Gå til hovedinnhold

Opphev kostnadstaket på studentboligbygging!

VG nett kan i dag melde at 9 000 studenter står i boligkø. Altså i kø for å få studentbolig gjennom studentsamskipnadene. Mye kan gjøres for å redusere køene, blant annet å bevilge mer midler til bygging av studentboliger (og dette har også FrP foreslått i alternative budsjetter).

Et annet viktig tiltak for å bidra til større studentboligutbygging, er å oppheve kostnadstaket for hva boligene kan koste før det utløser statlig tilskudd. I dag finnes det en maks grense for hva studentboligene kan koste før det kan utløse statlig tilskudd. Grensen er 600 000 kroner i Oslo, Drammen, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, og 500 000 kroner i landet for øvrig (tilskuddet er for øvrig på 250 000 kroner i de nevnte byene, og 200 000 kroner i landet for øvrig).

Jeg mener vi må fjerne dette taket fordi det er urimelig at man setter en grense for hvor mye en bolig kan koste, når det uansett er det samme tilskuddet som gis. I tillegg kan slike kostnadsgrenser gå utover kvalitet på boligen, og miljøhensyn.

Kommentarer

  1. Studentene må absolutt bo i sentrum av Oslo. Det er ikke en menneskerett å bo, hverken i sentrum av Oslo, eller i Oslo, selvom man har studieplass der. Det finnes en rekke ledige hybler bare i drabantbyene i oslo og til en adskillig rimeligere pris, men studentene er bortskjemte og må nærmest ha gangavstand til alt. Det går ikke. Det er heldigvis en redusert vilje til å sy puter under studentenes armer.

    SvarSlett
  2. Til den andre kommentaren her: Nåja. Riktignok er det billigere utenfor sentrumsgryta, og jeg hører til blant de som overhodet ikke har noe behov for å bo sentralt, men det er fortsatt ikke mange eksempler på hybler til overkommelige priser. Fullt studielån og stipend beløper seg pr i dag til 8760 kr måneden i 10 måneder (pr år) Dersom vi trekker fra noen utgifter man ikke kommer unna (~2000 pr halvår til bøker, 330 pr måned til sporveiskort, 540 pr halvår i semesteravgift), sitter man igjen med omlag 7900 kroner i måneden.

    Jeg har i det siste ikke sett et eneste eksempel på en holdbar hybel noe sted i Oslo (inntil ca 40min reisetid til Oslo S) under 4000 i måneden. Da sitter man igjen med 3900 i måneden som skal dekke resten. Det er 140 kroner dagen.

    I sentrumsområdet er det umulig å bo uten å jobbe ved siden av, gitt prisnivået. Og med 140 kroner dagen å leve for (det skal dekke mat OG alle andre utgifter ikke hittil nevnt) har man ikke råd til de helt store utskeielsene. Selv for en avholdsstudent (ja, de finnes) er det temmelig trangt økonomisk å leie privat noe sted i Oslo, drabantbyene inkludert. Må man utenfor Oslo kommer ekstra reisekostnader i tillegg.

    SvarSlett
  3. Problemet er at studielån & stipend er altfor lave for at en student skal kunne leve et normalt liv. Lånerammen til en student på universitet er ca 876200 kr i året det holder ikke til et nøkternt studentliv.
    Bo situasjonen bygg studentbyene i egne omeråder da med 5-20 tusenhybler med egne butikker trenigsentre,pub,cafe, sett så opp egene busstransport til studie sted som går fra kl 0700 til 00.00 mandag til Torsdag og 0700 til 0300 på fredagene. I helgene må studentene bruke offentlig komunikasjon.
    Sett husleien til 4000 med strøm internet og oppvarming inkludert med et strømtak over en vis sum per hybel.kostnadene til dise hyblene tas direkte fra oljefondet og de bygges av arbeidere fra Baltikum. Alt utover det må studenten betale.
    forandre studentenes lån til stipend ved hvert bestått fag. ikke slikk som i dag 6000 tusen per fag. tar du 30 studiepoeng får du gjordt om 43000 kr til stipend etter 7 måneder. gjør lånekassen til en stipend og uttdanningskasse.

