Gå til hovedinnhold

Så tapte vi valget

Jeg er virkelig skuffet over valget. Jeg er ikke fornøyd med at de rødgrønne vant, og får fortsette å styre landet i fire nye år. Jeg hadde virkelig håpet på fornyelse av Norge.

Jeg er også fryktelig skuffet over at vi ikke klarte to representanter i Oppland, og at jeg ikke kom inn på Stortinget. Jeg føler virkelig jeg hadde hatt noe å utrette, og nå sliter jeg litt med meg selv. Men verre skuffelser enn dette kommer jeg helt sikkert til å oppleve i livet, og selv om jeg har det ganske fælt nå, så vet jeg at Lars Sponheim har det mye verre. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor vondt han har det akkurat nå, og jeg misunner han ikke det. Jeg klarer heller ikke glede meg over andres ulykke - for jeg vet hvor vondt det gjør å mislykkes.

Jeg skal bruke de neste dagene til å gjøre opp status for mitt eget liv. Hva gjør jeg nå? Avisene hjemme i Oppland har allerede rapportert at jeg tar en politikkpause. Jeg er fortsatt 1.nestformann i FpU og gruppeleder i Sør-Aurdal, og i de vervene vil jeg fortsette om ikke noe helt spesielt dukker opp, eller at jeg for eksempel mot alle odds skulle få drømmejobben jeg søkte på i går (mer om dette senere).

MEN, jeg tror det er sunt for meg å gjøre noe annet nå. Jeg tror også det er sunt for meg å tenke gjennom livet mitt, og finne tilbake til mine gamle drømmer (som jeg vet ligger dypt inne der en eller annen plass). Drømmene jeg nok har glemt, og som jeg har forsømt mens jeg har drevet med politikk alle disse årene. De skal jeg forsøke å lete opp nå, men jeg er redd det vil kreve mange tårer, fortvilelse og våkenetter hvis jeg skal finne de igjen. Å ta et oppgjør med seg selv og sitt liv, slik jeg er nødt til å gjøre nå (og som jeg vil gjøre nå), tror jeg kommer til å bli psykisk veldig tøft, men jeg kan ikke utsette det lenger.

Tusen takk for alle meldinger, støtteerklæringer og trøstende ord jeg har fått etter valgresultatet ble klart. Jeg vet det er mange som har hatt stor tro på meg, og jeg er veldig lei meg for at jeg ikke klarte å innfri forventningene denne gangen. Imidlertid tror jeg forventningene jeg hadde til meg selv var litt større enn det som var realistisk å forvente fra en ung jente fra Valdres. Og det å skuffe seg selv på denne måten, er faktisk det verste av alt.

Mediene i Oppland om skuffelsen min:

Nådde ikke opp - tar en pause

Nedtur for Valdres-jentene

Kommentarer

  1. Jeg tenker det var helt greit at du ikke kom inn på tinget!
    Innsatsen du gjorde under valgdebatten på Studentersamfunnet i Oslo var ikke imponerende, selvom du (selvfølgelig) hadde publikum mot deg i et akademisk og reflektert samfunnsopptatt miljø.

    Før neste valg bør du forsøke å fortelle om de litt større linjene i FrPs politikk, og ikke ukritisk trekke enkelteksempler fram (ref: to homofile slått ned på Grønland) som begrunnelse for FrPs politkk, i det nevnte tilfellet at Norge ikke bør gi beskyttelse og trygghet til flere flyktninger.

    Problemet dersom du og dine partikolleger skal bevege dere bort fra skremselspropaganda basert på unyanserte fremstillinger av enkelsituasjoner er at dere trolig mister mange velgere som ikke ser behovet av å sette seg mer inn i dagens samfunnssituasjon før de tar et politisk valg. Å forsøke å bruke skremselspropaganda og negativt fokus på konkurrenter framfor å beskrive egen politikk og ideologi tror jeg er negativt for demokratiet, og på sikt negativt for hele den norske valgkampen fordi et råttent eple fort smitter andre.

    Forsøk i den eventuelle framtidige politiske karrière å være fokusert på hva du selv mener (framfor hva andre ikke mener), og på bruk av en viss fornuftig og drøftende tilnærming til verden (istedet for opphausing av skremmende enkeltsaker), så kanskje dere klarer å få flere reflekterte mennesker til å gi sin stemme til dere. Aberet er at dere da trolig må forandre store deler av deres politikk, ved blant annet å innse samfunnsøkonomiske realiteter og verdien av menneskeliv - uansett livssituasjon.

    Lykke til!

    SvarSlett
  2. Det er godt det alltid står (anonyme)mennesker klare til å gi deg nok et slag når du allerede ligger nede. Takk skal du ha! :)

    SvarSlett
  3. Hei igjen,

    beklager det for så vidt - men mente dette også før valgresultatet var klart.


