Gå til hovedinnhold

Opphev kostnadstaket på studentboligbygging!

VG nett kan i dag melde at 9 000 studenter står i boligkø. Altså i kø for å få studentbolig gjennom studentsamskipnadene. Mye kan gjøres for å redusere køene, blant annet å bevilge mer midler til bygging av studentboliger (og dette har også FrP foreslått i alternative budsjetter).

Et annet viktig tiltak for å bidra til større studentboligutbygging, er å oppheve kostnadstaket for hva boligene kan koste før det utløser statlig tilskudd. I dag finnes det en maks grense for hva studentboligene kan koste før det kan utløse statlig tilskudd. Grensen er 600 000 kroner i Oslo, Drammen, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, og 500 000 kroner i landet for øvrig (tilskuddet er for øvrig på 250 000 kroner i de nevnte byene, og 200 000 kroner i landet for øvrig).

Jeg mener vi må fjerne dette taket fordi det er urimelig at man setter en grense for hvor mye en bolig kan koste, når det uansett er det samme tilskuddet som gis. I tillegg kan slike kostnadsgrenser gå utover kvalitet på boligen, og miljøhensyn.

Kommentarer

  1. Studentene må absolutt bo i sentrum av Oslo. Det er ikke en menneskerett å bo, hverken i sentrum av Oslo, eller i Oslo, selvom man har studieplass der. Det finnes en rekke ledige hybler bare i drabantbyene i oslo og til en adskillig rimeligere pris, men studentene er bortskjemte og må nærmest ha gangavstand til alt. Det går ikke. Det er heldigvis en redusert vilje til å sy puter under studentenes armer.

    SvarSlett
  2. Til den andre kommentaren her: Nåja. Riktignok er det billigere utenfor sentrumsgryta, og jeg hører til blant de som overhodet ikke har noe behov for å bo sentralt, men det er fortsatt ikke mange eksempler på hybler til overkommelige priser. Fullt studielån og stipend beløper seg pr i dag til 8760 kr måneden i 10 måneder (pr år) Dersom vi trekker fra noen utgifter man ikke kommer unna (~2000 pr halvår til bøker, 330 pr måned til sporveiskort, 540 pr halvår i semesteravgift), sitter man igjen med omlag 7900 kroner i måneden.

    Jeg har i det siste ikke sett et eneste eksempel på en holdbar hybel noe sted i Oslo (inntil ca 40min reisetid til Oslo S) under 4000 i måneden. Da sitter man igjen med 3900 i måneden som skal dekke resten. Det er 140 kroner dagen.

    I sentrumsområdet er det umulig å bo uten å jobbe ved siden av, gitt prisnivået. Og med 140 kroner dagen å leve for (det skal dekke mat OG alle andre utgifter ikke hittil nevnt) har man ikke råd til de helt store utskeielsene. Selv for en avholdsstudent (ja, de finnes) er det temmelig trangt økonomisk å leie privat noe sted i Oslo, drabantbyene inkludert. Må man utenfor Oslo kommer ekstra reisekostnader i tillegg.

    SvarSlett
  3. Problemet er at studielån & stipend er altfor lave for at en student skal kunne leve et normalt liv. Lånerammen til en student på universitet er ca 876200 kr i året det holder ikke til et nøkternt studentliv.
    Bo situasjonen bygg studentbyene i egne omeråder da med 5-20 tusenhybler med egne butikker trenigsentre,pub,cafe, sett så opp egene busstransport til studie sted som går fra kl 0700 til 00.00 mandag til Torsdag og 0700 til 0300 på fredagene. I helgene må studentene bruke offentlig komunikasjon.
    Sett husleien til 4000 med strøm internet og oppvarming inkludert med et strømtak over en vis sum per hybel.kostnadene til dise hyblene tas direkte fra oljefondet og de bygges av arbeidere fra Baltikum. Alt utover det må studenten betale.
    forandre studentenes lån til stipend ved hvert bestått fag. ikke slikk som i dag 6000 tusen per fag. tar du 30 studiepoeng får du gjordt om 43000 kr til stipend etter 7 måneder. gjør lånekassen til en stipend og uttdanningskasse.

    SvarSlett
  4. jeg mente 87620 kr i året trykkfeil beklager min feil!

    SvarSlett
  5. Boligforskriftene gjelder vel uansett hvor mye boligen koster. Dette blir bare tull!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Korleis få trent når du er åleine med ein 1-åring heile dagen?

Dei siste månadene har trening vore min ultimate form for åleinetid og måte å hente overskot på. Anten det har vore i form av å springe ut ein kort tur, gjere nokre øvingar med kettlebell'n på gardsplassen eller stikke på treningsrommet i Heggenes. I Oslo har eg meldt meg inn hjå Sats Elixia, og eg har funne ut at eg verkeleg elskar å vere med på gruppetrening (som eg ikkje skjønner kvifor eg ikkje gjorde før når eg hadde masse tid?), og for ikkje å prate om dampbad eller badstue etterpå. Eller ein laaang dusj!


Den veka her er eg imidlertid åleine med Sigmund i Oslo for å ha vakt på jobben. Sidan eg blir sur og lei om eg ikkje får trent og får den åleinetida, var min store bekymring for korleis dette skulle gå denne veka. Korleis får dei som har eineomsorg for ungar eigentleg trent?


Eg har barnepass inkludert i Sats-medlemskapet mitt, men eg har ikkje hatt hjarte til å plassere han der den veka her, sidan eg har vore oppteken av at dette også skal bli "Hanne og Sigmund sin dr…

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv.

Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten.

Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgo…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…