Gå til hovedinnhold

Kirkevalget 2009-blir det demokratisk?

I disse dager er det blitt sendt ut valgkort til alle medlemmer av Den norske kirke. Valget skal foregå likt med stortingsvalget, 14.september i år, og det skal velges både medlemmer til meninghetsråd, og valg av medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet.

I tråd med den politiske avtalen mellom alle norske partier om Den norske kirke, så skal kirken bli mer demokratisk. For første gang noensinne (tror jeg) får faktisk alle registrerte medlemmer av Den norske kirke beskjed om at de er registrert, og valgkort i posten. For noen av oss kom beskjeden om at vi er medlem av den norske kirke, som en stor overraskelse.

Jeg er ikke døpt, og har alltid trodd jeg ikke har vært registrert i Den norske kirke. Ei heller har mine søsken trodd det, som i motsetning til meg også er borgerlig konfirmert. Jeg fikk valgkort i posten i forrige uke, og med beskjed om at jeg stod oppført som medlem. Trolig står jeg oppført som medlem fordi min mor var medlem da jeg ble født (hun meldte seg ut senere), men i henhold til kirkens egne hjemmesider skal ingen stå som medlem hvis de er over 18 år og udøpt. Jeg er trolig da en feilregistrering, og det er nok mange av oss. Kirken blir nå nedringt av rasende medlemmer.

Min tante på 52 år er i samme situasjon. Hun fikk også valgkort i posten, men hun hadde kastet det i søpla. Til dere som ikke vil være medlem av Den norske kirke; bruk valgkortet, og kryss av for at dere ikke er medlemmer av Den norske kirke, og send det tilbake som forklart. Ikke kast det! Et for høyt medlemstall i Den norske kirke, som i sannhet ikke er reelt, går utover statsstøtten til andre livssynsorganisasjoner som Human-etisk forbund. Så skal vi sikre mer økonomisk likebehandling, så må de som ikke ønsker å stå som medlemmer gi beskjed om dette.
Human-etisk forbund har forresten laget en god oppklarende artikkel om dette, som bør leses, og den kan du finne her.

Jeg er nå litt i tvil om hva jeg skal gjøre. Jeg er kristen, og har hatt lyst til å melde meg inn i Den norske kirke, men har alltid trodd at jeg må døpe meg. Spørsmålet nå er om jeg bare skal fortsette å være registrert, og satse på at jeg har akkurat samme rettigheter som alle andre. Jeg vil også stemme til Kirkevalget (og ingen kan nok nekte meg det), men jeg spør meg selv om det i så fall vil være å betegne som valgfusk, og at det kanskje ikke blir så demokratisk som kirken selv ønsker om en masse udøpte mennesker renner ned valglokalene 14.september. Nå tror jeg riktignok ikke det blir et problem, men det er tross alt en problemstilling jeg har fundert på mye de siste dagene..

Kommentarer

  1. Hei Hanne, din problemstilling er meget god.

    Jeg er tilhenger av en åpen kirke, og kan personlig ikke se at det er feil at du benytter din stemmerett i kirkevalget.

    Dåp er et personlig spørsmål som den enkelte selv må ta stilling til. Kirken døper de som vil bli døpt, når beslutningen eventuelt tas av dem, jamfør dåp før konfirmasjoner, eller av andre voksne og ungdom. Kirken døper ellers barn.

    Når jeg tenker etter hva norsk kirkehistorie har innebåret for både udøpte og voksendøpte, blir jeg ydmyk med tanke på de store ulemper og forsakelser disse menneskene hadde i tidligere tider, og til dels fremdeles opplever.

    Den norske kirke er det største av landets mange trossamfunn. Jeg tror helt sikkert det er mange i frikirker og humanetikere som opprøres sterkt av å bli regnet som medlemmer i den norske kirke. Dette må Den norkse kirke ta på alvor. Her er det en ryddejobb.

    Vi bør være glade for en mer åpen kirke i Norge, slik at kirken blir mer i pakt med dagens kunnskaper og holdninger. Det gjelder å arbeide videre på dette grunnlaget i tiden fremover, slik at ikke kirken går i revers. Derfor bør vi benytte stemmeretten ved kirkevalget, og stemme inn de vi ønsker i menightsrådene. Da blir det vanskeligere å klage på kirka vår etterpå.

    Selvsagt må kirka rydde opp i sitt medlemsregister. Enkeltmennesket må respekteres. Den enkeltes integritet må ivaretas.

    Selv har jeg havnet på en liste før kirkevalget, og har sagt ja til å stille opp. Jeg håper det blir en god erfaring, dersom jeg blir stemt inn.

    Jeg ønsker deg lykke til med Stortingsvalget!

    SvarSlett
  2. Det er nettopp det som er feilen med den norske kirke- vi er så redd for å gå i revers at jeg lurer på en ting ;har vi glemt det hellige ?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…