Gå til hovedinnhold

I dag har jeg vært med å slakte kyr

I dag har jeg vært på besøk hos Helle Valdres, som driver både slakteri og foredling. Helle er en liten bedrift med lange tradisjoner som slakteri, men for to år siden så startet de også foredlingsbedrift. Slakteriet tar inn dyr fra hele Valdres, og selv om det meste blir sendt til Oslo til foredling, så foredler de også en del selv, som blir solgt som et ekte lokalprodusert matprodukt i Valdres. Helle Valdres er i vekst, men har hatt sine utfordringer i oppstarten. Merkenavnet er nå i ferd med å bygge seg opp, og bli et kjent og kjært kjøttprodukt for mange av innbyggerne i Valdres, og for turistene som kommer til Valdres.




Jeg har vært med på slakting i dag, og det er ingen opplevelse for pyser. Jeg var med på nesten hele slakteprosessen, og så at storfeet ble skutt (det var en noe skremmende opplevelse), se det bli hengt opp, tappet for blod, kuttet av ulike deler, flådd, for så å gå videre til ulike kjøttprodukter. Den lukta som finnes i et slakteri er noe spesiell, og varmen fra det akkurat drepte dyret gjør at atmosfæren i et slakteri er noe som ikke finnes maken til. Nå er ikke jeg en stor kjøtteter selv, men jeg tror mange kunne hatt godt av å se hvordan dette foregår. Jeg tror det er få i min generasjon som kjenner til denne prosessen, og jeg har lært mye i dag. Ikke minst ved å snakke med de ansatte, som gjør en kjempejobb. Det er litt av en kompetanse man må ha for at dette skal gå rett for seg.

Dagens høydepunkt var da en av de ansatte sa til meg: "Det er dette som er aktiv dødshjelp" (folk har humor i Valdres). Jeg skal ikke si annet enn at jeg gleder meg til den dagen da folk i Valdres og Oppland slutter å forbinde meg med akkurat denne saken.

Jeg fikk også forsøkt meg som arbeider i produksjonsavdelingen, der jeg lagde Hellekaker (altså en form for burgere). Jeg klarte nok ikke følge tempoet og presisjonen til de som jobbet der, og konkluderte ganske raskt med at dette duger jeg ikke til. Det er faktisk ikke bare bare å lage burgere heller, og det trengs mer ferdigheter enn man kanskje tror.

Helle Valdres er en liten bedrift med ca 20 ansatte. En av de store utfordringene fremover blir både rekruttering av personell, og å holde utgiftene nede. Også av denne bedriften skal staten ha sitt. De betaler en rekke ulike avgifter knyttet til matproduksjon, i tillegg til de andre avgiftene som staten krever av en vanlig bedrift. I tillegg så er det en liten administrasjon i bedriften, noe som gir stort press på ledelsen i forhold til all rapporteringen som kreves av dem, og som kan virke unødvendig for en liten bedrift.

Det er derfor ingen tvil om at en reduksjon av skjemaveldet og reduksjon av avgiftene, også vil hjelpe en liten matprodusent i Valdres.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Korleis få trent når du er åleine med ein 1-åring heile dagen?

Dei siste månadene har trening vore min ultimate form for åleinetid og måte å hente overskot på. Anten det har vore i form av å springe ut ein kort tur, gjere nokre øvingar med kettlebell'n på gardsplassen eller stikke på treningsrommet i Heggenes. I Oslo har eg meldt meg inn hjå Sats Elixia, og eg har funne ut at eg verkeleg elskar å vere med på gruppetrening (som eg ikkje skjønner kvifor eg ikkje gjorde før når eg hadde masse tid?), og for ikkje å prate om dampbad eller badstue etterpå. Eller ein laaang dusj!


Den veka her er eg imidlertid åleine med Sigmund i Oslo for å ha vakt på jobben. Sidan eg blir sur og lei om eg ikkje får trent og får den åleinetida, var min store bekymring for korleis dette skulle gå denne veka. Korleis får dei som har eineomsorg for ungar eigentleg trent?


Eg har barnepass inkludert i Sats-medlemskapet mitt, men eg har ikkje hatt hjarte til å plassere han der den veka her, sidan eg har vore oppteken av at dette også skal bli "Hanne og Sigmund sin dr…

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv.

Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten.

Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgo…

Vurdering av årets finale i Melodi Grand Prix

Seinare enn det brukar, men finalen i årets MGP kom likevel brått på. Fire timar på buss laurdagsformiddag gjev meg likevel tid til å trille terning. Her er poenga frå Hanne-juryen i år.

Aleksander Walmann - Talk to the hand Med fare for å virke som ei gammal sur dame, er dette slik nymotens musikk eg ikkje skjønner meg på. Dette er så flatt og så kjedeleg. Mambojambo er kanskje kult å synge for kidza, men ikkje for meg. 
Terningkast: 2 

Charla K - Stop the music Dette er fint. Faktisk kjempefint dess meir du høyrer på songen. Og det verkar så proft og så gjennomført! I MGP likar eg vanlegvis glitter og mas, men dette må då vere kveldens favoritt?
Terningkast: 5 
Alejandro Fuentes - Tengo Otra Eg digger jo latino og denne songen er ein sang som hadde vore på spelelista mi når eg jogger, men utan at eg ville gjeve songen så mykje oppmerksemd. Det er halvpent, men ikkje så mykje meir enn det. 
Terningkast: 3
Ida Maria - Scandilove Hurra! Endeleg ein song som får meg i godt humør. Ved fy…