Gå til hovedinnhold

I løvens hule

Jeg har en tendens til å takke ja til ting før jeg tenker meg om, og jeg er opplært til at vi politikere skal stille opp på alt vi får spørsmål om, siden det er viktig at vi er rundt omkring for å tilegne oss kunnskap og for å snakke med folk. Jeg skal innrømme jeg lurte på hva i alle dager jeg hadde gjort da jeg takket ja til å komme til et lederseminar for en av divisjonene i Sykehus Innlandet for å snakke om aktiv dødshjelp. Jeg skal vel også innrømme at jeg ikke var spesielt høy i hatten da jeg kom på besøk til en gjeng med leger (og også andre profesjoner) for å snakke om temaet i dag. Jeg hadde forventet meg en gjeng illsinte leger ala Olav Gunnar Ballo, da jeg møtte han i debatt på P1, som skulle kjeppjage meg tilbake til Valdres.

Mer positivt overrasket er det sjelden jeg har blitt. Ikke nødvendigvis fordi de var enige med meg, men fordi de stort sett var veldig glade for at vi tør ta debatten, fordi de mener det er viktig at disse tingene diskuteres, og fordi de ser et stort forbedringspotensial i den behandlingen som i dag er i livets siste fase. Jeg har sjelden lært mer av å være på et møte, sjelden har jeg møtt så mye kunnskap i en forsamling og sjelden møter jeg så mange mennesker som er så kloke. Jeg møtte ikke aggresjon. Jeg møtte bare respekt. Og jeg møtte kunnskap.

Vi var skjønt enige om at politiske debatter har en tendens til å bli svart-hvite, fordi motpoler er det som er interessant å trekke frem i media. Sjelden får man tid til å konsentrere seg om nyansene, grensetilfellene, og som politiker har man sjelden rom for å si "dette er ikke bare lett, det er ikke svart-hvitt og selvfølgelig finnes det også argumenter mot dette". Det er selvfølgelig synd. Vi hadde heldigvis en diskusjon i dag som var nyansert, rolig og der alle hadde mulighet til å komme med sine avveininger og vurderinger. Det tror jeg vi alle lærte mye av. Og i dag lyttet jeg mer enn jeg snakket selv. Det skal jeg gjøre mer i tiden som kommer!

Helsepolitikk er dessverre et av de områdene jeg har forsømt litt som politiker. Det er ikke det temaet jeg har vært mest interessert i. Jeg har fryktelig mye å lære på dette området, og jeg har i hvert fall bestemt meg for at litt av min valgkamp skal benyttes til å søke kunnskap på dette området. Og da skal jeg søke kunnskap om dagens behandlingsmåter, svakheter og hvordan vi kan gjøre den smertelindrende behandlingen bedre.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Korleis få trent når du er åleine med ein 1-åring heile dagen?

Dei siste månadene har trening vore min ultimate form for åleinetid og måte å hente overskot på. Anten det har vore i form av å springe ut ein kort tur, gjere nokre øvingar med kettlebell'n på gardsplassen eller stikke på treningsrommet i Heggenes. I Oslo har eg meldt meg inn hjå Sats Elixia, og eg har funne ut at eg verkeleg elskar å vere med på gruppetrening (som eg ikkje skjønner kvifor eg ikkje gjorde før når eg hadde masse tid?), og for ikkje å prate om dampbad eller badstue etterpå. Eller ein laaang dusj!


Den veka her er eg imidlertid åleine med Sigmund i Oslo for å ha vakt på jobben. Sidan eg blir sur og lei om eg ikkje får trent og får den åleinetida, var min store bekymring for korleis dette skulle gå denne veka. Korleis får dei som har eineomsorg for ungar eigentleg trent?


Eg har barnepass inkludert i Sats-medlemskapet mitt, men eg har ikkje hatt hjarte til å plassere han der den veka her, sidan eg har vore oppteken av at dette også skal bli "Hanne og Sigmund sin dr…

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv.

Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten.

Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgo…

Vurdering av årets finale i Melodi Grand Prix

Seinare enn det brukar, men finalen i årets MGP kom likevel brått på. Fire timar på buss laurdagsformiddag gjev meg likevel tid til å trille terning. Her er poenga frå Hanne-juryen i år.

Aleksander Walmann - Talk to the hand Med fare for å virke som ei gammal sur dame, er dette slik nymotens musikk eg ikkje skjønner meg på. Dette er så flatt og så kjedeleg. Mambojambo er kanskje kult å synge for kidza, men ikkje for meg. 
Terningkast: 2 

Charla K - Stop the music Dette er fint. Faktisk kjempefint dess meir du høyrer på songen. Og det verkar så proft og så gjennomført! I MGP likar eg vanlegvis glitter og mas, men dette må då vere kveldens favoritt?
Terningkast: 5 
Alejandro Fuentes - Tengo Otra Eg digger jo latino og denne songen er ein sang som hadde vore på spelelista mi når eg jogger, men utan at eg ville gjeve songen så mykje oppmerksemd. Det er halvpent, men ikkje så mykje meir enn det. 
Terningkast: 3
Ida Maria - Scandilove Hurra! Endeleg ein song som får meg i godt humør. Ved fy…