Gå til hovedinnhold

Semifinale på bursdagen min!

Så skal heldigvis neste års ESC arrangeres i Oslo-området. Det var den beste bursdagsgaven jeg kunne få!! Og den andre semifinalen skal arrangeres på bursdagen min, 27.mai, nøyaktig ett år fra og med nå. Jeg gleeeeder meg!

Forøvrig så er det ikke spesielt kult å fylle 28 år. Punktet for når jeg ikke kan kalle meg ung og lovende lenger, begynner å nærme seg. Men forøvrig så blir livet bare bedre og bedre med alderen. Og til neste år skal jeg feire min 29-årsdag med semifinale i ESC!

Jeg ble selvfølgelig syk etter landsmøtet. Helt utmattet og tappet for krefter, og det er grunnen til at det har vært litt dårlig med oppdateringer de siste dagene, og at jeg ikke har fått oppsummert etter landsmøtet. Ekstremt dårlig tidspunkt å bli syk på siden det er mye å gjøre på jobb, og jeg har eksamen i morgen. Eksamen skal være i samfunnsfagdidaktikk, som en del i min plan om å få lektorkompetanse, og som andre eksamen i min Praktisk-Pedagogiske utdanning. Men heldigvis er fagdidaktikk tusen ganger mer spennende enn den virkelighetsfjerne pedagogikken vi må gjennom.

Det mest kontroversielle vedtaket som ble gjort etter landsmøtet. var tydeligvis vedtaket om Aktiv Dødshjelp. Jeg har både vært på NRK distrikssendinger om saken, samt petre. Og jeg klarte jammen å få førstesiden i Oppland Arbeiderblad på saken. Så saken engasjerer, og jeg syns det er knall at vi klarer å skape debatt om dette. For det trengs! Jeg skal skrive mer om dette senere, og også forsøke å svare på noe av kritikken vi blir møtt med (og argumentene mot standpunktet vårt), samt avkrefte noen myter om aktiv dødshjelp. Det skal jeg gjøre senere. Nå må jeg lese til eksamen!

Kommer forresten meningsmåling i Oppland, i GD på lørdag. Jeg er sååå spent! Var og tok bilder til saken i går, men har ikke anelse om resultatet! Blir spennende å se om vedtaket om aktiv dødshjelp har gitt utslag (selv om jeg tviler).

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…