    Mvh Jan

    SvarSlett
  4. Må du virkelig ta et så grundig oppgjør med deg selv? Krever det så mye å finne igjen drømmene? Det gjør kanskje det. I så tilfelle kan jeg bare ønske deg lykke til og gi uttrykk for all mulig støtte.

    Jeg tror jeg har vært på omtrent samme sted en gang; tatt et valg mellom heltidspolitikken og et annet liv. En gang hadde jeg aldri trodd jeg skulle velge annet enn politikken. Men både livet og verden rundt meg gikk videre, og en vakker dag var det rett og slett riktig å velge den bort. Det har hendt at jeg har hatt et blaff av tilbakelengsel når jeg har fått ferten av sagmuggen, men jeg har egentlig ikke angret. I stedet har jeg tenkt mye på hvordan jeg kan bruke den lærdommen jeg har fra politisk arbeid, og samtidig glede meg over å slippe de tingene som jeg aldri kommer til å savne (fulle "velgere" som skulle sette tingene på plass ute på by'n, forventningen om at jeg alltid skulle ha en mening om alt, de sosiale sammenhengene der jeg grep meg i å vurdere folk som potensielle tilhengere eller motstandere i stedet for som mennesker). Mange år i politikk og annet organisasjonsarbeid har bidratt til å gjøre meg til det mennesket jeg er i dag - et menneske jeg faktisk selv liker ganske godt :) Samtidig tror jeg at jeg kunne hatt det bra med meg selv og verden om jeg hadde valgt det andre alternativet, også.

    Det lover godt for deg både som politiker og som menneske utenfor politikken at du tenker som du gjør og har sett deg ut en drømmejobb. Hva som er riktig å gjøre, det vet bare du selv.

    Jeg synes ikke du bør være skuffet over deg selv. Du har gjort en fremragende jobb, og det bør man erkjenne uansett om man er enig med deg politisk eller ikke.

    Jeg kjenner deg ikke, men i år var det deg jeg stemte på. Det du skriver her, styrker meg i troen på at jeg har stemt ikke bare på riktige politikere, men også på riktig menneske.

    Du mislykkes ikke, Hanne. Uansett om du velger drømmejobben eller politikken, så kommer du til å lykkes. Vit at det du har gjort så langt, har engasjert også noen av oss som egentlig hadde avskrevet politikken som temmelig uinteressant.

    Jeg beklager at jeg ikke skriver under med fullt navn her i all offentlighet - i dag har jeg en hverdag som gjør at jeg kanskje er i overkant forsiktig med slikt. Men fra en av oss drøye 18.000 som valgte en liste med navnet ditt på denne gangen: Lykke til, og takk for at du prøver å utgjøre en forskjell.

    SvarSlett
  5. Det siste innlegget som er kommet her fra anonym, tar nok hjem premien for det mest oppmuntrende og rørende innlegget på bloggen min så langt. Som min mamma sa (hun er vel kanskje den av mine tilhengere som følger mest med på bloggen min): "man kan lese at innlegget kommer fra en klok person". Og det føler jeg meg ganske sikker på at det gjør. Hvis jeg og mitt parti kan ha fått slike mennesker til å stemme på oss, så er det en stor tillitserklæring og stor støtte i seg selv. Ikke det at jeg rangerer våre velgere, men det beviser i hvert fall at de som påstår at FrPs velgere er mindre intelligente og mindre kloke, tar feil.

    Og ja, jeg må nok ta et grundig oppgjør med meg selv. Ikke i forhold til hva jeg står for politisk, men i forhold til hva jeg ønsker å få gjennomført. Jeg ønsker å endre samfunnet, og gjøre verden bedre. Om jeg klarer å gjøre livet litt bedre for noen få mennesker, så skal jeg være fornøyd, og jeg begynner å innse at jeg kanskje klarer dette bedre på andre arenaer i samfunnet enn den politiske (i hvert fall når vi er i opposisjon på nasjonalt nivå, og ikke posisjon).

    Og det krever nok mer enn man tror "å finne seg sjølv", siden man på mange måter blir formet både personlig og politisk gjennom så mange år i politikken. Hva jeg drømte om, når jeg bare var Hanne, og ikke FrP-Hanne, har jeg kanskje forsømt. Og ikke minst er jeg kanskje blitt litt for god til å ta hensyn til hva andre forventer av meg, hva de krever av meg, at de ikke skal bli skuffet over meg, fremfor å ta hensyn til hva jeg selv vil innerst inne.

