Gå til hovedinnhold

Trenger jeg å bli beskyttet mot meg selv?

Regjeringen vil beskytte kvinner mot FrP, og det skal de gjøre ved at de omsider skal innlemme kvinnekonvensjonen i norsk lov. Noe de har mast om at de skal gjøre i lang tid, men som de først bestemmer seg for at de endelig skal gjøre på slutten av denne stortingsperioden. Men det blir liksom å bomme litt på mål når de i sin mediehåndtering av saken forklarer at "vi gjør det for å beskytte de stakkars kvinnene mot de fæle folka i FrP som vil frata kvinner alle rettigheter". Makan til tøv skal man lete lenge etter.

Det er vanskelig å være uenig i størstedelen av Kvinnekonvensjonen, der det innledningsvis står at alle mennesker er født frie og like hva angår rettigheter og friheter. Det er som musikk i ørene på en liberalist. Og nettopp på grunn av dette, mener jeg kvinner og menn skal ha de samme rettighetene, samme frihetene og samme mulighetene. Samme muligheter betyr for meg også fravær fra positiv forskjellsbehandling, slik som kvotering.

Imidlertid så står det i Konvensjonen at i de land som vedtar midlertdige særtiltak for å fremme faktisk likestilling mellom menn og kvinner, skal dette ikke anses som diskriminering. Så får vi nå se da, om kvotering blir et midlertid tiltak frem til "full likestilling er oppnådd" (hva nå det måtte bety).

For oss liberalister betyr like rettigheter og muligheter, at vi alle, uansett kjønn, forholder oss til samme lover, regler og at vi selvfølgelig har de samme rettene. Da skal vi verken ha rett på mer eller mindre enn menn. Derfor syns jeg faktisk det er barnslig av regjeringen å påstå at det de nå gjør, er for å beskytte kvinner mot FrP. Det de burde gjort er å vise handling i forhold til de kvinner i Norge som blir tvangsgiftet bort, blir slått i hjemmene sine, og sendt hjem til sine land for å bli kjønnslemlestet. At jeg må bli tvunget til å bli medlem av utviklingskomiteen (fordi Arbeiderpartiet nektet å være med å fylle opp sin andel) i min egen kommune (på bekostning av en av de mannlige medlemmene jeg er gruppeleder for), for å oppfylle kravet om 40% representasjon av kjønnet i mindretall, er ikke likestilling. Det er i beste fall et misforstått forsøk på å vise verden rundt hvor flinke vi er på formaliteter.

For interesserte lesere, så kan Kvinnekonvensjonen leses her. Og her kan dere lese hvilke land som har ratifisert konvensjonen. Afghanistan er blant annet et av disse landene, og det finnes også en del andre stater som har ratifisert den, som ikke akkurat kjennetegnes av like rettigheter mellom menn og kvinner.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Korleis få trent når du er åleine med ein 1-åring heile dagen?

Dei siste månadene har trening vore min ultimate form for åleinetid og måte å hente overskot på. Anten det har vore i form av å springe ut ein kort tur, gjere nokre øvingar med kettlebell'n på gardsplassen eller stikke på treningsrommet i Heggenes. I Oslo har eg meldt meg inn hjå Sats Elixia, og eg har funne ut at eg verkeleg elskar å vere med på gruppetrening (som eg ikkje skjønner kvifor eg ikkje gjorde før når eg hadde masse tid?), og for ikkje å prate om dampbad eller badstue etterpå. Eller ein laaang dusj!


Den veka her er eg imidlertid åleine med Sigmund i Oslo for å ha vakt på jobben. Sidan eg blir sur og lei om eg ikkje får trent og får den åleinetida, var min store bekymring for korleis dette skulle gå denne veka. Korleis får dei som har eineomsorg for ungar eigentleg trent?


Eg har barnepass inkludert i Sats-medlemskapet mitt, men eg har ikkje hatt hjarte til å plassere han der den veka her, sidan eg har vore oppteken av at dette også skal bli "Hanne og Sigmund sin dr…

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv.

Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten.

Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgo…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…