Gå til hovedinnhold

Snart Landsmøte..

..og ingenting er som vanlig klart. Ikke vet jeg hva jeg skal fokusere på i programdebatten, og ikke har jeg avklart vinkling. Det jeg imidlertid vet, er at det blir noen spennende debatter på lørdagen, og at vi faktisk skal diskutere politikk hele dagen! Og ikke bare sånne tulledebatter der alle skal opp på talerstolen for å vise hvor flinke de er, og bare si sånne ting som alle er enig i, slik at vi blir sitert i avisa. NEI; vi skal virkelig diskutere ting som betyr noe!! Jeg gleder meg!

I prinsipprogrammet og handlingsprogrammet så går de viktigste diskusjonstemaene på avveningen mellom personlig frihet og storsamfunnets interesser. Det går også på hvem vi mener er de best egnede til å ta avgjørelser på vegne av ditt liv. Er det du som er best egnet til å ta slike avgjørelser for deg, eller er det meg som politiker? Jeg mener bestemt at du skal være sjefen i ditt eget liv, og at jeg skal holde meg langt unna å bestemme over andre mennesker liv, kropp, tanker eller meninger. Dette skal i hvert fall jeg kjempe for på landsmøtet! Og jeg skal kjempe for at FrP blir litt mer liberalistisk. Så får vi se...

Jeg vil fortløpende frem til landsmøtet legge ut noen ord om hva som blir de viktigste diskusjonstemaene på FrPs landsmøte til helgen. Jeg har fått den store ære av å være delegasjonsleder for FpU - og det forplikter! Å holde styr på en gjeng smågutter som alle har et stort markeringsbehov, er ikke lett. Jeg har lurt på om jeg skal ta all taletiden selv. Da gjør jeg meg i så fall mektig upopulær hos resten av sentralstyret i FpU, men det hadde vært veeeldig gøy!

Kommentarer

  1. spent å høyre kva FrP skal diskutere om tema høgare utdanning og forskning.

    SvarSlett
  2. Er redd for at det ikke blir det store diskusjonstemaet under programdebatten siden det ikke er synlig uenighet om dette i utkastet til program og i dissensene, men er nok garantert noen som kommer til å snakke om det. Forøvrig er vi nok ganske enig om utdanning og forskning i partiet, så er vel mer kontroversielle temaer som skaper høyest temperatur!

    SvarSlett
  3. Kan du si noen ord om lånekassen? Dere er flinke til å ta "ta styring over eget liv"-vinklinga. Problemet er bare når du eksempelvis ikke får mulighet til å ta utdanning fordi FrP har bestemt at lommeboka skal bestemme og lommeboka sier stopp.

    SvarSlett
  4. Jeg kan definitivt si noen ord om Lånekassen, og vil først få klargjort at vi mener at alle skal ha samme rett på lån og stipend som de har i dag. Og at det altså IKKE skal være lommeboka som avgjør og som sier stopp i forhold til muligheten til å studere.

    Problemet med dagens system hva gjelder studiefinansiering, er at studentene verken har makt eller fritt valg. Lånekassen yter dårlig service, svarer ikke på telefon, bruker lang tid på å behandle søknader, og studentene har ingen makt i forhold til å presse Lånekassen til å bli bedre siden den ikke kan velges bort.

    En student med begrensede ressurser føler seg ganske maktesløs i møtet med Lånekassen. Eneste mulighet etter dagens system er å la være å motta lån fra Lånekassen, men da mister man jo en rettighet som alle andre studenter har.

    Fremskrittspartiet mener alle skal ha rett på stipend og lån og med samme rettigheter som i dag, men at man kan velge en annen bank enn Lånekassen. Da får studentene makt fordi man kan velge mellom ulike aktører! Studentene skal ha en statlig garanti som garanterer samme rettigheter til lån som i dag, men kan få velge den banken de selv vil benytte seg av.

    Med et slikt system, så kan studentene få samlet alle kundeforholdene sine i samme bank, og bankene vil måtte konkurrere med hverandre i forhold til å gi studentene gode betingelser.

    Problemet i dag er mangelen på konkurranse og at Lånekassen kan oppføre seg hvordan de vil uten å bli straffet for det.


    Fremskrittspartiet er for lik rett til utdanning og at alle skal få stipend og lån, men vi er uenig i at alle MÅ bruke en statlig monopolaktør som leverandør av tjenesten. Gir vi bankene mulighet til å gi studentene studielån med en statlig garanti, så vil vi få et mangfold av leverandører i et fritt marked.

    SvarSlett
  5. Kva seier dere om den utgreiinga som vart gjort under Clemet som minister, der det kom fram at "FrP-alternativet" til Lånekassen vart for dyrt og lite gunstig for både studentar og staten?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…