    SvarSlett
  4. jeg mente 87620 kr i året trykkfeil beklager min feil!

    SvarSlett
  5. Boligforskriftene gjelder vel uansett hvor mye boligen koster. Dette blir bare tull!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Min onde bebi og meg

Etter å ha lese diverse babynettstader og mammanettstader dagleg dei siste månadene, har eg lært veldig mykje om kva andre mødre har som utfordringar.

Eg har slik skjønt at eit vanleg spørsmål nybakte mødre får, er dette: "Er han snill då?". Eg har også lese meg til at dette er eit spørsmål som provoserer mange, sidan det faktisk er vanskeleg å definere om ein bitteliten bebi er snill eller slem.

Difor burde eg vore førebudd då eg sjølv fekk dette spørsmålet. Det var eg imidlertid ikkje. Spørsmålet kom overraskande, og eg burde ha lagd meg nokre artige svar eg kunne brukt og som kunne stoppa kjeften på grand-tantene (det er alltid tanter!) slik at dei spurte litt lurare neste gong dei lurer på noko om bebien.

Det klarte eg ikkje, og eg endte (som vanleg) opp med å svare noko dust. 
Grand-tante: Er han snill då?
Hanne: "Det er vel litt vanskeleg å definere om ein bebi er snill eller slem allereie no"
Grand-tante: Eg meiner, skrik han mykje?
Hanne: Han skrik når han er sv…

No har det rabla - livet i permisjon, del 7

"Eg trur det er på tide at du får litt meir fødekjensle, og litt mindre feriekjensle" sa Trond til meg då han kom att frå jobb i går. Eg satt i stolen. På akkurat same plass eg satt då han reiste.

Altså. Slik seier du berre ikkje. Eg vart djupt fortvila og kasta ein serviett på han. "Trur du eg tykkjer det er så jævla moro å vere gravid?" skreik eg, med augo som Cruella de Vil. "Litt humor må du vel tåle", meinte Trond. 
Eg må berre seie at eg er svært lite mottakeleg for humor, gode råd, andre sine fødehistorier og alt mogleg anna av bullshit ala: "Det er heilt vanleg å gå over tida" eller "Eva gjekk ti dagar over. Ungen hennar vart seks kilo". Faktisk er det i ferd med å rable fullstendig for meg, så folk bør vere svært forsiktige i nærleiken av meg.

Fem dagar sidan termin. Eg trudde eg klarte meg bra. I går forstod eg at eg absolutt ikkje klarer meg bra.

I går kveld skulle eg fortelje Trond ei morosam historie om då eg hadde lagd me…

Mammakroppen og meg

Det er ganske menneskeleg å ha lyst på det ein ikkje kan få. Til dømes cava i graviditet eller ein skikkeleg fest når bebien er ein månad gamal og du er lenka til han. Eller kanskje sydentur når kjærasten nektar plent å bli med. Og i mitt tilfelle akkurat no; ein joggetur.

Altså; eg har aldri likt spesielt godt å jogge. Men eg gjorde det ein periode i livet mitt fordi eg oppdaga eg fekk overskot av det og fordi det gjorde godt for kroppen min.

Meg for tre år og 10 kilo sidan. Dette var sommaren eg traff Trond og han forelska seg i meg. Eg skal tilbake dit. Innan eitt år. 

Etter fødsel får ein ikkje lov til å jogge (ikkje anbefalt før etter tre månader). Altså får eg automatisk lyst til å jogge. No har eg allereie begynt å dagdrømme om deltaking i sentrumsløp og fjellmaraton til neste år. Og eg skal springe fort! Raskare enn eg nokon gong har gjort. Sjølvsagt! (og jada; eg drømmer også om kor godt det skal bli med cava etter løpet)

Men det er berre å innrømme det; eg er ein pudding. Ein…