Da er jeg i gang!

Da er jeg ankommet Bagn i Valdres i Oppland, og nå starter valgkampen for fullt. ValgCampen var særdeles vellykket, og fullspekket av både nye bekjentskaper, god musikk og mye bra politikk. De viktigste minnene er vel Boney M-konserten som var fantastisk, at jeg fikk den store ære av å holde tale på FrPs stormøte, sammen med blant annet Per Sandberg og Siv Jensen, og at jeg fikk signert bilde av Ole Ivars. Stort!

Men nå starter alvoret. De to siste dagene er blitt benyttet til å booke avtaler, rydde i huet, rydde i innboksen og rydde ut bagasje. Ikke måte på hva man må bringe heim til Valdres for å drive valgkamp. Men i morgen starter alvoret.

I morgen skal jeg for å hente leiebilen min på Gjøvik. Siden jeg ikke har bil, og det er lange avstander i Oppland, er jeg nødt til å ha en bil disponibel frem til 14.september. Og det gjør meg nok mye mer fleksibel (men at jeg har fått bil gjør også at folk forventer jeg skal være over alt til alle tider). Etter det skal jeg på møte i Gjøvik næringsråd for å bli litt bedre kjent med næringslivet i Gjøvik-Land-Toten-regionen. Og så er kalenderen min omtrent full av bedriftsbesøk etter det, men dette blir gøy. Det er jo ut for å møte folk jeg vil. Men det er utrolig tidkrevende å booke alle disse avtalene selv - for dere kan ikke tro jeg har ansatte til å gjøre dette for meg. Men vi får tro jeg kommer i mål..

Til helgen skal jeg forsåvidt være litt kulturell på Countryfestivalen på Vinstra. Det blir bare moro!!

Ikkje frykt folk flest

Publiserer her diktet jeg har lagd og som jeg fremførte som sluttnummer på min tale på FrPs stormøte under FrPs valgcamp, fredag 26.juni. Diktet er på dialekt/nynorsk.

Ikkje frykt folk flest!

Me må byte ut folket. Dette går ikkje an
No stemmer dei snart FrP alle mann
Skjønner dei verkeleg ikkje sitt eige beste
Dei tenkjer berre på seg sjølv og ikkje sin neste

Me bygde landet. De vil rive det fort
Med FrP ved makta blir bygda fri for hestelort
Mot ulv og mot skrøymt sprer dei berre frykt
Men dumme folk flest strøymer til som til ei fjøslykt

Me kan ikkje. Me vil ikkje. Me må redde bygda.
No kjem snart ho Siv og tek i frå oss trygda
Det blir farlig å ha ein statsleder som Siv
Alle garder og grender blir tømt for liv

Men Siv svarar stødig: Ikkje frykt meg!
Fridom og makt vil eg gje til deg
Eg seier ikkje at alt vil bli lett
Men med oss i regjering får dykk eigedomsrett

Det vil nok ta tid å lege alle sår
Eg lovar enn då; du skal behalde din gård
Konsesjonslov og odelslov vil me nok fjerne
Og når det skjer, vil eg kvitre som ei terne

Eg vil ikkje bygd og by til livs
Eg vil berre sørge for at dykk trivs
Ja, me trur på marked og på konkurranse
Kjem FrP til makta – vil ingenting dykk stanse

For by og for bygd – Me er best i test
Så ro dykk ned – Ikkje frykt folk flest!

Første rapport fra ValgCamp

Har hatt litt problemer med å komme meg på nett, men nå har jeg endelig fått mulighet til å oppdatere blogg igjen.

Her er alt fantastisk. Strålende vær, mange hyggelige mennesker og veldig lærerikt! Jeg deltar ikke på kandidatskoleringen, siden jeg heller må bidra til skoledebattantskolering i FpU slik at vi vinner skolevalgene til høsten. Veldig mange flinke mennesker. Vi har nivådifferensiert tale- og debattreningen, og jeg leder gruppen som er på nest-høyeste nivå, og forsøker å gi de konstruktive tilbakemeldinger. I går hadde vi spontantrening der deltakerne skal snakke i maks ett minutt om et tema jeg bestemmer for dem. Ingen tid til å tenke før de må snakke. Det kan kanskje høres lett ut, men er faktisk ganske vanskelig. Jeg er imponert over nivået på deltakerne. Alle klarte denne utfordringen uten de store anstrengelsene. I dag blir det mer debattrening og noe vi kaller "alle mot FrP". En deltaker skal være FrP, og to andre skal gjøre sitt beste i å "ta FrP". God trening både i forhold til å tenke ut argumenter mot vår politikk, og å svare på angrep mot oss (og det blir mange av de).

Jeg var gjennom tv-intervju (eller grilling) i går med Per Jarle Hellevik. Jeg ble grillet om aktiv dødshjelp, og dette er heldigvis et tema jeg kan ganske godt etter hvert. Hovedtilbakemeldingen var at vi som ungdomspolitikere er for gode, for drillet i forhold til å argumentere. Så drillet at vi fremstår som følelsesløse (og det er ikke bra i forhold til et slikt tema). Så mindre detaljkunnskap, konsentrer deg om færre argumentasjonspoenger og forsøk å fremstå litt mer ydmyk, var vel hovedrådene jeg fikk. Og fy så grusomt det er å måtte se seg selv på tv sammen med andre, og få det stoppet underveis for å få råd om hva som kan bli bedre. Huff!

Nå har vi foredrag om justispolitikk med Jan Arild Ellingsen. I kveld blir det bluesaften i hele Bø. Det blir nok interessant.

