Gå til hovedinnhold

Kunnskapsoppdatering behøves!

Som politiker må man være forberedt på å ha kunnskap om alle våre politikkområder. Og vi forventes å ha en mening om absolutt alt. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å svare til journalister og andre som spør meg om ting: "Vet du..det gir jeg blaffen i!" eller "Du..det kunne jeg ikke brydd meg mindre om" eller "Jeg har ikke peiling". Og det er ikke alt vi får spørsmål om som vi kan like godt, eller som vi har gode svar på, og det å håndtere media blir etter hvert en kunst i seg selv.

Jeg har alltid vært litt mot sånne medieskoleringsopplegg fordi jeg mener det blir litt kunstig å trene seg opp til å svare på en sånn eller sånn måte, og mener det fører til at alle politikere blir for like. Men gudene skal vite at det trengs trening for å klare å håndtere dette.

I dag møtte jeg en journalist fra Politisk kvarter på NrK p1. De skal i sommer presentere kampkandidater hver dag. Jeg hadde sett for meg en koselig sommerprat om hvorfor jeg engasjerte meg politisk, og litt om andre hyggelige ting. Det begynte jo ganske hyggelig med favorittlåt, når jeg vasket kjøkkengolvet sist (som var et av de vanskeligste spørsmålene jeg fikk) og hvilke film jeg sist så. Verre ble det da jeg ble grillet på asylpolitikk i det som føltes som en time. Jeg tror alle forventer at vi i FrP har kjempemye meninger om dette, kan det kjempegodt og ikke vil prate om annet. Jeg er visst blitt sektorpolitiker etter hvert, og kan tydeligvis altfor lite om dette feltet. Ikke har det vært det som har engasjert meg mest politisk heller. Jeg tror ikke jeg dumma meg ut, men jeg får vel ikke akkurat hederspris for bra profilering av politikken vår heller. Men det minnet meg på at jeg må lese meg opp på dette feltet, og det skal jeg gjøre allerede i helgen! Det er det fine med å møte media - det får deg til å bli kjent med svakhetene sine.

Men det er skummelt. Man kan få spørsmål om alt fra himmel og jord i slike intervju. Og det er så flaut hvis man ikke kan svare. I hvert fall på egen politikk forventes det at man skal kunne alt som stortingskandidat. Jeg må vel derfor sette i gang å pugge programmet og våre alternative statsbudsjetter slik at jeg vet nøyaktig på kronen hvor mye FrP kutter på landbruk, og hvor mye vi plusser på til helse. Ikke akkurat slikt man blir smart av og får utvidet sine mentale perspektiver av, men som kandidat er det kunnskap man må ha.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…