Gå til hovedinnhold

Sirkuset starter for alvor i kveld!

Okey..jeg skal innrømme det. Denne uka her er det andre ting som opptar meg enn politikk. Som ihuga Eurovision Song Contest-tilhenger, så har jeg sett frem til denne uka leeenge. Semifinale 1 i kveld, seminfinale 2 på torsdag, og selve finalen på lørdag. Grand Prix annen hver dag slår bare all annen moro!

Jeg skal komme tilbake til en vudering av alle låtene etter hvert (og ja, jeg er virkelig stor fan og har hørt gjennom ALLE låtene flere ganger), så får det heller bli slik at denne uka brukes til å skrive om Grand Prix (det kommer ikke til å gjenta seg frem til 14.september, så ha meg unnskyldt). Det er jo politikk det også (liker jeg i hvert fall å unnskylde meg med), og når jeg ikke er EU-tilhenger, så kan jeg i hvert fall være ESC-tilhenger. Det blir det nærmeste jeg kommer å være eurofil. For dette er show!! Og som vanlig er vi helt sikre på at Norge kommer til å vinne, og ikke minst er vi fra oss av begeistring når selveste Oprah skal vise den norske låten i land of the free. Og ja, jeg tror faktisk på Alexander, men det skremmer meg litt. For de gangene jeg ikke har trodd på Norge har det gått bra (Maria i fjor, og Jostein med I`m not afraid to move on), og motsatt har det gått ad undas når jeg har hatt tro på Norge. Men Alexander er tross alt noe for seg selv, og nå viser han også at andresingelen er bra.

Skal forsøke å skrive om politikk også etter hvert, men klarer ikke helt å fokusere på andre ting nå (konsentrasjonen på jobb er det så som så med). I går var jeg forøvrig deltaker på I Kveld på NRK2. Det hyggeligste med å være med i slike debattprogrammer er ikke selve debatten (jeg hater det fortsatt - i motsetning til mange av mine kollegaer, så elsker jeg ikke å være på tv, og blir pinlig berørt av å høre egen stemme), men alle de hyggelige menneskene man møter. Tom Sterri er en fryktelig hyggelig mann, og som stor Hotel Cæsar-tilhenger er det selvfølgelig hyggelig å møte HC-aktører. Hadde tenkt til å spørre om han kunne fikse meg en gjesteopptreden, men turte ikke.. I tillegg var en kriminolog i studio, og en katolsk dame som diskuterte Engler og Demoner. Dette er mennesker med en helt annen hverdag enn min, og jeg syns det er uhyre spennende å høre om hva andre driver med (siden mitt eget liv er noe snevert). Selve debatten gikk sånn så som så (og vi diskuterte forresten fagforeninger), og dere kan se det her.

Kommentarer

  1. Du var en verdig representant på i Kveld! Ingen grunn til å være pinlig berørt av din kvinnelige røst! Stå på Hanne! :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…