Gå til hovedinnhold

Vel overstått landsmøte

Og jeg er så glad så glad for at vi ikke vedtok noen resolusjon som forbyr verken hijab i skolen eller andre religiøse symboler. Argumentasjonen har jeg tatt tidligere her, så jeg skal ikke gjenta det. Men det var veldig fornuftig å ikke gjøre et slikt vedtak nå. Så kan vi heller være enige om at det er mye å gripe fatt i for å løse integreringsutfordringene i Norge.

Aktiv dødshjelp har blitt den store saken i mediene etter landsmøtet. Jeg trodde faktisk ikke at det skulle ta så mye av, og bli så mye debatt. Men så fantastisk kult det er at vi tør å gå foran i denne saken. Og dette viser at vi ikke er noen populister, men at vi tør ta tøffe standpunkt som vi vet koster. Men som er så riktige, så riktige.

Dere kan lese om hva jeg har sagt om denne saken hos Gudbrandsdølen Dagningen og NRK.

Nå er jeg trøtt og sulten, og skal spise og slappe av. Jeg får heller oppsummere helgen i morgen! :)

Kommentarer

  1. Hei

    Vil gratulere med overstått landsmøte. Som økonom, kapitalist og forkjemper av markedsøkonomi likte jeg definitivt Christian Tybring-Gjedde sin tale. Velformulert og gjennomtenkt. Har brukt tid til å se videoer på youtube og det var mange dyktige talere. Medieomtalen i etterkant har ikke uventet vært blåst for saklighet, og VG valgte for eksempel rapportere om kjærestene til enkelte FRP politikere som hovedoppslag i går i stedet for politiske vedtak. I motsetning til hva som skjer når AP hadde landsmøte blir politikere fra andre partier hentet inn og intervjuet for å kommentere landsmøtet i sin helhet. Det gir et unbiased og negativt syn på møtet i sin helhet i etterkant. For de som er oppegående nok til å lese mellom linjene, tenke litt selv og oppsøke informasjon ble jeg derimot positivt overrasket. Får håpe dere har en god mediastrategi til valget, det vil dere trenge. Jeg vet forsåvidt at dere har noen av de beste kommunikasjonsrådgiverene.

    SvarSlett
  2. Gratulerer med å være blant norges 20 beste blogger! Riktignok uhøytidelig kåring, men allikevel! :-)

    http://sveintoremarthinsen.blogspot.com/2009/05/og-de-nominerte-er.html

    SvarSlett
  3. Takk for det! Jeg er enig i at det er svært mange kunnskapsrike og dyktige mennesker i partiet vårt, selv om jeg vet lite om nivået i andre partier og på deres landsmøter.

    Må si meg enig i din skryt av Christian Tybring-Gjedde. Jeg også vurderer i blant å lage fanklubb for den mannen. Han har helt riktig innfallsvinkel i forhold til økonomisk politikk, og dette kan han (og han har svært gode meninger på dette området).

    Tja..jeg vet ikke om bloggen min er blant landets tjue beste, men jeg blir veldig glad om folk stemmer på bloggen min (slik at jeg i hvert fall ikke havner på jumboplass). Og selvfølgelig kult å bli nominert som forholdsvis ny politisk blogger!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…