Gå til hovedinnhold

Hva skjer med verden?

Enkelte dager er det skrekkelig å lese nyhetene. Det finnes ikke gladsaker, og som ung politiker tenker man selvfølgelig: "Hva skal man gjøre for å redde verden?". I dag føler jeg meg veldig maktesløs.

Det begynner med at jeg leser om en imam som slår sine elever på en koranskole i Drammen. Så fortsetter det med å lese mer om den groteske saken der en 15 år gammel jente er drept i Sverige, og der de tror motivet kan være sjalusi. Og enda er det faktisk ikke nok. Så dukker saken om idrettslederen som har misbrukt 27 barn seksuelt. Og ikke tro at vi gir oss der. For nå går det også en sak i rettsapparatet om tortur og voldtekt mot to unge mennesker på 16 og 18 år. Og det er ikke milde greier, som skal være begått mot disse to unge menneskene.

Jeg tror på mennesket. Jeg tror på frihet under ansvar. Og jeg tror på at mennesker som begår urett mot andre mennesker skal bli straffet skikkelig for de ugjerninger de begår. De fleste av disse sakene vil eller vil bli behandlet av rettsvesenet, og vi får tro de menneskene som har begått disse handlingene får tilstrekkelig med straff (selv om jeg tviler på om straffen er i tråd med folks rettsoppfatning). Det er likevel ikke det som gjør meg mest fortvilet, og som får meg til å føle meg maktesløs.

Hva er det med vårt samfunn som gjør at mennesker (og ofte unge mennesker) utfører sånne handlinger mot andre? Hva har vi gjort galt? Og aller viktigst; hva kan vi gjøre for å begrense misbruk og vold mot andre mennesker? Når jeg stiller meg slike spørsmål, så blir jeg ofte svar skyldig. For det er ikke enkelt å gi enkle svar på komplekse spørsmål. Vi politikere er ofte flinke til å gi enkle svar, og på mange områder kan det gis enkle svar. I slike saker holder det imidlertid ikke å si "Vi må øke straffene" eller "Vi må forebygge gjennom skolen". Mye kan forhindres med å øke straffene, men når unge mennesker på 16 år torturerer andre med strykejern, varmt vann, slag og spark over flere dager, da er det ikke først og fremst straff som vil virke avskrekkende. Da er det holdningene deres det er noe galt med.

Hvorfor begår mennesker slike handlinger. Har vi mislykkes med å formidle gode holdninger gjennom skolen? Har vi sviktet i barneoppdragelsen i Norge? Har konflikter mellom kulturer noe å si? Eller er bare enkelte mennesker rett og slett onde, slik at ondskap og urett alltid vil finne sted?

Jeg har ingen gode svar å gi, men jeg vet at kampen mot urett mot uskyldige mennesker, er en av de viktigste kampene i samfunnet. Både som politikere, og som privatpersoner i hverdagen.

Kommentarer

  1. Noen tror desverre at unger ikke skal straffes eller irettesettes.

    Moral og etikk er ikke noen man har, men man får det gjennom oppveksten!

    Våre nye landsmenn, unger som har fri oppvekst og unger som selv er misbrukt har ikke disse holdningen vi gjerne vil at de skal ha.

    Hva er svaret?
    Våre nye landsmenn må gjennom en streng opplæring i kultur, historie og etikk før de får bli norske!
    Fri barneoppdragelse burde straffes!
    Og misbrukte unger MÅ få bedre hjelp!

    Dessuten, barnehjem unger må også få bedre hjelp!

    SvarSlett
  2. Muslimske jenter skal ikke kunne fritas for kroppsundervisning, hijab i skolen må vekk, og muslimske jenter må få ha krinstne gutter som kjærester. Deler av Koranen må forbys, spesielt de krigeske kapitlene. Muslimer som ikke kan tilpasse seg disse regler skal fratas norsk stsborgerskap og sendes dit de kom fra. Ta de norske verdier på alvor; stem FrP

    SvarSlett
  3. Nå er vel ikke muslimene skyld i alt som blir gjort da!

    Hva med alle de andre?

    Joda, deler av det du sier kan forbedres, men det er holdningen vi forbedre. Det nytter ikke å lov pålegge når man ikke vil....

    SvarSlett
  4. Norsk lov skal gjelde alle. Muslimer skal også følge norsk lov enten de vil eller ikke. Bøter, fengselstraff og inndragelse av statborgerskap er fine virkemidler. Vi må nemlig snakke et språk som de skjønner.

