Gå til hovedinnhold

For bønder flest?

Er på valgkampkonferanse i Oppland FrP i dag, og tema for første dag er landbruks- og samferdselspolitikk. Begge to er temaer som er viktig for folk i Oppland, og som vi må ha kunnskap om hvis vi skal vinne valget.

Nå er vi i gang med landbrukspolitikk, og vi har både landbrukspolitisk talsmann for FrP her, samt tre av våre egne bønder i Oppland FrP som snakker om utfordringer og muligheter i landbruket. Budskapet fra de tre bøndene er klart: Gi oss frihet til å produsere hva vi vil og hvor mye vi vil. Styrk den private eiendomsretten og fjern de politiske reguleringene som ødelegger for norske bønder. Vi vil ha frihet til å skape verdier og arbeidsplasser, sier bøndene flest i Oppland FrP.

Dette er gode ting å ha med seg, når vi i valgkampen blir beskyldt for å rasere norsk landbruk. Det er ikke våre arbeidsomme og meget dyktige bønder enige i at FrP vil gjøre.

Kommentarer

  1. Jeg tror kanskje ikke de tre bøndene i Oppland FrP er representative for norske bønder. For de fleste vestlandsbønder vil det å slippe markedskreftene til totalt slik dere ønsker bety full stopp for alt landbruk i for eksempel Sogn og Fjordane der jeg bor. De bøndene som støtter FrP tipper jeg driver svært store bruk. Disse kan kanskje ha en fordel av at det frie markedet skal bestemme. Politikken deres betyr at det kun vil bli drevet landbruk i de aller best egnede landbruksområdene i landet. Resten vil bli utradert! Hva vil da skje med landet vårt? Alle de vakre og velstelte bygdene som gjøre Norge til Norge? Det er dette dere i FrP ikke makter å ta inn over dere!

    SvarSlett
  2. Jeg tror ikke mer markedstenkning innenfor landbruket betyr full stopp. De bøndene jeg snakker med er i hvert fall mest opptatt av å bli kvitt alt som regulerer virksomheten deres, og som hindrer fri omsetning av landbruksvarer (og eiendommer også for den saks skyld). I tillegg mener jeg tollbarrierene vi har i Norge som er til hinder for handel, er et hån mot verdens fattige land som gjerne vil eksportere sine produkter. Men det er en annen diskusjon...

    Det som er sikkert er at den politikken som føres i dag ikke virker. For gårdsbruk blir lagt ned ganske hyppig. Jeg tror ikke man vil se en økning i antall nedleggelser med vår politikk.

    SvarSlett
  3. Småskalalandbruket som vi har svært mye av i landet, ikke minst på Vestlandet og i Nord-Norge vil selvsagt aldri overleve om man fjerner alle reguleringer. Landet vårt vil ikke være til å kjenne igjen med en slik landbrukspolitikk. Heldigvis er det politisk flertall på Stortinget for å opprettholde norsk landbruk på tilsvarende nivå som i dag. Og det er nok fordi landbruket representerer langt større verdier en ren matproduksjon. Det handler i stor grad om framtida til alle bygder og grender i Norge.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…