Gå til hovedinnhold

Kampen for den gode skolen

Jeg må være gal. Frivillig har jeg bestemt meg for at jeg ønsker meg ut i skoleverket for å arbeide der, og er derfor i gang med å ta det som kalles Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU). Dette er en utdanning vi med en mer eller mindre nyttig universitetsgrad tar for å kunne bli fast ansatt som undervisningspersonell i norsk skole. Jeg er i teorien kompetent til å undervise i norsk skoleverk fra og med neste høst, og har i høst fått gleden av å ha min praksisperiode ved Sør-Aurdal ungdomsskole. Skremmende, fordi dette er skolen hvor jeg selv tilbrakte tre år av mitt liv, men spennende fordi dette er skolen som utdanner fremtidens borgere i Sør-Aurdal kommune.

Å se skolehverdagen fra innsiden på den måten jeg har fått gjøre, er ikke alle forunt. Det er definitivt en styrke for meg, både som politiker og som menneske, å ha fått denne erfaringen. Jeg har nok tidligere vært litt naiv i forhold til norsk skole, og har nok også hatt en litt enkel tilnærming til utfordringene som finnes i skolen i dag. Jeg har nok også trodd at bare jeg har nok faglig kunnskap og engasjement, så går egentlig lærerjobben av seg selv. Så enkelt er det definitivt ikke. Og norske lærere må i dag innfri til dels motstridende hensyn, noe som også gjør det vanskelig å sette alle elevenes behov i sentrum.

Tilpasset opplæring er noe elevene har krav på i henhold til dagens regelverk. Det høres enkelt ut i teorien, men i praksis er det nesten umulig å få til innenfor dagens rammer. Når en lærer har ansvar for en sammensatt gruppe på tretti elever, der elevene er på ulike nivå, noen sliter med lese- og skrivevansker og der flere av elevene hadde trengt ekstra hjelp, sier det seg selv at det er umulig å sikre alle elevene tilpasset opplæring, ei heller om man velger å jobbe 24 timer i døgnet. Dessverre ser man at det er til de svakeste av de svake det kuttes først, og det er ofte spesialundervisningen det først går utover. Dette er noe av det første vi må gripe fatt i, både for å hjelpe elevene, og sikre at lærerne ikke kontinuerlig føler at de ikke strekker til.

Vi må også gi kommunene tid til å være gode skoleeiere. Da må sentrale myndigheter slutte med gode intensjoner, og stadig nye pålegg overfor kommunene. Dette har kommunene for det første ikke råd til, og jeg mener det er bedre å fokusere på å utvikle kvaliteten i den skolen som er i dag, fremfor for eksempel å innføre flere timer. Men da må skoleeier få tid til å gjøre dette, fremfor å bli pålagt stadig nye oppgaver hver gang statsbudsjettet behandles i Stortinget.

Vi må gjeninnfør det praktiske valgfaget. Selv om det praktiske valgfaget ikke var mye å skryte av for 13 år siden da jeg gikk i ungdomsskolen, så hadde vi i hvert fall mulighet til å ha et praktisk valgfag. Det skal nå innføres et prøveprosjekt med dette, men jeg mener et prøveprosjekt er unødvendig. Vi har nok kunnskap om dagens elever og vi vet flertallet av elevene skriker etter mer praksis og mindre teori. Vi burde derfor gi alle skolene mulighet og rom til å innføre et praktisk valgfag for å motvirke skoletrøtthet for dagens elever.

Elevene jeg har møtt på Sør-Aurdal ungdomsskole er fantastiske på hver sin måte. Krevende ja, og utfordrende. Å møte alle disse elevene med de samme forventingene, og hele tiden gi de noe å strekke seg etter, blir den største utfordringen når jeg en gang skal ut i skoleverket. Jeg vet undervisningspersonellet på SAUS og på andre skoler, gjør sitt beste for å gi elevene noe å strekke seg etter, men dessverre blir nok jobben litt for ofte hindret av nye pålegg, nye krav og alt for stramme økonomiske rammer og lite muligheter til å organisere undervisningen til det beste for elevene.

Kommentarer

  1. Interessant det her. Dette kunne jo stått på bloggen til nesten hvilken som helst rødgrønn utdanningspolitiker også.

    Et par spørsmål:

    1) Du sier du kanskje har hatt et litt for enkelt syn på utfordringene i skolen. Velkommen til klubben, kan du si litt mer om hvilke konkrete ting du har endra syn på etterhvert?

