Gå til hovedinnhold

Folk flest er kulere enn Preben!

I morgen bærer det ned til tidenes største (tror jeg) FrP-arrangement. Nemlig ValgCamp i Bø i Telemark. 1000 FrPere samles for skolering, fest og moro. Dette blir trolig en kjempeinspirasjon for mange foran valgkampen, og vi skal vise at vi er sterke.

Jeg skal vel ærlig talt innrømme at jeg var litt skeptisk første gang jeg hørte om arrangementet. Jeg så for meg en haug med FrPere i grilldress som spilte danseband-musikk, og hadde allerede tenkt ut oppslagene i media der FrP virkelig lever opp til myten som harry-parti. Men nå syns jeg bare det er skikkelig kult. Dess mer jeg tenker på det, dess kulere blir det. Så får bare de fisefine folka i enkelte andre norske partier grine på nesa, og le av oss. Det syns jeg ikke gjør noenting (det gjør det faktisk bare enda kulere). Og vi skal vel nok en gang vise at folk flest faktisk er kulere enn Preben (og ja, jeg har t-skjorter med trykk med den teksten med meg til Bø..).

Jeg har fått det ærefulle oppdrag å holde en appell som oppvarming for Siv på fredag. Huff som jeg gruer meg. Nå er det riktignok en fem-seks stykker av oss som skal si noe, men jeg blir ikke mindre nervøs av den grunn. Og i hvert fall ikke med tanke på at det blir 1000 tilhørere. Jeg er redd jeg kommer til å dø av skrekk.

I dag har jeg vært på vegkonferanse med Vegforum Innlandet på Biri. På lørdag var jeg på Ringebu for å snakke med folk. Det vil si at jeg har kjørt ca 60 mil i løpet av disse dagene i Valdres. Og jeg som hater å kjøre bil. Men jeg får bare venne meg til det. Dette er bare en forsmak på antall mil jeg må legge bak meg når det starter for fullt.

Skal forsøke å oppdatere jevnlig fra Bø, men kan ikke love noe hver dag. :)

Kommentarer

  1. Jeg må også huske t-skjorten min!! ;) Cecilie

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…