Ingen skandaler ennå. Og vi får håpe vi unngår skandaler de neste dagene også. Talen til Siv i går var knallgod, og i morgen skal hun snakke mer. Den store saken i media er tydeligvis blitt at vi har lovd å sette Mullah Krekar i forvaring. Ryktene sier vi er 1500 deltakere her nede nå...men jeg vet ikke om det stemmer. Det finner vi nok uansett ut i morgen når det er stormøte. :)

Folk flest er kulere enn Preben!

I morgen bærer det ned til tidenes største (tror jeg) FrP-arrangement. Nemlig ValgCamp i Bø i Telemark. 1000 FrPere samles for skolering, fest og moro. Dette blir trolig en kjempeinspirasjon for mange foran valgkampen, og vi skal vise at vi er sterke.

Jeg skal vel ærlig talt innrømme at jeg var litt skeptisk første gang jeg hørte om arrangementet. Jeg så for meg en haug med FrPere i grilldress som spilte danseband-musikk, og hadde allerede tenkt ut oppslagene i media der FrP virkelig lever opp til myten som harry-parti. Men nå syns jeg bare det er skikkelig kult. Dess mer jeg tenker på det, dess kulere blir det. Så får bare de fisefine folka i enkelte andre norske partier grine på nesa, og le av oss. Det syns jeg ikke gjør noenting (det gjør det faktisk bare enda kulere). Og vi skal vel nok en gang vise at folk flest faktisk er kulere enn Preben (og ja, jeg har t-skjorter med trykk med den teksten med meg til Bø..).

Jeg har fått det ærefulle oppdrag å holde en appell som oppvarming for Siv på fredag. Huff som jeg gruer meg. Nå er det riktignok en fem-seks stykker av oss som skal si noe, men jeg blir ikke mindre nervøs av den grunn. Og i hvert fall ikke med tanke på at det blir 1000 tilhørere. Jeg er redd jeg kommer til å dø av skrekk.

I dag har jeg vært på vegkonferanse med Vegforum Innlandet på Biri. På lørdag var jeg på Ringebu for å snakke med folk. Det vil si at jeg har kjørt ca 60 mil i løpet av disse dagene i Valdres. Og jeg som hater å kjøre bil. Men jeg får bare venne meg til det. Dette er bare en forsmak på antall mil jeg må legge bak meg når det starter for fullt.

Skal forsøke å oppdatere jevnlig fra Bø, men kan ikke love noe hver dag. :)

Kommunene har ikke kompetanse til dette

Etter snart to år som kommunepolitiker, er jeg blitt mer overbevist om at staten må overta finansieringen av viktige velferdstjenester som skole og eldreomsorg. Når disse områdene blir kuttområder for kommunene, og det er hvilke kommune man bor i som avgjør om man får et godt eller dårlig tilbud, så er noe galt. I tillegg er det slik at finansieringsansvaret for tjenester som henger sammen, er fordelt på ulike nivå, noe som gjør at det er vanskelig å se sammenhenger. Som for eksempel at kommuner legger skoler ned for å spare penger, men dette belaster fylkeskommunenes skoleskysbudsjetter. Og ikke minst, at sykehusene skriver ut pasienter, overfører de til kommunene, for slik å spare penger på sine områder. Pengene bør komme fra en pengesekk, slik at vi slipper at ansvaret kastes fra det ene forvaltningsnivået til det andre.

Det siste problemet skulle Samhandlingsreformen liksom løse. Hanssens løsning er nå at mer penger skal gå via kommunene, og at flere oppgaver skal løses i kommunene. Kommunene skal altså få mer helseansvar. Jeg er helt enig med vår helsepolitiske talsmann Harald Tom Nesvik i at dette vil føre til større forskjeller. De fleste kommunene i Norge har nok oppgaver som de har, og definitivt ikke nok kompetanse til å løse flere oppgaver. Jeg kommer fra en kommune med litt over tre tusen innbyggere, og et underskudd på seks prosent av driftsbudsjettet. Vi skriker ikke akkurat etter flere oppgaver. Dessverre er det innbyggerne som lider i min kommune som følge av dårlig økonomistyring. Jeg vil ikke la flere mennesker lide, men det blir nok følgene om man overfører finansieringen av flere oppgaver til kommunene.

Nei, la heller staten ta seg av finansieringen av helse og omsorg. Da kommer alt fra samme pengesekk, og da vil vi slippe unna at enkelte mennesker føler seg som kasteballer i systemet.

Kunnskapsoppdatering behøves!

Som politiker må man være forberedt på å ha kunnskap om alle våre politikkområder. Og vi forventes å ha en mening om absolutt alt. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å svare til journalister og andre som spør meg om ting: "Vet du..det gir jeg blaffen i!" eller "Du..det kunne jeg ikke brydd meg mindre om" eller "Jeg har ikke peiling". Og det er ikke alt vi får spørsmål om som vi kan like godt, eller som vi har gode svar på, og det å håndtere media blir etter hvert en kunst i seg selv.

Jeg har alltid vært litt mot sånne medieskoleringsopplegg fordi jeg mener det blir litt kunstig å trene seg opp til å svare på en sånn eller sånn måte, og mener det fører til at alle politikere blir for like. Men gudene skal vite at det trengs trening for å klare å håndtere dette.