    Tusen takk for hva du skriver om egne erfaringer. Det er vondt å gi slipp på det man, har for å satse på noe annet, men i blant er det nok nødvendig for egen utviklings skyld. Og ja, i blant vil man sikkert lengte tilbake. Jeg er helt sikker på at du ville gjort en fremragende jobb som politiker fortsatt, om du hadde valgt det, siden du viser stor evne til refleksjon, og virker til å være et godt menneske med et åpent sinn. Men jeg er også sikker på at hva du enn driver med nå, så gjør du stor nytte for deg og er til glede for omgivelsene dine.

    Igjen; tusen takk for veldig oppmuntrende ord. Dette var veldig rørende, og vil hjelpe meg på veien videre. Takk for at du bryr deg!

    SvarSlett
  6. Takk for at du leste innlegget og reflekterte over det. Jeg så ikke før i dag at du faktisk hadde svart - nett-aktiviteten min har variert litt den siste uken. Men du må hilse moren din så mye og takke pent. Jeg bøyer meg i støvet over godordene fra både henne og deg. Er ikke sikker på om hun har helt rett, men...

    Det er ingen tvil om at det er flere måter å påvirke verden på, enn bare å arbeide innenfor politikken. Vi trenger begge gruppene mennesker: De som prøver innenfor politikken, og de som finner andre arenaer. I så måte er kanskje ikke det oppgjøret du tar, så stort som du faktisk føler akkurat nå. Du beholder jo målet, og velger kanskje bare en annen vei dit.

    Det at du faktisk tenker tilbake på drømmene fra gamle dager, viser at du ikke har glemt deg selv og det mennesket du var for noen år siden, midt oppi alt dette. Dét er godt å ha med seg hvis du velger en ny vei, og det er en god egenskap som du ikke må gi slipp på hvis du velger å satse videre på FrP. Synd du ikke fikk den jobben, forresten - du ville vært et friskt pust og betydd et langt skritt i riktig retning.

    Om du føler behov for å spille ball med eller teste ut tankene dine på en gammel sirkushest, så si bare fra. Jeg kan godt ta kontakt direkte på eposten din og være "bollplank", som svenskene sier, så lenge du er litt forsiktig med å spre ordet om hva slags vilt fremmed person det egentlig er som driver og skriver oppmuntrende meldinger på bloggen din. Men jeg er ikke typen som skriver eposter til fremmedfolk (og særlig ikke mer eller mindre kjente fremmedfolk); derfor har jeg skrevet på bloggen i første omgang.

    SvarSlett
  7. Det er selvfølgelig bare å ta kontakt per epost. Det vil jeg sette stor pris på!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv. Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten. Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgon

Hanne tester trappene i Høyanger

Høyanger er visstnok kjend for sine trapper. Dette heng saman med vatnforsyning og industri (eg skal finne ut meir om dette når eg skal på industrimuseet seinare i veka). Det er to trapper i Høyanger. Ei med omlag 1250 trappetrinn og ei med 2500 trappetrinn. Optimistisk som eg er bestemte eg meg for å teste den lengste av dei. Dette bilete er take rett etter at eg har gått heimanfrå. Eg bur i eit bustadområde rett på venstresida av bileteramma. Trappa kan du sjå der langt framme på fjellet omtrent midt i biletet. Du ser det som ein grå strek som går oppover. Elva er også rett ved der eg bur, og eg såg mange fiskarar på vegen fram og attende (fisking rett utanfor stovedøra, bokstaveleg talt!). Høyanger sentrum ligg i motsatt retning, altså der elva renn ut i fjorden. No ser du at eg nærmar meg. Også eg begynner å tru at det er håp om at eg skal kome fram. Litt skeptisk på om det er lov til å gå inn på området nå, og tenkjer: "neinei, eg må snu!". Då ser

Vurdering av årets finale i Melodi Grand Prix

Seinare enn det brukar, men finalen i årets MGP kom likevel brått på. Fire timar på buss laurdagsformiddag gjev meg likevel tid til å trille terning. Her er poenga frå Hanne-juryen i år. Aleksander Walmann - Talk to the hand Med fare for å virke som ei gammal sur dame, er dette slik nymotens musikk eg ikkje skjønner meg på. Dette er så flatt og så kjedeleg. Mambojambo er kanskje kult å synge for kidza, men ikkje for meg.  Terningkast: 2  Charla K - Stop the music Dette er fint. Faktisk kjempefint dess meir du høyrer på songen. Og det verkar så proft og så gjennomført! I MGP likar eg vanlegvis glitter og mas, men dette må då vere kveldens favoritt? Terningkast: 5  Alejandro Fuentes - Tengo Otra Eg digger jo latino og denne songen er ein sang som hadde vore på spelelista mi når eg jogger, men utan at eg ville gjeve songen så mykje oppmerksemd. Det er halvpent, men ikkje så mykje meir enn det.  Terningkast: 3 Ida Maria - Scandilove Hurra! Endeleg ein