Gå til hovedinnhold

Er dette de kalde hendene??

Fremskrittspartiet blir ofte kritisert for å ville slippe private aktører til innenfor eldreomsorgen. Vi blir beskyldt for at dette vil være et system der lommeboka avgjør, og der rike kapitalister skal tyne penger ut av det offentlige ved å tjene seg rike på eldreomsorg. De som jobber innenfor privat omsorg blir også ofte hevdet å ikke være opptatt av de eldres ve og vel, og kun opptatt av å tjene penger.

Jeg mener det er feil at de eldre med dagens system må stå med lua i hånda og ta til takke med det kommunen har å tilby han eller henne. De har ikke mulighet til å velge bort et dårlig sykehjem, eller en dårlig hjemmehjelp. FrP vil tillate private å drive eldreomsorg, og at de skal få samme finansiering som det offentlige, og vi vil gi de eldre fritt brukervalg. Da må det offentlige konkurrere med en rekke private tilbydere om å gi best mulig service, og de eldre kan velge bort en dårlig tjeneste. Jeg har møtt mange sykepleiere og helsefagarbeidere som ønsker å kunne starte for seg selv for å tilby eldreomsorgstjenester til innbyggere. De er lei av å jobbe i kommunen, og mener at de selv kunne klart å organisere tilbudet bedre, og gi bedre tjenester til innbyggerne. Jeg mener disse menneskene som brenner for de eldre, skal få mulighet til å starte et konkurrerende tilbud til det offentlige, og skal kunne få betalt av det offentlige for å tilby gode tjenester og en verdig omsorg til de eldre.

Mennesker som ønsker å tilby god omsorg til eldre, og som vil starte for seg selv, har ikke kalde hender. Nettutgaven til Dagbladet skriver i dag om to kvinner som starter sitt eget omsorgstilbud til de eldre. Dette er ikke skumle kapitalister som går med overskudd, og som får tjukke lommebøker sjølv. Dette er mennesker som vil gi et godt tilbud til de eldre. Jeg kan ikke skjønne at dette er noe å være redd for. Dette er ikke kalde hender. De er minst like varme som de som finnes i offentlig sektor.

Kommentarer

  1. Hva med de som ikke kan velge, da? De demente, de psykisk syke, PU'ene? Hva med Aurora i Oslo som ingen bryr seg om å by på? Hva med alle kronikerne som koster mer enn at noen private vil gidde å forsøke å "by på" dem?

    Hva med alle de fattige gamle?

    SvarSlett
  2. Jeg vil bo slik som i artikkelen!

    Kjære anonym, de vil fremdeles få tilgang til de FRIGITTTE plassene DetOffentlige får ved å la private få lov til gjøre sitt. DVS, det bør (BØR BØR BØR ders0om det offentlige KLARER å styre administrering og manglende evne til å gjennomføre noe skikkelig) bli mye bedre der og siden de slipper køer og mas...

    ..eller mener du det er rett å tvinge folk inn i en dårlig løsning a la idag, tynet av økonomi og manglende hender og byråkrati....?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv. Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten. Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgon

Hanne tester trappene i Høyanger

Høyanger er visstnok kjend for sine trapper. Dette heng saman med vatnforsyning og industri (eg skal finne ut meir om dette når eg skal på industrimuseet seinare i veka). Det er to trapper i Høyanger. Ei med omlag 1250 trappetrinn og ei med 2500 trappetrinn. Optimistisk som eg er bestemte eg meg for å teste den lengste av dei. Dette bilete er take rett etter at eg har gått heimanfrå. Eg bur i eit bustadområde rett på venstresida av bileteramma. Trappa kan du sjå der langt framme på fjellet omtrent midt i biletet. Du ser det som ein grå strek som går oppover. Elva er også rett ved der eg bur, og eg såg mange fiskarar på vegen fram og attende (fisking rett utanfor stovedøra, bokstaveleg talt!). Høyanger sentrum ligg i motsatt retning, altså der elva renn ut i fjorden. No ser du at eg nærmar meg. Også eg begynner å tru at det er håp om at eg skal kome fram. Litt skeptisk på om det er lov til å gå inn på området nå, og tenkjer: "neinei, eg må snu!". Då ser

Vurdering av årets finale i Melodi Grand Prix

Seinare enn det brukar, men finalen i årets MGP kom likevel brått på. Fire timar på buss laurdagsformiddag gjev meg likevel tid til å trille terning. Her er poenga frå Hanne-juryen i år. Aleksander Walmann - Talk to the hand Med fare for å virke som ei gammal sur dame, er dette slik nymotens musikk eg ikkje skjønner meg på. Dette er så flatt og så kjedeleg. Mambojambo er kanskje kult å synge for kidza, men ikkje for meg.  Terningkast: 2  Charla K - Stop the music Dette er fint. Faktisk kjempefint dess meir du høyrer på songen. Og det verkar så proft og så gjennomført! I MGP likar eg vanlegvis glitter og mas, men dette må då vere kveldens favoritt? Terningkast: 5  Alejandro Fuentes - Tengo Otra Eg digger jo latino og denne songen er ein sang som hadde vore på spelelista mi når eg jogger, men utan at eg ville gjeve songen så mykje oppmerksemd. Det er halvpent, men ikkje så mykje meir enn det.  Terningkast: 3 Ida Maria - Scandilove Hurra! Endeleg ein