I dag møtte jeg en journalist fra Politisk kvarter på NrK p1. De skal i sommer presentere kampkandidater hver dag. Jeg hadde sett for meg en koselig sommerprat om hvorfor jeg engasjerte meg politisk, og litt om andre hyggelige ting. Det begynte jo ganske hyggelig med favorittlåt, når jeg vasket kjøkkengolvet sist (som var et av de vanskeligste spørsmålene jeg fikk) og hvilke film jeg sist så. Verre ble det da jeg ble grillet på asylpolitikk i det som føltes som en time. Jeg tror alle forventer at vi i FrP har kjempemye meninger om dette, kan det kjempegodt og ikke vil prate om annet. Jeg er visst blitt sektorpolitiker etter hvert, og kan tydeligvis altfor lite om dette feltet. Ikke har det vært det som har engasjert meg mest politisk heller. Jeg tror ikke jeg dumma meg ut, men jeg får vel ikke akkurat hederspris for bra profilering av politikken vår heller. Men det minnet meg på at jeg må lese meg opp på dette feltet, og det skal jeg gjøre allerede i helgen! Det er det fine med å møte media - det får deg til å bli kjent med svakhetene sine.

Men det er skummelt. Man kan få spørsmål om alt fra himmel og jord i slike intervju. Og det er så flaut hvis man ikke kan svare. I hvert fall på egen politikk forventes det at man skal kunne alt som stortingskandidat. Jeg må vel derfor sette i gang å pugge programmet og våre alternative statsbudsjetter slik at jeg vet nøyaktig på kronen hvor mye FrP kutter på landbruk, og hvor mye vi plusser på til helse. Ikke akkurat slikt man blir smart av og får utvidet sine mentale perspektiver av, men som kandidat er det kunnskap man må ha.

Kalenderen begynner å fylles opp..

Å være stortingskandidat er nok ingen dans på roser begynner jeg å merke. Vel, så stod jeg riktignok på stortingslista også for fire år siden, men da et hakk lengre ned. Forskjellen merker man veldig. Trykkforskjellen fra å inneha en plass som i beste fall er 1.varaplass til nå å stå på kampplass, som for øyeblikket også er stortingsplass, er enorm. Tidligere var det verste i løpet av en valgkamp de to ukene med skoledebatter, og så var det ikke så ille det andre. Nå begynner faktisk kalenderen i august å fylles opp med debatter, møter og annet jeg må på.

En annen forskjell er at jeg nå er i tidkrevende jobb. For fire år siden var jeg student. Nå er jeg gruppeleder og formannskapsmedlem, for fire år siden var jeg fylkespolitiker. Nå er jeg også 1.nestformann i FpU. Og så skal jeg i tillegg få tid til å være kandidat. Jeg har en følelse av at ting blir tøffere enn jeg har trodd. I dag måtte jeg droppe 4.juli-feiringen hos den amerikanske ambassaden fordi jeg hadde en bunke med arbeid på jobb som har samlet seg opp etter to fraværsdager, der jeg har vært ute i feltet i Oppland. Det smertet mitt hjerte!

I tillegg er jeg offensiv og lager avtaler med folk selv, noe som gjør at måneden når de fleste andre spiser jordbær og drikker cava, nemlig juli, snart er fylt opp med avtaler og turer rundt omkring i fylket mitt. Men dette blir gøy, og jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang.

I morgen er det siste dag på jobb før sommeren, så skal jeg møte Nrk P1 før jeg så reiser tilbake til Valdres. Ringebudager, snakke med folk og appell på lørdag. En hviledag på søndag. Vegkonferanse med NHO på mandag. Og på mandagskveld bærer det nedover til Bø i Telemark for ValgCamp. Etter en uke der, så er jeg på plass i Oppland for alvor, og blir der frem til 14.september. :)

I løvens hule

Jeg har en tendens til å takke ja til ting før jeg tenker meg om, og jeg er opplært til at vi politikere skal stille opp på alt vi får spørsmål om, siden det er viktig at vi er rundt omkring for å tilegne oss kunnskap og for å snakke med folk. Jeg skal innrømme jeg lurte på hva i alle dager jeg hadde gjort da jeg takket ja til å komme til et lederseminar for en av divisjonene i Sykehus Innlandet for å snakke om aktiv dødshjelp. Jeg skal vel også innrømme at jeg ikke var spesielt høy i hatten da jeg kom på besøk til en gjeng med leger (og også andre profesjoner) for å snakke om temaet i dag. Jeg hadde forventet meg en gjeng illsinte leger ala Olav Gunnar Ballo, da jeg møtte han i debatt på P1, som skulle kjeppjage meg tilbake til Valdres.

Mer positivt overrasket er det sjelden jeg har blitt. Ikke nødvendigvis fordi de var enige med meg, men fordi de stort sett var veldig glade for at vi tør ta debatten, fordi de mener det er viktig at disse tingene diskuteres, og fordi de ser et stort forbedringspotensial i den behandlingen som i dag er i livets siste fase. Jeg har sjelden lært mer av å være på et møte, sjelden har jeg møtt så mye kunnskap i en forsamling og sjelden møter jeg så mange mennesker som er så kloke. Jeg møtte ikke aggresjon. Jeg møtte bare respekt. Og jeg møtte kunnskap.

Vi var skjønt enige om at politiske debatter har en tendens til å bli svart-hvite, fordi motpoler er det som er interessant å trekke frem i media. Sjelden får man tid til å konsentrere seg om nyansene, grensetilfellene, og som politiker har man sjelden rom for å si "dette er ikke bare lett, det er ikke svart-hvitt og selvfølgelig finnes det også argumenter mot dette". Det er selvfølgelig synd. Vi hadde heldigvis en diskusjon i dag som var nyansert, rolig og der alle hadde mulighet til å komme med sine avveininger og vurderinger. Det tror jeg vi alle lærte mye av. Og i dag lyttet jeg mer enn jeg snakket selv. Det skal jeg gjøre mer i tiden som kommer!