    2) Staten må slutte å stille så mye krav. Hvilke pålegg tenker du på? Ønsker du å gå mer bort fra nasjonale kompetansemål? Kan påleggene være noe som faktisk sørger for at kommunene blir bedre skoleeiere?

    Selv har jeg grunnleggende tro på klare sentrale mål gjennom læreplan, med lokalt ansvar for å nå målene. Staten må støtte opp, gjennom f.eks god rektorutdanning og etterutdanning.

    3. Er du generelt for høyere lærertetthet, eller mer satsning på spesialpedagoger i skolen, eller begge deler?

    SvarSlett
  2. Tja..jeg tror det kunne vært skrevet av en hver med erfaring fra skolen, uansett partifarge. Jeg tror det er ganske ødeleggende for debatten å stemple hverandres meninger som enten rødgrønne eller blå - min opplevelse er vel heller at alle partier er mer og mer enig i skolepolitikken.

    For å svare på spørsmålene dine:

    1. Blant annet i forhold til min rolle som pedagog. Jeg har vel trodd at en engasjert person som kan lærestoffet, kan klare det meste. Men er ganske mange rammefaktorer som virker inn på undervisningen, som man har liten kontroll på.

    2. Tenker blant annet på stadig nye krav om timetallsutvidelser, leksehjelpsordning og krav til forsterka opplæring. Dette gjør at skoleeiere i liten grad kan velge fleksible løsninger som passer sin egen struktur og egne målsettinger. Men det er klart, som du sier, at faren ved få krav er at det kan bli enda større forskjell mellom skoler som har en aktiv skoleeier, og skoler som ikke har det.

    3. Usikker. Men er veldig skeptisk til at lærerårsverk er gått ned de siste årene, og erstattet med assistenter..

    SvarSlett
  3. Ja, Hanne, du er litt gala, men vi likar deg som den du er!


    I Sambandsstatsvyrdsemd,
    Oddvar ;)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv. Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten. Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgon

Hanne tester trappene i Høyanger

Høyanger er visstnok kjend for sine trapper. Dette heng saman med vatnforsyning og industri (eg skal finne ut meir om dette når eg skal på industrimuseet seinare i veka). Det er to trapper i Høyanger. Ei med omlag 1250 trappetrinn og ei med 2500 trappetrinn. Optimistisk som eg er bestemte eg meg for å teste den lengste av dei. Dette bilete er take rett etter at eg har gått heimanfrå. Eg bur i eit bustadområde rett på venstresida av bileteramma. Trappa kan du sjå der langt framme på fjellet omtrent midt i biletet. Du ser det som ein grå strek som går oppover. Elva er også rett ved der eg bur, og eg såg mange fiskarar på vegen fram og attende (fisking rett utanfor stovedøra, bokstaveleg talt!). Høyanger sentrum ligg i motsatt retning, altså der elva renn ut i fjorden. No ser du at eg nærmar meg. Også eg begynner å tru at det er håp om at eg skal kome fram. Litt skeptisk på om det er lov til å gå inn på området nå, og tenkjer: "neinei, eg må snu!". Då ser

Vurdering av årets finale i Melodi Grand Prix

Seinare enn det brukar, men finalen i årets MGP kom likevel brått på. Fire timar på buss laurdagsformiddag gjev meg likevel tid til å trille terning. Her er poenga frå Hanne-juryen i år. Aleksander Walmann - Talk to the hand Med fare for å virke som ei gammal sur dame, er dette slik nymotens musikk eg ikkje skjønner meg på. Dette er så flatt og så kjedeleg. Mambojambo er kanskje kult å synge for kidza, men ikkje for meg.  Terningkast: 2  Charla K - Stop the music Dette er fint. Faktisk kjempefint dess meir du høyrer på songen. Og det verkar så proft og så gjennomført! I MGP likar eg vanlegvis glitter og mas, men dette må då vere kveldens favoritt? Terningkast: 5  Alejandro Fuentes - Tengo Otra Eg digger jo latino og denne songen er ein sang som hadde vore på spelelista mi når eg jogger, men utan at eg ville gjeve songen så mykje oppmerksemd. Det er halvpent, men ikkje så mykje meir enn det.  Terningkast: 3 Ida Maria - Scandilove Hurra! Endeleg ein