Gå til hovedinnhold

De kommer til å bli skuffet..

I dag starter mange håpefulle seksåringer i skolen, og kunnskapsminister Bård Vegar har besøkt noen av disse elevene for å snakke om sitt leksehjelpsprosjekt. Vel og bra med leksehjelp, men det er ikke akkurat det som kommer til å redde norsk skole ut av den sumpa den har vært inne i noen år.

Det mest interessante med denne VG-saken er ikke noe nytt, men det kan ikke repeteres for ofte, nemlig at små barn elsker å lære. De gleder seg til å komme på skolen, få tilfredsstilt sin nysgjerrighet og utvikle sin kunnskap. Det klinger så fantastisk i alles ører. Dessverre så skjer det for mange elever etter en tid i norsk skole, at de begynner å kjede seg fordi de ikke får nok utfordringer. Nettopp fordi målet i norsk skole er at alle skal lære like mye på samme tid. Jeg er ikke i tvil om at norsk enhetsskoletankegang har gått for langt, og at enhetsskolen ikke fungerer etter intensjonene, siden den faktisk reproduserer sosiale forskjeller.

Jeg mener man må slutte å holde elever tilbake. Tillat differensiert undervisning, tillat at elever kan flyttes opp et par trinn i enkelte fag, tillat at genielever på barneskolen kan ta matematikkeksamen for 10.klasse, tillat skoler for spesielt evnerike barn. Hvis man fortsetter å holde tilbake elever fordi målet er at alle skal inkluderes i et sosialt fellesskap, heller enn kunnskapsmessig utvikling, så har man misforstått. For mange elever vil ikke trives sosialt om de ikke blir utfordret mentalt. For disse elevene er det mer sosialt stimulerende å møte likesinnede i spesielle klasser eller på spesielle skoler, fremfor å bli tvunget til å være i et fellesskap de ikke føler seg hjemme i.

Det beste man kan gjøre, og som er enkelt, er å fjerne opplæringslovens bestemmelse om at det er forbudt å differensiere elever etter faglig nivå. Fjerner vi den, gjør vi lærdom lettere for de elevene som starter i skolen i dag.

Og skole ble nok en gang ikke akkurat et tema i partilederdebatten i dag. Til tross for at tre av deltakerne lovde å snike skole inn i debatten. Vi får håpe skole kommer sterkere senere i valgkampen.

Kommentarer

  1. Det er sANT SOM FAEN

    SvarSlett
  2. Jeg reagerer litt på at du er så negativ. Er det virkelig grunnlag for denne svartmalingen av norsk skole? Du snakker om at skolen er i "sumpa".

    Dere har bare fokus på de flinkeste. Du nevner ikke de som sliter på skolen med et ord her. Er det slik dere skal forbedre norsk skole? Ved bare å få de flinkeste enda flinkere? I så fall glemmer dere at de som sliter også kommer til å være med når den norske skolen skal måles. Skal vi bedre skolen må vi hjelpe de som sliter.

    Det er her forskjellene mellom Høyre/Frp og de rødgrønne er størst. Vi velger å fokusere på å hjelpe de som sliter, dere har fokus på de flinkeste.

    SvarSlett
  3. Odd; De flinkeste skal gå privatskole, vet du..

    Jeg har selv oppdaget fokuset som du ser. FrP ønsker ikke endre skolene.. de skal endre elevene..!
    FrP vil "gjenintrodusere begrepene høflighet og dannelse, folkeskikk og disiplin i norsk skole gjennom bruk av karakterer i orden og oppførsel fra og med 3. klasse."
    Ærlig talt. Åtte-åringer?! We don't need no thought-control! Start heller med foreldrene, og rist vett inn i de.

    SvarSlett
  4. Foreldre kan man aldri riste vett i, det er for sent. Og skolene mangler ekstremt med disiplin. Jeg gikk i klasser hvor lærere løp gråtende ut, det tok 30-45 minutter før klassen roet seg, og barn løp rundt som tullinger. I tillegg til dette var jeg faktisk en av de flinke elevene som kunne lese og skrive da jeg var 3-4 år gammel, jeg kunne snakke flytende engelsk fordi jeg hadde foreldre av begge sort, mine storesøstre hadde lært meg matematikk og jeg leste veldig mye på egehånd. Jeg gledet meg som en GAL til å begynne på skolen og lære mer. Etter første skoledag kom jeg gråtende hjem. Jeg ble tvunget til å lære alfabetet på nytt, bare fordi de andre barna ikke kunne lese, og ingen kunne være bedre enn andre. Jeg spurte om jeg kunne lese en bok i stedet, men det kom ikke på tale. Det endte med at jeg ble svært utagerende. I tillegg passet jeg ikke sammen med de andre barna og ble mobbet ut, ofte fordi jeg brukte ord de ikke kunne forstå. Ble mobbet fordi jeg var for smart, rett og slett. Jeg fikk ikke lov til å hoppe opp et trinn, fordi ingen er bedre enn andre. Jeg fikk ikke lov til å utvikle meg. Jeg ble mobbet av medelever OG lærere. Det endte med at jeg ble underutviklet mht arbeidsvaner, og på universitetet i dag sliter jeg mye med det at jeg faktisk må sette meg ned og jobbe hardt for noe. Igjennom hele grunnskolen og videregående fløt jeg igjennom alt, det var alt for lett. Jeg ble nektet utfordringer. Er det virkelig riktig å putte barn som kan lese og skrive og prate to språk sammen med barn som ikke klarer noe av dette før de runder syvende klasse? NEI. De dumme barna føler seg dummere, og de smarte barna føler seg holdt tilbake og utilpass. Det er totalt feil. JA til at de som er "dumme" får mer hjelp, og ja til at de smarte barna får MER UTFORDRINGER!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…