Følelser i sving

På torsdag i forrige uke var trolig det styggeste kommunestyremøtet i løpet av perioden. Vi skulle gjøre vedtak om skolestruktur, og som den ansvarlige gruppelederen jeg er, så meldte jeg forfall til hele møtet, og lot de andre i gruppen min ta stilling i denne vanskelige saken. Voksent?

Jeg flåser nå, men det later til å tro at folk tror jeg meldte forfall for moros skyld. Derfor får jeg bare understreke at jeg måtte stille opp på obligatorisk samling på mine deltidsstudier for å bli lektor. Hvis jeg ikke hadde stilt opp, ville jeg ikke fått godkjent dette studieåret, og Norge hadde fått en person mindre som kunne gått inn i norsk skoleverk fra og med neste høst. Så kan man diskutere hva som er viktigst for samfunnet...

Jeg skal nå forklare de kalde fakta i saken, før jeg sier noen ord om prosess, sladder, bygdementalitet og følelser. Dette er en stygg sak hvor det ondeste og mest smålige i menneskene virkelig kommer frem. Og det er hva jeg vil skrive litt om her, og som illustrerer at det å være kommunepolitiker på mange måter er tusen ganger vanskeligere enn å være stortingspolitiker.

Vi har fem skoler i kommunen vår. Barneskoler i Bagn (kommunesenter), Reinli, Begnadalen, kombinert barne- og ungdomsskole i Hedalen og ungdomsskole for resten av elevene på Bagn. Vedtaket som ble gjort var å legge ned en barneskole (Reinli) og overføre elevene dit til Bagn, Reinli får barnehage i de gamle skolelokalene. I tillegg ble det gjort vedtak om at ungdomsskoleelevene fra Hedalen nå skal busses til Sør-Aurdal ungdomsskole blant annet for å få samlet alle ungdomsskoleelevene i kommunen. Vedtakenes begrunnelse er forøvrig (selvfølgelig) å spare penger, siden kommunen vår er i forholdsvis stort økonomisk uføre.

Prosessen har vært kaotisk og full av følelser, som jeg mener har overskygget rasjonelle argumenter i denne saken. Jeg har hele tiden foreslått andre tiltak som kunne spart kommunen for penger, slik at vi kunne bevart skolene som i dag, men har selvfølgelig ikke fått gjennomslag for det. Nok om det. Situasjonen er at vedtak er gjort, og da må vi gjøre det beste ut av det.

Det jeg reagerer på er bygdekamp, og at det nærmest utvikles hatfølelser mellom mennesker og mellom grender. Det er litt sånn holdning om at: "søren klype. Hvis vi skal gi fra oss skolen vår, så skal i hvert fall de gi fra seg litt av skolen sin". Derfor har vi nå kommet opp i en situasjon med et noe klønete vedtak der jeg tror den underliggende hensikten for enkelte har vært å vise "vi skal søren med ikke la de få beholde hele skolen sin. Nå er det på tide de også må gi noe, så gir vi blaffen i råd fra fagfolk" (nå snakker jeg om Hedalen barne- og ungdomsskole). Og nå er drittslenging, spekulasjonar, rykter og annet ræl i gang.

Jeg har til og med fått høre at det snakkes om at "Hanne ville, hvis hun var til stede, støttet oss på dette forslaget" (og dette var det ikke noen av mine egne som sa). Gud bedre altså. Jeg får telefoner med skjenneprekener, med rykter om at "jeg sa ditt og datt i et eller annet møte" som noen har fått høre fra noen andre som sikkert heller ikke var til stede og det er ikke måte på hva man skal få høre. Det hele er fryktelig fryktelig slitsomt, og motiverer ikke akkurat til å fortsette med dette greiene som kalles kommunepolitikk.

Sjekk debattformuet for hedalen.no, og dere kan se hvilke følelser som er i sving i en liten distriktskommune.

Når voksne mennesker oppfører som som en gjeng fjortisjenter, så begynner jeg å tvile på demokratiet. Jeg kunne sikkert også gjort ting annerledes i denne saken, men jeg mener jeg aldri har vært noe annet enn ærlig i denne saken, aldri referert ting fra lukkede møter (for det blir det bare tull av når ting tas ut av sin kontekst), spilt med åpne kort overfor menneskene i min egen gruppe og ellers forsøkt å gjøre det som sparer mest penger og smerter minst mulig. Så får det heller være så at min største feil var å ikke møte opp i kommunestyremøtet, men med all respekt, så tror jeg ikke min stemme og mine meklingsferdigheter ville gitt et annet resultat. I så fall tror jeg innbyggerne i den kommunen tillegger meg mer makt enn jeg egentlig har..