Gå til hovedinnhold

Aktiv dødshjelp - nok en gang

Er nå nettopp ankommet fra min ukes ferie i Tunisia (og nei, ikke for å sjekke fasilitetene for asylmottak). Jeg skal innrømme at jeg har brukt tida til å slappe av, sole meg, drikke vin og spise god mat, og mindre tid på å bli kjent med den lokale kulturen. Men målet var kun å lade opp batteriene til den kommende valgkampen, og det tror jeg at jeg har klart. Det vil si - helt til det tok av litt på fredag. Jeg begynte å skjønne at noe var skjedd da det ringer en sint mann til meg for å gi meg inn for at FrP nå har gått inn for aktiv dødshjelp (og at det hadde vært på nyhetene siden klokken seks i dag morges). Jeg gir beskjed om at jeg ikke har råd til å snakke med han (det koster vel førti kroner minuttet eller noe), men at han kan ringe meg når jeg er tilbake fra ferie. Når jeg har lagt på røret, så tenker jeg også: Hvorfor i alle dager ringer de meg? Og hvorfor i alle dager nå, når dette vedaket ble gjort på landsmøtet vårt i mai? Har jeg uttalt meg om dette nå? Har jeg sagt noe galt? Hva i alle dager har skjedd?

Etter hvert kommer jeg frem til at det er NRK som har meldt om "nyheten" (dette er strengt tatt ikke noen nyhet heller), og jeg tror kilden må være et sommerintervju på Politisk Kvarter som ble sendt i dag. Der fikk jeg blant annet spørsmål om aktiv dødshjelp og hvordan dette kan tenkes å bli gjennomført. Jeg trekker blant annet frem Oregon som eksempel, og sier at dette er en modell. Og dette blir altså trekt frem som en nyhetssak. Og blir blant annet omtalt på VG nett under overskriftene FrP vil gi døende dødelig medisindose og Retten til å dø, kan bli plikten til å dø. Til dere som er sinte på meg på grunn av dette vil jeg bare si: Jeg har ikke selv gått til VG for å trekke frem dette som nyhetssak, og at FrP åpner opp for aktiv dødshjelp er et vedtak gjort på landsmøtet i mai, og ikke av meg. Og hvis dere vil skjelle meg ut, så skal dere få lov til det, men send ikke stygge tekstmeldinger til mine familiemedlemmer. Nummeret mitt finner dere i telefonkatalogen, og bruk meg, og ikke mine søsken, som søppelkasse.

Jeg kan godt også skrive en bloggpost om aktiv dødshjelp på bloggen min (til dere som mener det, men samtidig mener at jeg er for ung til egentlig å uttale meg om noe som helst), men dette har jeg omtalt flere ganger tidligere. Blant annet her og her.

Og til toppkandidat for Senterpartiet i Oppland Anne Tingelstad Wøien som mener det finnes viktigere valgkampsaker enn dette. Ja, det er viktigere å fokusere på eldreomsorg og god smertlindrende behandling i livets siste fase (som dessverre ikke er god nok slik som det er i dag, og vi har også en regjering som dessverre ikke har sørget for at det er blitt noe bedre). Og ja, jeg ville ikke ha plukket ut aktiv dødshjelp som min viktigste sak å kjempe for på Stortinget. MEN, denne saken handler om et prinsipp jeg mener overgår alle andre prinsipper; nemlig retten til å bestemme over seg selv, og til å ta beslutninger på vegne av seg selv, og at ikke andre skal bestemme over ditt liv. For meg handler dette om å respektere andre menneskers valg, og ikke stille seg til dommer over andre. Jeg vil på Stortinget for å innskrenke politikernes makt, heller enn å øke den. Og retten til å bestemme over eget liv og avslutningen av sitt eget liv, eksemplifiserer dette.

Kommentarer

  1. Anngående Oregon modellen som du bifaller som en mulige modell her i Norge.
    Hva mener du at 55% av de som valgte aktiv dødshjelp i Oregon, gjorde dette fordi de ikke ville være til bry for sine nærmeste?
    http://www.legeforeningen.no/id/154306.0

    Du skrev også tidligere i en av dine poster om Norsk helsevesen.
    "Helsepolitikk er dessverre et av de områdene jeg har forsømt litt som politiker. Det er ikke det temaet jeg har vært mest interessert i."

    Altså du har forsømt helsepolitikk, og du er ikke intressert i det.

    Men du utaler deg skråsikkert om et så viktig tema som aktiv dødshjelp

    Et annet spm, hvem skal sette dødssprøyten? Pasienten selv (hvis vedkommende er sterk nok til det) eller skal legen gjøre det?

    Helsepersonell blir bøddel, ja det er mange oppgaver som helsepersonell skal utføre, men nå kommer det en oppgave til. Avlive mennesker.

    SvarSlett
  2. Jeg syns kanskje du konkluderer på en litt merkelig måte i blant...Ja, jeg innrømmer glatt at helsepolitikk ikke er det området jeg har brukt mest tid på, men det betyr ikke at jeg ikke er interessert. Og at politikere innrømmer kunnskapshull, syns jeg er en styrke, og skal i hvert fall ikke diskvalifisere noen fra å uttale seg. Hadde det vært ideelt om leger hadde fått styre helsepolitikken? Hadde det vært ideelt at lektorene hadde fått styre skolepolitikken? Jeg mener nei - fordi det ofte er slik at man ikke klarer å se politisk klart innenfor det som er profesjonen sin selv. Jeg tror ikke jeg er bedre egnet til å drive med distriktspolitikk enn andre, selv om dette er hva utdannelsen min er innenfor. Snarere tvert i mot, så blir jeg ofte mer fagperson enn politiker, og det er ikke alltid en fordel.

    Så nei, at jeg innrømmer at jeg ikke er ekspert på helsepolitikk, og at jeg har mye å lære, skal ikke diskvalifisere meg fra å ha meninger om liv og død. Det er heller en styrke at jeg er nysgjerrig og kunnskapshungrig.

    Jeg har heller ikke snakket om noen sprøyte. Og hvis det er snakk om sprøye (som i Nederland), så blir ingen leger tvunget til noe som helst. De har selvfølgelig reservasjonsrett.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…