Helsepolitikk er dessverre et av de områdene jeg har forsømt litt som politiker. Det er ikke det temaet jeg har vært mest interessert i. Jeg har fryktelig mye å lære på dette området, og jeg har i hvert fall bestemt meg for at litt av min valgkamp skal benyttes til å søke kunnskap på dette området. Og da skal jeg søke kunnskap om dagens behandlingsmåter, svakheter og hvordan vi kan gjøre den smertelindrende behandlingen bedre.

Kan ikke alle bare få bygge hvor de vil da?

Det er få områder i politikken jeg er så liberalistisk på, som når det kommer til eiendomsrett. Fra jeg var bitteliten har grunnholdningen min vært at de som eier en eiendom må da for all del få lov til å bygge hva de vil, så lenge det ikke går utover andre. Akkurat det siste punktet har vært gjenstand for flere diskusjoner som ung FpUer. Hvis jeg vil bygge skyskraper på min eiendom hjemme i Valdres - bør jeg ikke da få lov til det? Det går da vel strengt tatt ikke utover naboen, bortsett fra at utsikt forsvinner og hele bygda kanskje ikke syns det er så fint med den skyskraperen der. Tja..jeg heller vel mot at vedkommende bør få bygge skyskraperen - fordi eiendomsretten skal gå foran. Og så tror jeg faktisk ikke at noen i fulleste alvor ville bygd en skyskraper i Valdres. Men denne idiotiske oppkonstruerte problemstillingen illustrerer noen av mine største dilemmaer som politiker- når går individuelle interesser utover samfunnsinteressene og på den måten utover andre mennesker?

Jeg husker første gang jeg hørte om Jordlova. Jeg trodde det var en spøk. Var det virkelig en lov som bestemte at de som eier en eiendom ikke får dele opp eiendommen i to, og selge den andre delen? Jeg ble skikkelig sint da jeg fant ut at loven var ment alvorlig, og dette er nok den loven som fortsatt får meg til å bli mest illsint. Jeg kjenner jeg begynner å hisse meg opp bare jeg hører navnet "Jordlova". Privat eiendomsrett er fortsatt den saken som er viktigst for meg politisk.

Jeg syns alt var såre enkelt tidligere. Alle skulle få bygge hva de ville, så lenge det ikke gikk utover andre. Alt var skikkelig enkelt. Helt til jeg ble medlem av kommunestyret. Da ble plutselig alt så komplisert. Jada; jeg er fortsatt kjent som det medlemmet i planutvalget som alltid sier ja til alle dispensasjonssøknader. Jeg er kjent som rebellen som vil ha privat styring uten overordna kontroll. Er det en bestemmelse i tidligere arealplaner som setter en stopper for et tiltak, så har jeg alltid sagt: "FrP var ikke med på å behandle forrige arealplan, jeg syns bestemmelsen er idiotisk, og jeg stemmer derfor for tiltaket". Ingen skal si jeg vingler i planutvalget. Jeg er fryktelig forutsigbar, og jeg mistenker at planavdelingen har begynt å ta meg skikkelig useriøst, men de vet i hvert fall hvor de har meg.

I dag skal formannskapet behandle utkast til kommuneplanens arealdel. Det er seriøst heavy greier. For det første er det komplisert. For det andre sliter mitt liberalitiske hjerte med å forstå hvorfor vi trenger en plan (jada, jeg forstår det litt, men det er bare litt vanskelig). For det tredje vil jeg ikke ha noe som begrenser privat initiativ. Og for det fjerde så har jeg ikke kontroll på hva av sentralt regelverk som begrenser hva vi kan gjøre kommunalt. Seriøst; for å gjøre en skikkelig god jobb som lokalpolitiker, så burde man ha vært både økonom, jurist og ha erfaring fra ellers alle bransjer i samfunnet. Jeg forsøker å hente inn litt kunnskap ved å snakke med folk som har peiling, men jeg står fanget mellom liberalist-Hanne og den pragmatiske ansvarlige gruppeleder-Hanne.

Er det fornuftig å ha en maks grense på 250 kvadratmeter på hytter som bygges? Skal man sette krav om de bare bør være¨på én etasje? Bør alle som vil bygge få lov til å bygge?

Jeg skjønner jo at det blir seende jævlig ut om alle skal bygge forskjellige hytter, og det blir hytter som i Kardemomme-by på fjellet i Valdres, men likevel...

Jeg er litt tilhenger av å sette strenge krav til utseende slik at hele kommunen gir et helhetlig profil, men da tramper man jo over noen grenser i forhold til privat eiendomsrett..

Jeg har aldri følt meg så uviten som når jeg skal i gang med å behandle en arealplan for kommunen. De som tror kommunepolitikk er lett, får tro om igjen. Og man oppdager virkelig at det ikke er like lett å være ung idealistisk politiker med prinsippene i behold når man møter virkelige mennesker. Jeg tror jeg er i ferd med å bli voksen. Og dette innlegget er ment som et bevis på at politikk ikke er enkelt, at vi som politikere ikke alltid har svarene og at også vi er usikre i blant på hva som er rett og hva som er galt.

Det viktigste er at uansett hvilke vanskelige saker man møter i livet, så må man ikke slutte å tenke sjølv. Ikke gi deg før du forstår. Altfor mange kommunepolitikere slutter å stille spørsmål, og tenker "jeg stoler på administrasjonen, så vi vedtar innstillingen". Samfunnet går ikke fremover av en slik holdning. Still spørsmål, og søk kunnskap for å oppnå forståelse. Det er lett å gi opp når man møter vanskelige avveininger. Men gir vi som beslutningstakere opp, så er vi dårlige forbilder. Så får det heller være at vi en gang i blant er ydmyke, og sier sannheten "Jeg vet ikke hva jeg mener" eller "Dette kan jeg for lite om til å gjøre meg opp en mening".

