Gå til hovedinnhold

Gruer meg..

Sitter og sløver, og forsøker å roe nervene før jeg skal i debatt på Studentersamfundet (i storsalen) i valgkampdebatt. Temaene er innvandring, miljø og skole/utdanning. Sistnevnte er jeg god på - de to andre har jeg ikke så mye kunnskaper om (relativt sett i forhold til utdanning). I følge debattprogrammet møter jeg Jonas Gahr Støre som debattant fra AP, og det skal jo bli stas. Jeg husker jeg som student var i storsalen da han holdt foredrag (og trakk fulle hus), og han ble tatt i mot som en gud. Han er jo trolig den store helten til alle Blindern-studentene (og ja, han er talefør, smart og flink). Og FrP er jo kanskje ikke akkurat kjent for å være veldig pop blant studentene.

Vi får håpe de er såpass høflige at jeg i hvert fall ikke blir bua ut. Jeg skal forsøke å ikke uttale meg om ting jeg ikke har greie på, og være veldig ydmyk (er redd jeg skal bli oppfattet som nesevis jentunge, men det er i så fall bare fordi jeg er pissredd, nervøs og har mest lyst til å springe hjem).

I blant lurer jeg virkelig på hvorfor jeg takker ja til ting jeg ikke er kompetent til (eller i hvert fall ikke føler meg kompetent til), men tenker som så at selvtilliten blir jo ikke bedre av at jeg ikke stiller opp i debatter. Det er en hard skole det her...jeg skulle akkurat nå ønske jeg fortsatt var Blindernstudent og kunne sittet i salen..

Kommentarer

  1. Er det ikke rart at det er de mest "tolerante" og "inkluderende" menneskene som er de første til å bue og tråkke på meninger de ikke liker?

    Tenk heller på at DU har skjønt det, og at selv de "taleføre, smarte og flinke" IKKE har skjønt det!

    Lykke til, hilsen en som endelig har tatt til vettet og kommer til å stemme FrP i år :o)

    SvarSlett
  2. Tusen takk for hyggelig kommentar. Det er koselig å få slike tilbakemeldinger. Og ja, jeg tok meg til å tenke da jeg satt i panelet i går, at det er utrolig at disse menneskene som er så opptatt av kunnskap, av å finne sannheten og av at folk ikke skal dømmes, kan være så fordomsfulle og lite villig til å lytte til hva folk har å si. Mange av disse er kanskje mer forutinntatte enn de faktisk er klar over.

    Men, det gikk tross alt ikke så aller verst. Det kunne vært mer buing. Og like populær som de rødgrønne er i storsalen, innser jeg at jeg trolig aldri blir. :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv. Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten. Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgon

Hanne tester trappene i Høyanger

Høyanger er visstnok kjend for sine trapper. Dette heng saman med vatnforsyning og industri (eg skal finne ut meir om dette når eg skal på industrimuseet seinare i veka). Det er to trapper i Høyanger. Ei med omlag 1250 trappetrinn og ei med 2500 trappetrinn. Optimistisk som eg er bestemte eg meg for å teste den lengste av dei. Dette bilete er take rett etter at eg har gått heimanfrå. Eg bur i eit bustadområde rett på venstresida av bileteramma. Trappa kan du sjå der langt framme på fjellet omtrent midt i biletet. Du ser det som ein grå strek som går oppover. Elva er også rett ved der eg bur, og eg såg mange fiskarar på vegen fram og attende (fisking rett utanfor stovedøra, bokstaveleg talt!). Høyanger sentrum ligg i motsatt retning, altså der elva renn ut i fjorden. No ser du at eg nærmar meg. Også eg begynner å tru at det er håp om at eg skal kome fram. Litt skeptisk på om det er lov til å gå inn på området nå, og tenkjer: "neinei, eg må snu!". Då ser

Vurdering av årets finale i Melodi Grand Prix

Seinare enn det brukar, men finalen i årets MGP kom likevel brått på. Fire timar på buss laurdagsformiddag gjev meg likevel tid til å trille terning. Her er poenga frå Hanne-juryen i år. Aleksander Walmann - Talk to the hand Med fare for å virke som ei gammal sur dame, er dette slik nymotens musikk eg ikkje skjønner meg på. Dette er så flatt og så kjedeleg. Mambojambo er kanskje kult å synge for kidza, men ikkje for meg.  Terningkast: 2  Charla K - Stop the music Dette er fint. Faktisk kjempefint dess meir du høyrer på songen. Og det verkar så proft og så gjennomført! I MGP likar eg vanlegvis glitter og mas, men dette må då vere kveldens favoritt? Terningkast: 5  Alejandro Fuentes - Tengo Otra Eg digger jo latino og denne songen er ein sang som hadde vore på spelelista mi når eg jogger, men utan at eg ville gjeve songen så mykje oppmerksemd. Det er halvpent, men ikkje så mykje meir enn det.  Terningkast: 3 Ida Maria - Scandilove Hurra! Endeleg ein