Gå til hovedinnhold

Valgkampens særeste opplevelse

I dag har vært litt av en dag. Det begynte med innspilling av tv-debatt(er) hos NRK på Lillehammer, hvor jeg og Olemic (Høyre) skulle duellere, og Stine-Renate (AP) mot Aksel Hagen (SV). Det er liksom vi fire som kjemper om siste distriktsmandat, og selv om jeg skulle ønske jeg slapp konfrontasjon med Høyre, så gikk det greit uten krangling.

Så måte Stine-Renate og jeg kaste oss i bilen for å rekke til Jevnaker skole, hvor vi skulle møte alle elevene på ungdomstrinnet. Vi hadde liksom sett for oss en seriøs samtale om politikk, men der ble vi virkelig tatt på senga. Når vi kom, så kom vi alt for sent (pga debatt på Lillehammer), så elevene satt allerede ganske utålmodige, og virket som de hadde mest lyst til å synge og danse, fremfor å høre på oss. Det ble ingen debatt, men en haug med spørsmål. Og her ser du det utvalget av spørsmålene vi fikk:

- Hva er ditt beste minne fra skolen?
- Hva er ditt verste minne fra skolen?
- Vil du bo på Jevnaker når du blir stor?
- Hvordan ser drømmemannen ut?
- Er du glad i mat (og da ble jeg fornærmet)?
- Hva er det beste rådet du har å gi oss?
- Hvorfor begynte du med politikk?
- Anbefaler du politikk?

Altså; en haug med spørsmål som gjorde at vi måtte tenke fort, og på en annen måte enn hjernen vår er innstilt på. Takk til skoleelvene på Jevnaker skole. Dette var gøy!! Også fikk vi Minestrone-suppe lagd av elevene etterpå, med masse grønnsaker. Det trengte vi!

Senere den dagen, så var jeg med Gran FrP på sykehjemsbesøk. Eller rettere sagt på en demensavdeling hvor vi fikk mye informasjon om utfordringer og muligheter for behandling av demenspasienter. Og den energien og gleden vi opplevde hos lederen for avdelingen, møter jeg sjelden. Virkelig opptatt av brukernes behov, og du ser virkelig at hun gleder seg til å gå på jobb hver dag. Akkurat der var det ingen krise i eldreomsorgen. For dette var imponerende, og viser at enkelte ting fungerer veldig bra i Norge (og det er som oftes på grunn av dyktige mennesker, som ønsker å gjøre en forskjell)!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv. Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten. Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgon

Hanne tester trappene i Høyanger

Høyanger er visstnok kjend for sine trapper. Dette heng saman med vatnforsyning og industri (eg skal finne ut meir om dette når eg skal på industrimuseet seinare i veka). Det er to trapper i Høyanger. Ei med omlag 1250 trappetrinn og ei med 2500 trappetrinn. Optimistisk som eg er bestemte eg meg for å teste den lengste av dei. Dette bilete er take rett etter at eg har gått heimanfrå. Eg bur i eit bustadområde rett på venstresida av bileteramma. Trappa kan du sjå der langt framme på fjellet omtrent midt i biletet. Du ser det som ein grå strek som går oppover. Elva er også rett ved der eg bur, og eg såg mange fiskarar på vegen fram og attende (fisking rett utanfor stovedøra, bokstaveleg talt!). Høyanger sentrum ligg i motsatt retning, altså der elva renn ut i fjorden. No ser du at eg nærmar meg. Også eg begynner å tru at det er håp om at eg skal kome fram. Litt skeptisk på om det er lov til å gå inn på området nå, og tenkjer: "neinei, eg må snu!". Då ser

Vurdering av årets finale i Melodi Grand Prix

Seinare enn det brukar, men finalen i årets MGP kom likevel brått på. Fire timar på buss laurdagsformiddag gjev meg likevel tid til å trille terning. Her er poenga frå Hanne-juryen i år. Aleksander Walmann - Talk to the hand Med fare for å virke som ei gammal sur dame, er dette slik nymotens musikk eg ikkje skjønner meg på. Dette er så flatt og så kjedeleg. Mambojambo er kanskje kult å synge for kidza, men ikkje for meg.  Terningkast: 2  Charla K - Stop the music Dette er fint. Faktisk kjempefint dess meir du høyrer på songen. Og det verkar så proft og så gjennomført! I MGP likar eg vanlegvis glitter og mas, men dette må då vere kveldens favoritt? Terningkast: 5  Alejandro Fuentes - Tengo Otra Eg digger jo latino og denne songen er ein sang som hadde vore på spelelista mi når eg jogger, men utan at eg ville gjeve songen så mykje oppmerksemd. Det er halvpent, men ikkje så mykje meir enn det.  Terningkast: 3 Ida Maria - Scandilove Hurra! Endeleg ein