Sett ned alkoholavgiftene!

Jeg forsvarer ikke å gjøre ulovlige ting. Men når folk gjør ulovlige ting, så må man ofte se på årsakene til at folk gjør det. Ofte henger lovbrudd sammen med folks rettsoppfatning. Og enkelte ting har folk en lett omgang med fordi man kanskje mener reglene er for strenge eller idiotiske. Som fartsgrenser. Og som "småsmugling".

Én av tre nordmenn smugler viser det seg nå. Jeg tror egentlig ingen er overrasket over disse tallene, og jeg tror egentlig ikke folk flest mener at å ta med seg en ekstra flaske vin eller en ekstra kartong sigaretter, er det verste lovbruddet man kan gjøre. Og for oss frihandelsentusiaster hadde vi vel egentlig sett at grensene for hva man kan bringe inn i Norge hadde vært høyere.

Det som kanskje er mer problematisk er at "smuglingen" fører til et avgiftstap på mellom 2,6 og 3,9 milliarder kroner i året. Dette viser at det trolig ikke er noe hold i påstanden om at lavere alkoholavgifter i Norge ville føre til et stort inntektstap for staten. Det ville vel heller trolig ført til at folk hadde kjøpt mer alkohol i Norge, og mindre i utlandet. Jeg er for å sette ned alkoholaviftene både for å redusere handelslekkasje, og fordi jeg mener det ikke er noen grunn til å skatte en lovlig vare i hjel.

Jeg mener likevel at det er storsmuglerne som er et problem, og ikke vanlige folk som tar med seg en flaske cava for mye. Dessverre så gir alkoholpolitikken som føres i Norge grobunn for smugling. Det er ikke rart smuglerne stemmer KrF. De vil selvfølgelig ha så høye alkoholpriser de bare kan i Norge, slik at det blir større marked for smuglervarer. Det er en mye større trussel mot folk, enn at man tar med seg litt ekstra cider fra harryturen til Sverige.

Hva er Donald Duck-politikk?

Statsråden som er kjent for aldri å snakke om egen politikk, men bare rakke ned på FrP, Helga Pedersen, er nå ute og kaller FrPs NTP for Donald Duck-politikk. Jeg er så lei av å høre den dama snakke om FrP. Det virker som eneste gang hun slipper til i media er når hun skal kaste slegga mot FrP; enten det handler om SFO, likestilling eller nå transportpolitikk. Jeg er så lei av dette gnålet, og jeg tror ærlig talt at folk nå gjerne vil høre hva Arbeiderpartiet vil gjøre for distriktene.

For mange er det blitt en etablert sannhet at FrP vil rasere distriktene. Jeg syns de som påstår dette skal ta en titt ut i virkeligheten (jeg har forresten en følelse av at de som påstår dette, aldri har vært nord for Sinsen-krysset, og om de har det, så er det vel for å reise på "hytten på påskefjellet"). Utflytting fra distriktene øker, veiene våre forfaller, kommunene våre går med rekordunderskudd, 160 skoler har blitt nedlagt under den rødgrønne regjeringen og jamen så sitter ikke de urbane miljøvernerne inne i Oslo og bestemmer at store private eiendommer skal vernes stikk i strid med lokale næringsinteresser.

Også er den dama Helga Pedersen så frekk å påstå at vår politikk vil rasere distriktene. Jeg tror faktisk det er Helga Pedersen selv som har lest for mye Donald Duck som kan lage sånne "etablerte sannheter" som ikke kan bevises.

Hva er distriktsfiendtlig med å bygge bedre veier i distriktene uten bom, Helga? Er det noe vi trenger i bygdene våre så er det bedre veier slik at vi kan skape vekst i fremtiden. Bedriftene våre og privatpersonene er faktisk avhengig av vei. Det beste regjeringen har gjort for Valdres, er nå å stenge E16 frem til oktober slik at næringslivet vårt taper millioner. Det er typisk for samferdselspolitikken i Norge; at alt skjer i små etapper, mens det hadde vært mye mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge hele strekningen med en gang (eller å bygge tunnel med en gang nå, i stedet for først å rassikre, så bygge tunnel). Og det er mulig Helga mener løftene våre om en gigantsatsing på vei er urelatistiske, men jeg vil be den dama vente og se før hun uttaler seg..

Mest av alt sitter jeg egentlig og lurer på hva som er Donald Duck-politikk...er det å ha store planer og drømmer, for så å gå skikkelig på trynet? Jeg har lest mye Donald i mitt liv - men uten å forstå at han står for en spesiell politikk. Ja visst har han mye uflaks, ja visst har han store drømmer, ja visst sliter han med dårlig råd og kjedelig jobb og jamen sliter han ikke med en rik onkel som ikke vil vite av han også. Jeg syns faktisk Donald Duck fremstår som folk flest med en skikkelig markant identitet. Og det er slettes ikke negativt.

Holder vi helt frem?

Det ser bra ut på meningsmålingene nå. Den nyeste meningsmålingen viser god oppslutning for FrP og borgerlig flertall. Det er bra. Men det skremmer meg litt. Jeg slapper ikke av med gode meningsmålinger. Det oppmuntrer meg til å stå på enda mer frem mot valget, og jeg vet at jeg ikke kan hvile og tro det skal gå bra - for da faller vi. Mye kan ødelegge for oss frem til valget, men mest av alt kan vi bare ødelegge for oss selv. Mer av hva de fant på i Finnmark FrP trenger vi i hvert fall ikke. Slik tåpelighet kommer aldri til å skje mens jeg står på stand. Det skal jeg love!

