Gå til hovedinnhold

Sirkuset starter for alvor i kveld!

Okey..jeg skal innrømme det. Denne uka her er det andre ting som opptar meg enn politikk. Som ihuga Eurovision Song Contest-tilhenger, så har jeg sett frem til denne uka leeenge. Semifinale 1 i kveld, seminfinale 2 på torsdag, og selve finalen på lørdag. Grand Prix annen hver dag slår bare all annen moro!

Jeg skal komme tilbake til en vudering av alle låtene etter hvert (og ja, jeg er virkelig stor fan og har hørt gjennom ALLE låtene flere ganger), så får det heller bli slik at denne uka brukes til å skrive om Grand Prix (det kommer ikke til å gjenta seg frem til 14.september, så ha meg unnskyldt). Det er jo politikk det også (liker jeg i hvert fall å unnskylde meg med), og når jeg ikke er EU-tilhenger, så kan jeg i hvert fall være ESC-tilhenger. Det blir det nærmeste jeg kommer å være eurofil. For dette er show!! Og som vanlig er vi helt sikre på at Norge kommer til å vinne, og ikke minst er vi fra oss av begeistring når selveste Oprah skal vise den norske låten i land of the free. Og ja, jeg tror faktisk på Alexander, men det skremmer meg litt. For de gangene jeg ikke har trodd på Norge har det gått bra (Maria i fjor, og Jostein med I`m not afraid to move on), og motsatt har det gått ad undas når jeg har hatt tro på Norge. Men Alexander er tross alt noe for seg selv, og nå viser han også at andresingelen er bra.

Skal forsøke å skrive om politikk også etter hvert, men klarer ikke helt å fokusere på andre ting nå (konsentrasjonen på jobb er det så som så med). I går var jeg forøvrig deltaker på I Kveld på NRK2. Det hyggeligste med å være med i slike debattprogrammer er ikke selve debatten (jeg hater det fortsatt - i motsetning til mange av mine kollegaer, så elsker jeg ikke å være på tv, og blir pinlig berørt av å høre egen stemme), men alle de hyggelige menneskene man møter. Tom Sterri er en fryktelig hyggelig mann, og som stor Hotel Cæsar-tilhenger er det selvfølgelig hyggelig å møte HC-aktører. Hadde tenkt til å spørre om han kunne fikse meg en gjesteopptreden, men turte ikke.. I tillegg var en kriminolog i studio, og en katolsk dame som diskuterte Engler og Demoner. Dette er mennesker med en helt annen hverdag enn min, og jeg syns det er uhyre spennende å høre om hva andre driver med (siden mitt eget liv er noe snevert). Selve debatten gikk sånn så som så (og vi diskuterte forresten fagforeninger), og dere kan se det her.

Kommentarer

  1. Du var en verdig representant på i Kveld! Ingen grunn til å være pinlig berørt av din kvinnelige røst! Stå på Hanne! :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…