Gå til hovedinnhold

Inne på tinget!

Den nyeste meningsmålingen i Oppland viser at jeg er inne på tinget. Det er selvfølgelig kult, men jeg blir bare skremt av slike meningsmålinger. For det viser at det er opp til meg, og opp til hele partiet, at jeg skal klare dette. Alle forutsetningene er til stede, men det skal mye til for å klare det, og det forutsetter at jeg gjør en god jobb de neste månedene. Jeg skal i hvert fall ikke ta noe for gitt før valgnatta 14.september. Jeg har trua på at dette skal gå, men det kommer til å bli et hardkjør uten like.

Og jeg må få si at fremstillingen om at jeg tar stortingsplassen fra Olemic (Thommesen, stortingsrepresentant for Høire i Oppland), blir tøvete. Høyre hadde utjevningsmandatet sist, og jeg får ikke noe utjevningsmandat. Plassen vår blir eventuelt derfor tatt fra Arbeiderpartiet, siden det er de jeg først og fremst konkurrerer med om fast mandat. Høire konkurrerer med de andre småpartiene om utjevningsmandatet.

Kommentarer

  1. I forbindelse med landsmøtet, gjorde jeg noen beregninger for Frp-eres muligheter i samtlige fylker for tidsskriftet Minerva. http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=6153&id=2005200908511428335&magasin=ja&t=Fremskrittspartiet-mot-tidenes-valg.
    Beregningene er basert på gjennomsnittet av de siste ti meningsmålingene og valghistorikk i de ulike fylkene.

    For Opplands vedkommende kan Frp vente en oppslutning rundt fem prosentpoeng under sitt nasjonale nivå. Med dagens snittnivå på 26 (http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=6153&id=020620090819006780&magasin=ja&t=SV-og-Sp-sliter), så betyr det at dere antagelig ligger på 21 prosent i Oppland(jeg tror altså at Frp-nivået i GD er målt litt for høyt). 21 prosent holder også til mandat. Slik det ser ut nå, så tåler du et Frp-fall på rundt 2 prosentpoeng - litt avhengig av andre partiers oppslutning.

    Jeg ville dog være noe forsiktig med å avskrive Thommmessen i kampen om det siste, faste mandatet i Oppland. Han trenger "bare" et løft på ca 1,5 prosentpoeng før han er der.

    Ellers vil oppfordre de som eventuelt synes at Blåfjelldal blogger bra, om å vurdere å gi henne sin stemme i den meget uhøytidelige kåringen av Norges beste politiske blogger som foregår på min blogg:
    http://sveintoremarthinsen.blogspot.com/

    Og til slutt: Hvor i all verden blir andre Frp-ere av i bloggverdenen? Gir Frp bortimot blaffen i nettet?

    SvarSlett
  2. Jeg er helt enig i at man ikke kan avskrive Høyre i kampen om et fast mandat, men jeg mener også det er feil å si at FrP tar et mandat fra Høyre når vi ligger inne med to (siden Høyre tross alt hadde utjevningsmandatet sist gang). Slik jeg ser det skal det imidlertid mye til at Høyre ikke får mandat i Oppland, siden jeg tror de uansett ligger best an i kampen om utjevningsmandat (om de ikke får fast mandat). Men jeg er ingen valganalytiker, og ikke skjønner jeg mye av hvordan de beregner utjevningsmandater heller. Så dette blir vel mest synsing fra min side. :)

    Forsøker imidlertid å følge med på dine analyser, men som kandidat er man nødt til å fokusere mest på politikk (selv om vi også blir oppmuntret av gode målinger). Leste også kronikken din i VG i dag, som jeg mener setter søkelys på sider ved vårt valgsystem som ikke er så bra.

    Når det gjelder FrPere og blogging, så vet jeg det etter hvert er blitt flere FpUere rundt omkring som blogger, samt noen Frpere. Men de mest fremtredende politikerne er vi dog ikke. Gruppeleder i Trondheim FrP, og sentralstyremedlem i FrP, Kristian Dahlberg Hauge er en av de som blogger, og som oppdaterer ofte.Jeg syns han har en god blogg som er verdt å lese. http://dahlberghauge.blogspot.com/

    Men meget mulig vi FrPere ikke har klart å knekke kodene for å få til en blogg som blir lest av mange!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…