Blir dagens måling valgresultat, er jeg etter all sannsynlighet Stortingsrepresentant fra høsten av. Mange vil nok lure på hvorfor i alle dager jeg vil dit, når kun 14 prosent av representantene mener det er landets viktigste politiske arena. Vel..jeg tror fortsatt det er opp til oss selv, og jeg tror man kan føle at man har innflytelse hvis man bare finner ut av kodene og hvordan man kan få gjennomslag for saker. Men jeg er ikke i tvil om at man selvfølgelig føler avmakt til tider i det man gjør. Jeg håper ikke jeg vil føle det slik hvis jeg kommer inn på Stortinget. Og jeg tror faktisk jeg vil finne hverdagen nyttig. Stortinget er tross alt Norges lovgivende og bevilgende makt (blant annet), og det er ikke oppgaver man skal ta lett på.

Hva skjer med verden?

Enkelte dager er det skrekkelig å lese nyhetene. Det finnes ikke gladsaker, og som ung politiker tenker man selvfølgelig: "Hva skal man gjøre for å redde verden?". I dag føler jeg meg veldig maktesløs.

Det begynner med at jeg leser om en imam som slår sine elever på en koranskole i Drammen. Så fortsetter det med å lese mer om den groteske saken der en 15 år gammel jente er drept i Sverige, og der de tror motivet kan være sjalusi. Og enda er det faktisk ikke nok. Så dukker saken om idrettslederen som har misbrukt 27 barn seksuelt. Og ikke tro at vi gir oss der. For nå går det også en sak i rettsapparatet om tortur og voldtekt mot to unge mennesker på 16 og 18 år. Og det er ikke milde greier, som skal være begått mot disse to unge menneskene.

Jeg tror på mennesket. Jeg tror på frihet under ansvar. Og jeg tror på at mennesker som begår urett mot andre mennesker skal bli straffet skikkelig for de ugjerninger de begår. De fleste av disse sakene vil eller vil bli behandlet av rettsvesenet, og vi får tro de menneskene som har begått disse handlingene får tilstrekkelig med straff (selv om jeg tviler på om straffen er i tråd med folks rettsoppfatning). Det er likevel ikke det som gjør meg mest fortvilet, og som får meg til å føle meg maktesløs.

Hva er det med vårt samfunn som gjør at mennesker (og ofte unge mennesker) utfører sånne handlinger mot andre? Hva har vi gjort galt? Og aller viktigst; hva kan vi gjøre for å begrense misbruk og vold mot andre mennesker? Når jeg stiller meg slike spørsmål, så blir jeg ofte svar skyldig. For det er ikke enkelt å gi enkle svar på komplekse spørsmål. Vi politikere er ofte flinke til å gi enkle svar, og på mange områder kan det gis enkle svar. I slike saker holder det imidlertid ikke å si "Vi må øke straffene" eller "Vi må forebygge gjennom skolen". Mye kan forhindres med å øke straffene, men når unge mennesker på 16 år torturerer andre med strykejern, varmt vann, slag og spark over flere dager, da er det ikke først og fremst straff som vil virke avskrekkende. Da er det holdningene deres det er noe galt med.

Hvorfor begår mennesker slike handlinger. Har vi mislykkes med å formidle gode holdninger gjennom skolen? Har vi sviktet i barneoppdragelsen i Norge? Har konflikter mellom kulturer noe å si? Eller er bare enkelte mennesker rett og slett onde, slik at ondskap og urett alltid vil finne sted?

Jeg har ingen gode svar å gi, men jeg vet at kampen mot urett mot uskyldige mennesker, er en av de viktigste kampene i samfunnet. Både som politikere, og som privatpersoner i hverdagen.

For bønder flest?

Er på valgkampkonferanse i Oppland FrP i dag, og tema for første dag er landbruks- og samferdselspolitikk. Begge to er temaer som er viktig for folk i Oppland, og som vi må ha kunnskap om hvis vi skal vinne valget.

Nå er vi i gang med landbrukspolitikk, og vi har både landbrukspolitisk talsmann for FrP her, samt tre av våre egne bønder i Oppland FrP som snakker om utfordringer og muligheter i landbruket. Budskapet fra de tre bøndene er klart: Gi oss frihet til å produsere hva vi vil og hvor mye vi vil. Styrk den private eiendomsretten og fjern de politiske reguleringene som ødelegger for norske bønder. Vi vil ha frihet til å skape verdier og arbeidsplasser, sier bøndene flest i Oppland FrP.

Dette er gode ting å ha med seg, når vi i valgkampen blir beskyldt for å rasere norsk landbruk. Det er ikke våre arbeidsomme og meget dyktige bønder enige i at FrP vil gjøre.

Vil ikke ha bompenger på E16!

Det var stor ståhei og champagnekorker i været da regjeringa la fram sitt forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2010 - 2019. Ordførerne jublet, for endelig skulle E16 gjennom Sør-Aurdal og i Vang rustes opp. Det var bare en liten hake, iallfall for Frp, bompenger må til for å realisere utbygginga blant annet gjennom Bagnskleiva.– Utbygginga som regjeringspartiene har skrytt av, blir ikke realisert uten bompenger. Det kan de være ærlige å si. Vi ønsker en fullfinansiering av strekningen, uten bom, sier Blåfjelldal til avisa Valdres.

