Ingen fare for norsk skoles fremtid

Sakte men sikkert vender livet tilbake til normal status. Jeg har nå fått gått gjennom innboksen min, rydda litt i leiligheten min, og ikke minst fått gjort opp status for mine forsømte studier. Altså; i fjor startet jeg på Praktisk-pedagogisk utdanning (slik vi med en mer eller mindre nyttig universitetsgrad tar for å bli lektorer), og i løpet av valgkampen glemte jeg helt at jeg var student, og er redd jeg i et lite øyeblikk var i fare for å miste studieplassen.

Opplegget er altså deltidsutdanning ved Høgskolen i Vestfold, og samlinger ca fem ganger i halvåret på torsdagskveld og fredagsformiddag + seks ukers praksis i året. Første samling dette semesteret gikk jeg glipp av, men nå er det ny samling i morgen. Nå har jeg fått sjekket ut pensum, undervisningsplan og har omsider skaffet meg praksisplass ved Sør-Aurdal ungdomsskole. Jeg gleder meg stort til å komme dit senere i høst!!

Jeg må benytte anledningen til å skryte av mine medstudenter i "Oslo-bilen" ved PPU ved HiVe. Dette er alle mennesker som jobber i skoleverket, og med alt fra hovedfag i latin til hovedfag i sosiologi. Når jeg hører disse menneskene snakke, ser de undervise og er sammen med dem, så tenker jeg: "Det er ingen fare for norsk skole i fremtiden om disse menneskene er representative for de som tar lærerutdanning". Som mange andre, så hadde vel også jeg litt fordommer mot pedagogikkstudenter tidligere, men de er alle tilbakevist. Når det er sagt, så tror jeg kunnskapsnivået deres, og ferdighetene deres er godt over gjennomsnittet for de som tar sånn type utdanning.

Liv Karin, Stian, Merete og meg skal fra torsdag til fredag overnatte i lavvo utenfor Høgskolen i Vestfold siden vi ikke gidder kjøre opp og ned. Der skal vi lage vegetarmat, drikke vin og prate ræl. Det gleder jeg meg stort til. Disse folka gir mye mer inspirasjon enn mye jeg har møtt på i valgkampen, de har et åpent sinn, et stort engasjement i jobben sin og er utrolig morsomme å henge sammen med. Og hvor ofte skjer det at tre av fire personer som samkjører er veggiser?? :)

Dette er livet, og nå priser jeg meg lykkelig over at det ikke ble stortingsveien for meg, men at veien inn i skoleverket og den virkelige verden nå ligger vidåpen foran meg. :) :)