Trenger jeg å bli beskyttet mot meg selv?

Regjeringen vil beskytte kvinner mot FrP, og det skal de gjøre ved at de omsider skal innlemme kvinnekonvensjonen i norsk lov. Noe de har mast om at de skal gjøre i lang tid, men som de først bestemmer seg for at de endelig skal gjøre på slutten av denne stortingsperioden. Men det blir liksom å bomme litt på mål når de i sin mediehåndtering av saken forklarer at "vi gjør det for å beskytte de stakkars kvinnene mot de fæle folka i FrP som vil frata kvinner alle rettigheter". Makan til tøv skal man lete lenge etter.

Det er vanskelig å være uenig i størstedelen av Kvinnekonvensjonen, der det innledningsvis står at alle mennesker er født frie og like hva angår rettigheter og friheter. Det er som musikk i ørene på en liberalist. Og nettopp på grunn av dette, mener jeg kvinner og menn skal ha de samme rettighetene, samme frihetene og samme mulighetene. Samme muligheter betyr for meg også fravær fra positiv forskjellsbehandling, slik som kvotering.

Imidlertid så står det i Konvensjonen at i de land som vedtar midlertdige særtiltak for å fremme faktisk likestilling mellom menn og kvinner, skal dette ikke anses som diskriminering. Så får vi nå se da, om kvotering blir et midlertid tiltak frem til "full likestilling er oppnådd" (hva nå det måtte bety).

For oss liberalister betyr like rettigheter og muligheter, at vi alle, uansett kjønn, forholder oss til samme lover, regler og at vi selvfølgelig har de samme rettene. Da skal vi verken ha rett på mer eller mindre enn menn. Derfor syns jeg faktisk det er barnslig av regjeringen å påstå at det de nå gjør, er for å beskytte kvinner mot FrP. Det de burde gjort er å vise handling i forhold til de kvinner i Norge som blir tvangsgiftet bort, blir slått i hjemmene sine, og sendt hjem til sine land for å bli kjønnslemlestet. At jeg må bli tvunget til å bli medlem av utviklingskomiteen (fordi Arbeiderpartiet nektet å være med å fylle opp sin andel) i min egen kommune (på bekostning av en av de mannlige medlemmene jeg er gruppeleder for), for å oppfylle kravet om 40% representasjon av kjønnet i mindretall, er ikke likestilling. Det er i beste fall et misforstått forsøk på å vise verden rundt hvor flinke vi er på formaliteter.

For interesserte lesere, så kan Kvinnekonvensjonen leses her. Og her kan dere lese hvilke land som har ratifisert konvensjonen. Afghanistan er blant annet et av disse landene, og det finnes også en del andre stater som har ratifisert den, som ikke akkurat kjennetegnes av like rettigheter mellom menn og kvinner.