Les mer i avisa Valdres.

Myter og sannheter om aktiv dødshjelp

Fremskrittspartiet gjorde på sitt landsmøte vedtak om å åpne opp for bruk av aktiv dødshjelp, fulgt av et strengt lovverk. Dette vedtaket har skapt voldsomme reaksjoner og debatt, og dessverre så er fremstillingene av FrPs vedtak både feilaktige, og ofte groteske. Jeg skal her forsøke å forklare hva forslaget handler om, hva det ikke handler om, og litt om hva det vil innebære om man skulle innføre det i Norge.

Fremskrittspartiet har nå programfestet følgende: ”Frihet til å bestemme over eget liv, betyr også at man bør sikres retten til en verdig avslutning av livet. FrP vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk”. Forslaget vårt handler først og fremst om å ha respekt for andre menneskers valg, og andre menneskers autonomi. Den primære hensikten er å hindre unødvendig lidelse, og ikke å forkorte livet.

FrPs forslag innebærer ikke at man skal gjøre helsevesenet eller eldreomsorgen dårligere. Snarere tvert i mot. Aktiv dødshjelp må aldri etableres som et alternativ til god smertelindrende behandling og verdig omsorg. Pasienter må føle at de har et reelt valg, og en slik ordning må først og fremst rettes inn mot et fåtall som føler at smertene, lidelsene og håpløsheten er gått så langt at all verdens medisiner ikke kan hjelpe.

Før vi eventuelt skal gjennomføre noe slikt i Norge, så må vi selvfølgelig utrede saken grundig, og ordningen må tilpasses norske forhold og norsk velferdssystem. Vi kan imidlertid si noe om hvordan dette kan tenkes å gjennomføres (uten å trekke konklusjoner om eventuell norsk ordning), og jeg vil i den forbindelse trekke frem delstaten Oregon i USA som har gjennomført dette.

Loven i Oregon tillater leger å utstede resepter for dødelige doser av medikamenter for personer med dødelig sykdom, og pasienten må selv ta medikamentet. Dette skjer kun etter grundige vurderinger fra flere leger, pasienten må være 18 år, og det er ingen som tvinger pasienten til å ta medikamentene. I løpet av 10 år så er det 341 personer som har benyttet seg av dette, og nesten dobbelt så mange hadde resepten liggende, som en trygghet, uten å faktisk innløse den. Fokuset på alvorlig syke i delstaten har i tillegg ført til en dobling av lindrende og beroligende omsorg. Aktiv dødshjelp, regulert av et strengt lovverk, i Oregon, har altså ikke ført til en utglidning og til at man setter menneskeverdet lavere, slik som motstandere ofte liker å hevde vil skje. Snarere tvert i mot, så ser man heller at eldreomsorg og helsevesen blir bedre i land eller stater som innfører aktiv dødshjelp, og bare en debatt, som vi har i Norge nå, kan tenkes å føre til forbedringer.

I Norge er såkalt passiv dødshjelp lov. Dette handler om å fjerne surstoff og næringsmidler slik at døden inntreffer raskere. Det finnes også eksempler på mennesker som slutter å spise og drikke fordi de ikke vil leve lenger. Spørsmålet er om såkalt passiv dødshjelp der man stopper næringstilførsel, er mer humant enn at pasienten tar en overdose morfin. Jeg mener snarere tvert i mot, siden passiv dødshjelp heller vil forlenge en meningsløs lidelse.

Alternativet til åpen og regulert dødshjelp, er ulovlig praktisering i det lukkede rom hvor dødssyke mennesker bruker sine siste sparepenger for å dra utenlands for å ta livet av seg, de bruker hagla, kjøper inn en overdose heroin elle bruker ”gjør det selv-metoder” som de finner på internett. Det finnes nok av eksempler på at nære familiemedlemmer og venner brukes for å finne en siste løsning når smertene ikke er til å leve med. Å la pårørende slippe unna en slik belastning, er derfor et pragmatisk argument for å åpne opp for bruk av aktiv dødshjelp.

Jeg forstår at dette er en vanskelig debatt, og jeg forstår også argumentene som blir fremført mot aktiv dødshjelp. Å påstå at dette er moralsk uproblematisk, ville vært å lyve. Imidlertid så har jeg falt ned på at retten til å ta avgjørelser på vegne av seg selv, er det som må veie tyngst. Det er den personen som lider, som ikke kan hjelpes, og som ønsker å dø, som må få bestemme. Ikke vi som er politikere, og som dessverre vet altfor lite om hva det vil si å lide.

Alkoholstopp klokka 02 er galskap!

Nå vil regjeringen stenge alle utesteder klokken 02. For min del kunne alle utesteder hatt lov til å ha åpent døgnet rundt.

Altså. Jeg skal være helt ærlig her i dag. Selv klarer jeg aldri å holde ut til klokken 02, men reiser stort sett hjem ikke senere enn klokka 12. Stuptrøtt, og til mindre begeistring hos mine venner. Jeg er liksom blitt kjent som "Hanne-hun som aldri kommer seg ut på byen". For meg er det altså riktig å reise hjem klokka 12, A-menneske som jeg er.

Men skjenketider handler ikke om meg. Det handler heller ikke om Bjarne Håkon Hanssen. Ei handler det om kristenfolk og hva de mener sømmer seg. Skjenketider handler om forholdet mellom tilbud og etterspørsel, det handler om hva vi som politikere bør og ikke bør legge oss opp i, det handler om forbrukernes behov og ikke minst handler det om pragmatiske forhold slik som at det kanskje ikke er kjempesmart at alle mennesker havner i kebabkø, taxikø og oppå hverandre i Karl Johan klokka to på natta.

