Gå til hovedinnhold

Hoff potetindustrier - mer enn bare opphøgde poteter!

Jeg er nå i gang med min rundtur rundt omkring i Oppland hvor jeg besøker bedrifter, hospiterer ulike plasser og blir kjent med folk og næringsliv i fylket mitt. I dag var første bedrift ut; Hoff Norske potetindustrier som har hovedkontor på Gjøvik. Jeg ble fantastisk godt tatt i mot, og de hadde satt av en hel dag til at jeg kunne få omvisning, snakke med folk i de ulike delene av bedriftene, og jeg fikk god tid til å få svar på spørsmål. Takk til Trond Fidje for å ha lagd dette opplegget, og til alle de andre som bidro. Også en stor takk til Stein Thomassen i Gjøvik næringsråd som har vært fantastisk til å etablere kontakter og fikse avtaler for meg.

Hoff er et samvirkeforetak med 400 aktive andelseiere rundt omkring i landet. De har produksjonsfabrikker over hele landet, men hovedkontoret ligger altså på Gjøvik. Opprinnelsen til Hoff var blant annet potetmjølfabrikker og lokale brennerier. I tillegg til å produsere til storkjøkken, industri og dagligvare (altså de produktene vi kjenner best), så tar også Hoff i mot det som kalles "avrens", altså poteter som ikke kan brukes til "mat". Dette går til glykose-produksjon og til sprit. Avfallet av dette igjen går til dyrefôr. Ingenting går altså til spille fra Hoff.

I dag har jeg benyttet dagen til å lytte, og har snakket minst mulig selv. Jeg har vært nysgjerrig, og forsøkt å møte de uavhengig av egen politikk. Hva trenger dere, hva er suksesskriteriene, hva må bli bedre etc, er spørsmål jeg har forsøkt å få svar på.

Suksesskriteriene til denne bedriften kan oppsummeres slik:
- Ressurser til å drive med nyskapning
- Beholde og rekruttere de riktige folka
- Politisk regime som innser verdien av å ha det landbruksregimet vi har i dag, som blant annet innebærer importvern på stivelse og flakes (som er det vi finner i potetmos-pakkene).
- Lokalpolitikere som skjønner betydningen av å ha industri
- At bøndene fortsatt syns det er interessant å produsere poteter

Blant annet..jeg skal ikke kommentere hva jeg mener på nåværende tidspunkt. Nå skal jeg besøke enda flere bedrifter i dagene som kommer, og finne ut om det er de samme tingene som går igjen. Så får vi se om jeg kan konkludere mer etter hvert. Men nå skal jeg bare være nysgjerrig og søke kunnskap...(og ja, det minner meg litt om da jeg skrev masteroppgave, og sprang rundt i Indre Namdalen for å snakke med næringslivsaktører om distriktspolitikk).

Og hvem hadde trodd Hoff produserte både sprit, potetmos, potetmjøl og ørten ulike potetprodukter. Selv har jeg bare vært kjent med Opphøgde poteter tidligere...

Og nå også at det brenner godt der.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vurdering av årets finale i Melodi Grand Prix

Seinare enn det brukar, men finalen i årets MGP kom likevel brått på. Fire timar på buss laurdagsformiddag gjev meg likevel tid til å trille terning. Her er poenga frå Hanne-juryen i år.

Aleksander Walmann - Talk to the hand Med fare for å virke som ei gammal sur dame, er dette slik nymotens musikk eg ikkje skjønner meg på. Dette er så flatt og så kjedeleg. Mambojambo er kanskje kult å synge for kidza, men ikkje for meg. 
Terningkast: 2 

Charla K - Stop the music Dette er fint. Faktisk kjempefint dess meir du høyrer på songen. Og det verkar så proft og så gjennomført! I MGP likar eg vanlegvis glitter og mas, men dette må då vere kveldens favoritt?
Terningkast: 5 
Alejandro Fuentes - Tengo Otra Eg digger jo latino og denne songen er ein sang som hadde vore på spelelista mi når eg jogger, men utan at eg ville gjeve songen så mykje oppmerksemd. Det er halvpent, men ikkje så mykje meir enn det. 
Terningkast: 3
Ida Maria - Scandilove Hurra! Endeleg ein song som får meg i godt humør. Ved fy…

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv.

Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten.

Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgo…

Språkdebatten var ikkje død

Tidlegare i denne veka var eg deltakar i "Valdresdebattane". Spørsmål vi skulle diskutere var mellom anna: Er det plass til to likestilte språk i Noreg i dag? Eller kostar det for mykje? Er det eit problem at 75 % av ungdommane i Valdres skiftar språk? Og kven har i så fall ansvaret?

Eg var deltakar i debatten saman med mellom anna språkforskar Arne Torp (han frå Joker-reklamene), kommentator Erling Lægreid, Elisabeth Aspaker frå Høgre og ordførar i Vang, Vidar Eltun.

Eg har alltid vore glad i nynorsk, men eg har ikkje alltid vore nynorskbrukar. Eg var også ein av dei som byta målform frå nynorsk til bokmål då eg var elev på vidaregåande skule i Valdres.

Det kan verke lettare å skrive bokmål enn nynorsk. I alle fall når du er ein halvlat 15-åring. Stort sett alt eg las var bokmål, og når du tenkjer etter kva for målform ein møter mest av rundt seg i samfunnet, kan vi ikkje seie at bokmål og nynorsk er likestilt. Når eg i tillegg opplevde at bokmålsstilane eg fekk attende frå …