok bilder til saken i går, men har ikke anelse om resultatet! Blir spennende å se om vedtaket om aktiv dødshjelp har gitt utslag (selv om jeg tviler).

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…