Jeg er for frie åpningstider. Og jeg er for frie skjenketider. Om det er marked for å skjenke alkohol hele natta, så ser jeg ikke hvorfor offentlige myndigheter skal nekte lovlige virksomheter dette. Hvis det er marked for å selge brød hele natta, så ser jeg ikke hvorfor myndighetene skal nekte døgnåpne butikker. Dette handler for meg om frie valg, det handler om folks preferanser, og det handler om at folk er forskjellige. Hvis folk har lyst til å feste hele natta, så gjør de dette. Enten på privatfest eller ute på byen. Jeg forstår ikke hvorfor sistnevnte skal være ulovlig.

Så vær snill regjeringen. Ikke innskrenk slik at utestedene må stenge klokken 02. Argumentet deres er kanskje fyll og bråk i gatene, og at dere vil redusere vold. Men skal lovlydige mennesker her i Valdres bli straffet for at folk i Oslo bråker klokken tre på natta? Skal lovlydige mennesker i Oslo som liker å feste og ha det gøy til langt på natt, bli straffet for at det finnes pøbler? Det er ikke alkoholens skyld at folk er idioter og pøbler i fylla. Det er enkeltmennesket som står bak som må straffes for dette, ikke en hel gruppe mennesker og et helt land. Så vær snill, angrip enkeltmennesket for de handlinger enkeltmennesket gjør, og ta ikke en hel gruppe i et helt land, og innskrenk ikke en ordning som stort sett fungerer bra over alt!

Endelig på twitter og jeg trenger virkelig starthjelp!

Jeg har fått noen oppfordringer av både lesere og kollegaer at jeg må komme meg på twitter. Jeg har, for å være helt ærlig, ikke helt skjønt greia. Jeg skjønner ikke hva det er, hva det brukes til og ikke helt poenget. Men jeg har skjønt at mange journalister bruker det, og at noen under landsmøtet til FrP, mens jeg var på talerstolen, på twitter hadde skrevet: "Hun sier mø. Betyr det at moren hennes er en ku". Om meg altså. Og ja, jeg sier mø (og det betyr vi). Hahaha. Le litt av det.

Men så var det dette twitter-greiene. Hva gjør jeg nå? Jeg er altså registrert, men skal jeg liksom finne venner her, som jeg gjør på facebook? Og i forbindelse med Landsmøtet så jeg at alle meldinger ble listet opp under #Frplm. Er dette en slags kode jeg må knekke for at folk skal lese hva jeg skriver? Hvor kan folk lese hva jeg skriver? Kan noen hjelpe meg med en oppskrift på hvordan dette funker. Og ja, lag oppskriften slik at til og med bygdetullinger skjønner det. Og hovedspørsmålet er vel kanskje egentlig; hvordan kan dette hjelpe meg i valgkampen?

Jeg er forøvrig i ferd med å komme meg når det gjelder teknologiens muligheter. Jeg tror jeg har fått noen flere lesere på bloggen min, og av en eller annen merkelig grunn så har noen, på sin egen blogg, nominert meg som en av Norges 20 beste politiske blogger. Ikke det at jeg tror jeg har Norges beste politiske blogg (jeg tror jeg er kvotert inn som FrPer), men jeg vil ikke ha jumboplass heller, så er dere snille mot meg, så går dere inn og stemmer på bloggen min på avstemningen på Svein Tore Marthinsen sin blogg (for meningsmålingsinteresserte, så kan forøvrig også bloggen hans ha interesse utover å stemme på meg).

Inne på tinget!

Den nyeste meningsmålingen i Oppland viser at jeg er inne på tinget. Det er selvfølgelig kult, men jeg blir bare skremt av slike meningsmålinger. For det viser at det er opp til meg, og opp til hele partiet, at jeg skal klare dette. Alle forutsetningene er til stede, men det skal mye til for å klare det, og det forutsetter at jeg gjør en god jobb de neste månedene. Jeg skal i hvert fall ikke ta noe for gitt før valgnatta 14.september. Jeg har trua på at dette skal gå, men det kommer til å bli et hardkjør uten like.

Og jeg må få si at fremstillingen om at jeg tar stortingsplassen fra Olemic (Thommesen, stortingsrepresentant for Høire i Oppland), blir tøvete. Høyre hadde utjevningsmandatet sist, og jeg får ikke noe utjevningsmandat. Plassen vår blir eventuelt derfor tatt fra Arbeiderpartiet, siden det er de jeg først og fremst konkurrerer med om fast mandat. Høire konkurrerer med de andre småpartiene om utjevningsmandatet.

Beklager..

..men jeg har vært helt uten nett i Pinse-helga, og har dessverre ikke fått oppdatert bloggen min på noen måte. Og nei, jeg har ikke vært i Valdres (for der har vi faktisk internett), men i Bergen.

Jeg må innrømme at jeg begynner å bli ganske lei av livet mitt nå, og gleder meg stort til slutten av juni når jeg kan flytte hjem, og bli hjemme i Bagn i Valdres i Oppland helt frem til 14.september. Når hjemsted, jobb og kjæreste er på tre ulike plasser, så kan man faktisk bli frustrert av mindre, så det skal bli godt når jeg kun kan forholde meg til Oppland.

Tre uker igjen på jobb nå. Så braker det løs med ValgCamp 23.juni - før jeg reiser hjem til Valdres 29.juni. Og da blir jeg der for godt! Kommer nærmere tilbake til kalender for disse månedene, hva jeg skal gjøre og når folk kan treffe meg.