    SvarSlett
  5. Hvorfor står det ikke hva mordernes opprinnelse er? Er de svenske? Jeg er villig til å sette mange penger på at offeret er svensk, og at morderne har utenlandsk opprinnelse. Hvorfor skjuler media dette?

    SvarSlett
  6. politiet i norge er en stor vits,dem tør ikke å gjøre noe med imamen. hadde en norsk lærer slått små unger med stokk,så hadde han mistet jobben fortere en F***. politiet er rasister mot nordmenn.

    SvarSlett
  7. Ingen har sagt at ikke alle skal følge norske lover, men det nytter i å spesial lage regler til en gruppe mennesker! Man må jobbe med holdninger og jobbe MED disse, ikke mot!

    Muslimer er like mangfoldige som nordmenn er!

    Det finnes drittsekker og dårlige skikker hos begge...

    SvarSlett
  8. Norske gjør verre ting.

    SvarSlett
  9. Anonym 12:26: Latterlig å si at politiet er rasister. Det er ikke politiet som tar seg av sanksjonene, det er rettsapparatet. Politiet kan ikke holde noen lengre enn fire timer.

    Denne saken er grusom, og jeg håper de som har gjort dette, ikke får kjenne frisk luft resten av dette livet. Jeg forstår ikke at noen kan gjøre noe sånt mot andre.

    SvarSlett
  10. Vi kan ikke forvente mer av politiet når vi har en justisminister som er for islamisering av politiet, jf. hijab-debatten.

    SvarSlett
  11. Det finnes mennesker med dårlig og plagsomme atferd i hele verden med forskjelige tro og ideologi, men Norge er et kristen land (tiltroosfor jeg har ingen tro på noen ting ) må alle lover og regler som våre forfedre har kjempet for ( sivilisasjon, ytringsfrihet, likstilling, .......) må respekteres av alle som vil bo her i landet UANSETT hvem eller hvor han /hun kommmer fra og hvilken trosamfunn de tilhøre. Etter mange år studerte jeg i relegioner forstått at Islam har veldig skadelige lekser og ordere . Islam er et svært farlig og ødelegende teorier og ideologi mye farligere enn Aids virus eller hjerne svuls som ødelege hjerne grundig først og deretter spre seg raskt som Aids eller pest , derfor må vi først identifisere den parasiten deretter finne veier som stoppe den og sist men ikke minst ødelege og sperre skikelig alle veier og utveier i den retninger virusen skal komme gjennom. skamløse Koranskole ,moskeer, hijab , fredagsbon er noen av viktige islams spere veier til samfunnet som må vi sperre og stenge so fort som mulig .

    SvarSlett
  12. En ting må være klinkende klart;muslimer må skrike opp om religionsfrihet så mye de bare orker!Når det er sagt så skal de ha klinkende klart for seg at nordmenn forventer som den rette rettsoppfatning at også de skal respektere norsk lov foran koranen.Hvis det viser seg at dette ikke er forenelig så kan de bare dra tilbake igjen.Religion skal ikke gå på bekostning av norske lover,som skal beskytte borgerne i landet!!

    SvarSlett
  13. Det er mye snakk om islam her. Jeg skal være forsiktig med å uttale meg like bastant som flere av dere har gjort (men jeg leser alt av kommentarer med interesse), og jeg tror fortsatt ikke det finnes enkle svar på problemer i samfunnet. Jeg tror heller ikke det finnes bare en virkning og en årsak, men mange forhold som jobber sammen.

    Når vi snakker om kriminalitet, så tror jeg det viktigste er å fronte enkeltmenneskets rettigheter. Det er ikke akseptabelt å skade andre mennesker. Det er ikke akseptabelt å frarøve andre menneskers frihet. At mennesker slår, at mennesker voldtar, at mennesker gifter bort døtrene sine og at fedre kjønnslemlester sine barn er for meg eksempler på at vi ikke har lykkes i forhold til å straffe de som utfører slike handlinger (for å sette et eksempel) og at vi ikke har lykkes med å formidle at et hvert menneske bestemmer over seg selv, uansett hvor man kommer fra.

    Uansett etnisk opprinnelse, så ser man dessverre mye galskap i Norge - utøvd av enkeltmennesket. Noe har vi mislykkes med i Norge, og jeg tror ikke det gjelder kun i forhold til integreringspolitikk.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…