Gå til hovedinnhold

Sett ned alkoholavgiftene!

Jeg forsvarer ikke å gjøre ulovlige ting. Men når folk gjør ulovlige ting, så må man ofte se på årsakene til at folk gjør det. Ofte henger lovbrudd sammen med folks rettsoppfatning. Og enkelte ting har folk en lett omgang med fordi man kanskje mener reglene er for strenge eller idiotiske. Som fartsgrenser. Og som "småsmugling".

Én av tre nordmenn smugler viser det seg nå. Jeg tror egentlig ingen er overrasket over disse tallene, og jeg tror egentlig ikke folk flest mener at å ta med seg en ekstra flaske vin eller en ekstra kartong sigaretter, er det verste lovbruddet man kan gjøre. Og for oss frihandelsentusiaster hadde vi vel egentlig sett at grensene for hva man kan bringe inn i Norge hadde vært høyere.

Det som kanskje er mer problematisk er at "smuglingen" fører til et avgiftstap på mellom 2,6 og 3,9 milliarder kroner i året. Dette viser at det trolig ikke er noe hold i påstanden om at lavere alkoholavgifter i Norge ville føre til et stort inntektstap for staten. Det ville vel heller trolig ført til at folk hadde kjøpt mer alkohol i Norge, og mindre i utlandet. Jeg er for å sette ned alkoholaviftene både for å redusere handelslekkasje, og fordi jeg mener det ikke er noen grunn til å skatte en lovlig vare i hjel.

Jeg mener likevel at det er storsmuglerne som er et problem, og ikke vanlige folk som tar med seg en flaske cava for mye. Dessverre så gir alkoholpolitikken som føres i Norge grobunn for smugling. Det er ikke rart smuglerne stemmer KrF. De vil selvfølgelig ha så høye alkoholpriser de bare kan i Norge, slik at det blir større marked for smuglervarer. Det er en mye større trussel mot folk, enn at man tar med seg litt ekstra cider fra harryturen til Sverige.

Kommentarer

  1. sier vel egentlig bare to ting, at prisene ikke er riktige og/eller at vi har for liten kvote.

    SvarSlett
  2. Eg er veldig ueinig i at vi skal senke alkoholavgiftene. Rett og slett fordi rusmisbruk er eit alvorleg samfunnsproblem i Norge som me må løyse. Rike nordmenn har råd til å betale alkoholavgiftene. Etter mitt syn bør dei gjere det i solidaritet med dei menneska som slit med liv som er øydelagde av rus. Vi kjem ikkje forbi at alkohol er rus. Dei som får liva øydelagde av narkotika startar ofte med å ruse seg på alkohol. Eg trur rett og slett at vi i Norge har bevhov for ei kraftig haldningsendring når det gjeld alkoholbruk. Alkoholbruken vår går stadig oppver. Det same gjer grensa for kva me meiner er akseptabel alkoholbruk. Vi får eit stadig meir liberalt forhold til alkohol. Dette er uheldig for samfunnet vårt når ein tenkjer på kor mange uheldige sider alkoholbruken vår har. Mange døyr, mange blir sjuke, mange blir skadde i ulukker og alkohol er svært ofte valds- og kriminalitetsskapande. Lågare alkoholavgifter vil gi oss ei meir utrygt og farleg samfunn for mange. Eg er glad for at Arbeidarpartiet i sitt partiprogram for neste stortingsperiode vil ha ei storsatsing mot rusmisbruk i Norge.

    SvarSlett
  3. må ikke finne på å senke alkoholavgiftene. Faktisk taper vi 20 milliarder årlig på grunn av alkoholens skader.

    Synes du det fungerte bra da Finland satte ned avgiftene? Det ble enorme problemer. To ganger bare i år har avgiftene blitt økt med 10 prosent to ganger. Faktisk har alkohol vært dødsårsak nummer 1 i Finland siden 2005.

    Finland har prøvd ut Frps alkoholpolitikk. Den gjør stor skade.

    SvarSlett
  4. Trodde dere i Frp likte å skremme velgerne til å stemme på dere ved å snakke om voldtekter, kriminalitet, bilulykker, vold og lignende, som dere så iherdig vil forhindre. Men hva skjer da om alkoholen blir billigere, når alkoholen er den største grunnen til at sånt skjer?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…