Gå til hovedinnhold

FrP har ikke noe tja-forhold til EU

VG-nett melder i dag at Høyre mener det er feigt av FrP å ikke ta et EU-standpunkt. Jeg tror vi bare skal ha det slått fast en gang for alle at FrP vil ha folkeavstemning om EU-saken, og mener at dette skal avgjøres av folket (om det skulle bli aktuelt å ta det opp igjen, og per dags dato er det ikke det). Da trenger ikke vi som parti å ha noen mening om dette siden vi vil rette oss etter resultatet i en folkeavstemning når det skal voteres over det i Stortinget. Vi har ikke noe tja-forhold til EU. Vi vil folket skal avgjøre, og da er det ikke noe poeng at vi som parti skal ha en mening om dette. Slike utspill er dessverre bare et desperat forsøk på å få litt oppmerksomhet, og handler lite om politiske realiteter.

Kommentarer

  1. Er helt enig i at dette ikke er en aktuell sak nå de nærmeste årene.
    Men hver gang Frp ikke tør å ta et standpunkt av frykt for å miste velgere, så henvises det til folkeavstemminger som skal avgjøre den enkelte sak.
    Slik er det gjeldende bompenger og slik er det gjeldende EU/EØS avtalen. Har ikke de folkevalgte i Frp fått med seg at deres oppgave, nettopp er å representere folket ?
    Ikke skyve alle vansklige beslutninger tilbake til de som valgte dem.
    Det er greit at ikke moderpartiet tør å ta et standpunkt, men det er pinglete av Frp å ikke innrømme det.

    SvarSlett
  2. Hei. Frps standpunkt er slett ikke ille. Så lenge spørsmålet skal legges ut til folkeavstemning trenger ikke partiet ta stilling til det.

    Men dere kan bli tvunget til å ta stilling til et forslag om det skal sendes en søknad i kommende periode? Eller om det skal stemmes om det skal sendes en søknad?

    Det vil være ryddig om partiet tar forteller velgerne hvordan det vil stemme når disse forslagene kommer opp i Stortinget?

    Det er også intressant hva vi kan forvente av regjeringen Jenssens tiltredelseserklæring?

    Det beste hadde vært om dere fastslo at det ikke er aktuelt for en regjering med Siv som statsminister å sende noen søknad i kommende periode. Da kan nei-folket trygt stemme Frp nå og eventuelt stemme på noe annet om 4 år!

    SvarSlett
  3. Det gjør det jo unektelig vanskelig for velgere å stemme på et parti som ikke ønsker å ta standpunkt i enkelte saker. Det handler om verdier, og det handler om forutsigbarhet. Mener FrP at det skal være en ny folkeavstemning allerede 15. september dersom de sitter i regjering? Slike ting er svært interessant å vite.

    SvarSlett
  4. Jeg syns det er hele legitimt å ikke ta standpunkt i EU-saken siden det er bred enighet om at dette er en sak som uansett skal avgjøres ved folkeavstemning. Og det er ikke slik at vi ikke tar stilling til mange saker. Når det gjelder bompenger, så er vi klart mot dette, med unntak av hvis folket sier ja gjennom en lokal folkeavstemning. Dessuten mener jeg den mest direkte form for demokrati er å ha folkeavstemning, og jeg syns innbyggerne godt kan bli med å ta flere beslutninger på denne måten.

    SvarSlett
  5. Det sier i grunnen mye om seriøsiteten i ett parti, når de rett og slett ikke tørr å ha en mening om noe så seriøst som EU.
    Grunnen for folk flest er selvsagt at Frp er pisseredde for å miste velgere ved å ta ett standpunkt.
    Dere undervurderer det norske folk!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…