Gå til hovedinnhold

Endelig på twitter og jeg trenger virkelig starthjelp!

Jeg har fått noen oppfordringer av både lesere og kollegaer at jeg må komme meg på twitter. Jeg har, for å være helt ærlig, ikke helt skjønt greia. Jeg skjønner ikke hva det er, hva det brukes til og ikke helt poenget. Men jeg har skjønt at mange journalister bruker det, og at noen under landsmøtet til FrP, mens jeg var på talerstolen, på twitter hadde skrevet: "Hun sier mø. Betyr det at moren hennes er en ku". Om meg altså. Og ja, jeg sier mø (og det betyr vi). Hahaha. Le litt av det.

Men så var det dette twitter-greiene. Hva gjør jeg nå? Jeg er altså registrert, men skal jeg liksom finne venner her, som jeg gjør på facebook? Og i forbindelse med Landsmøtet så jeg at alle meldinger ble listet opp under #Frplm. Er dette en slags kode jeg må knekke for at folk skal lese hva jeg skriver? Hvor kan folk lese hva jeg skriver? Kan noen hjelpe meg med en oppskrift på hvordan dette funker. Og ja, lag oppskriften slik at til og med bygdetullinger skjønner det. Og hovedspørsmålet er vel kanskje egentlig; hvordan kan dette hjelpe meg i valgkampen?

Jeg er forøvrig i ferd med å komme meg når det gjelder teknologiens muligheter. Jeg tror jeg har fått noen flere lesere på bloggen min, og av en eller annen merkelig grunn så har noen, på sin egen blogg, nominert meg som en av Norges 20 beste politiske blogger. Ikke det at jeg tror jeg har Norges beste politiske blogg (jeg tror jeg er kvotert inn som FrPer), men jeg vil ikke ha jumboplass heller, så er dere snille mot meg, så går dere inn og stemmer på bloggen min på avstemningen på Svein Tore Marthinsen sin blogg (for meningsmålingsinteresserte, så kan forøvrig også bloggen hans ha interesse utover å stemme på meg).

Kommentarer

  1. Se denne linken for en enkelt forklaring på hva Twitter er og hvorfan det brukes: http://idaaalen.wordpress.com/2009/04/06/twitter-er-som-et-middagsselskap/

    SvarSlett
  2. Tusen takk! Den var høyst behjelpelig, men jeg har fortsatt ikke skjønt hvorfor folk skriver #frplm i meldingene sine (og hvordan alle de meldingene som skriver noe om det, kommer opp i relaterte artikler på for eksempel dagbladet.no), og hva det firkanttegnet brukes til..

    SvarSlett
  3. På Twitter kan du tagge tweetsa dine med f.eks. #frplm, #AirFrance, #politikk og lignende slik at folk kan søke i twitter etter tweets som omhandler noe de er generelt interessert i, eller aktuelle hendelser som folk twitrer om. Det er veldig likt stikkordene man setter opp i blogginnleggene sine. På twitter.com finner du oversikt over de mest populære taggene og kan søke etter det du ser etter.

    SvarSlett
  4. Spesielt hvis du bruker et program til twitter - sånn som Seesmic Desktop eller Tweetdeck - er disse taggene greie å ha. Der kan du ha flere kolonner som en søker på forskjellige ting. Jeg har bl.a. en kolonne som oppdateres fortløpende med at som er markert med #politikk og #valg09. En kan selvfølgelig søke opp alle ord, også de som ikke er markert med #, men bruker en hastag (#) lages det en link til twitter sin søkeside.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…