På trening hos Tonsåsen rehabilitering

Midt oppe på fjellet, mellom Bruflat og Bagn, og rett over kommunegrensen for Sør-Aurdal (i Etnedal kommune) ligger Tonsåsen opptreningssenter. Der har jeg, i dag og i går, vært på besøk og snakket med både ledelse og brukere.

Tonsåsen rehabilitering er et tilbud til overvektige mennesker, med tanke på endring av kosthold, livsvaner og treningsmønstre. Tilbudet gis til både mennesker som tar sikte på slankeoperasjoner, og de som vil klare det på "den gode gammeldagse måten". Institusjonen er privat, og både Helse Sør-Øst og NAV kjøper plasser. De har forholdsvis lange ventelister, tilbudet er populært og de kan vise til meget gode resultater.

I dag var jeg med på trening med brukerne. Og jeg skal vel ærlig talt innrømme at formen ikke er på topp, og jeg er vel redd for at dette blir den eneste treningsøkta før 14.september. Og sliten ble jeg! Og jeg skal ærlig innrømme at jeg ble slått kraftig av brukerne når det gjelder styrke, men jeg er jo en liten jente med fiskebollearmer, så er kanskje ikke så rart det gikk som det gikk. Uansett så er det virkelig gøy å få innblikk i hverdagen til brukerne av en slik institusjon på en annen måte enn bare å se på, og det er ved å være med selv man virkelig får følelse av hva de holder på med. Skulle gjerne vært med mer, men fikk også snakket med flere av brukerne (og det er utrolig hvilke resultater mange av de kan vise til!).

Det som kanskje gjorde størst inntrykk var en bruker jeg snakket med, som kunne fortelle at problemer med overvekt sitter i hodet, og det er psykiske plager som gjør at de er som de er. Likevel er det slik at andre former for spisefortstyrrelser, slik som for eksempel anorexi, blir behandlet på en litt annen måte av omgivelser og helsepersonell. Mens anorexi er blitt akseptert som en psykisk lidelse, så er overvekt (og tvangsspising) fortsatt blant mange sett på som latskap, og ikke som en psykisk lidelse (til tross for at det er akkurat hva det er i mange tilfeller). En annen bruker kunne fortelle at den oppfølgingen hun hadde fått av fastlegen sin var: "Tren mer og spis mindre". Joda, det stemmer kanskje det, men det hjelper jo ikke når det er sammensatte problemer som gjør at du har det akkurat slik du har det. Jeg tror vi alle har noe å lære av slike historier.

Mellom 15 og 20% i Norge er overvektige, og har en BMI på over 30, som regnes som helsefarlig. Og antallet er økende. Dette blir altså et problem som vi som politikere er nødt til å ta alvorlig i tiden fremover. Utfordringene til Tonsåsen rehabiliering er følgende:

- for kort lengde på kontraktene de har med det offentlige. I dag er kontraktene på maks fire år, og det er for lite. På Tonsåsen har de derfor ikke mulighet til å få tatt opp lån til større investeringer fordi de ikke har ganranterte inntekter for mer enn fire år av gangen. Blant annet skulle de hatt stor bruk for et svømmebasseng (I dag må de bruke det lille bassenget i min kommune, som dessverre også er stengt på sommeren), men det har de ikke råd til å bygge.
- de ønsker å etablere et tilbud til barn og unge i skoleferier, som kan være både opplæring av barn og foreldrene i forhold til spisevaner og treningsvaner. Dette har ikke det offentlige ønsket å finansiere ennå (men med tanke på forebygging, er det kanskje det viktigste vi kan gjøre!)
- Enkelte regionale helseforetak gir ikke reisestøtte til brukere selv om de har fått innvilget plass. Det vil si at enkelte rett og slett ikke har råd til å reise. Innfører man fritt brukervalg her, etter samme modell for sykehus, så har man krav på reisestøtte også når det gjelder rehabilitering.
- Behov for flere plasser

Tusen takk til Anne Gro Kvåle for å ha tatt i mot meg disse to dagene, og takk til alle de fantastiske menneskene jeg møtte der, som ga meg mange nyttige innspill. Lykke til videre!!

Fylkesmannen overkjører lokalpolitikerne!

Nok en sak der Fylkesmannen i Oppland på idiotisk vis har omgjort et vedtak fattet av lokalpolitikerne. Her er det snakk om en sak i min nabokommune Etnedal, der det er søkt om å etablere asylmottak på den gamle Os Gjestegård. Et enstemmig planutvalg i Etnedal kommune sa nei to ganger, og nå har altså Fylkesmannen behandlet saken endelig, og omgjør hele vedtaket. Og dette må vel kalles demokrati i praksis. Innbyggerne er mot etablering av asylmottak. Hyttenaboer er mot. OG altså kommunepolitikerne er mot. Likevel går Fylkesmannen inn for å overstyre politikerne.

Man kan snart lure på hva man trenger lokalpolitikere til og om vi virkelig har demokrati i Norge. Jeg mener kommunen burde ha vetorett i slike saker. Av alle institusjoner i hele Norge, så må vel Fylkesmannen være den som irriterer meg mest. Hadde det vært opp til meg, så hadde vi fjerna hele greia. Inntil videre, så håper jeg vi kan få gjort noe med innsigelsesretten til Fylkesmannen, og deres mulighet til å overstyre lokalpolitikerne.

Les mer om saken i Oppland Arbeiderblad.

50% enig med Senterpartiet er det som skremmer meg mest!

Jeg forsøker nå å gjøre noe fornuftig i Oslo mens jeg venter på buss til Valdres, og da går tiden med til å teste ut VG-netts partitest. Slike tester kan være interessante, men jeg har vært skeptisk helt siden jeg for noen år siden tok en test for Tromsø by, og fikk beskjed om at jeg burde stemme Kystpartiet. Poenget er at de testene ikke alltid får frem hva som er viktigst for deg som person, og de vekter heller ikke de ulike sakene. Jeg er for eksempel opptatt av høyere utdanning, men det er det ingen spørsmål i VGs test som bryr seg noe om.

Jeg forsøkte også å svare ærlig, og ikke etter partiprogram (hadde jeg svart etter partiprogram ville jeg fått en score på 100% sikkert), noe som kan være en utfordring etter å ha vært med så lenge i ett parti for man blir så drillet i retorikk at man i blant kan stille seg spørsmål: Er dette MIN mening, eller er det partiets mening?

Jeg ble i hvert fall 66,8% enig med FrP, 63,7% enig med Høire, 50,3%(!!!) enig med Senterpartiet (skrekk og gru), 46,9% enig med KrF, 39,1% enig med Venstre, 38,5% enig med AP og 32,4% enig med SV. I følge denne testen bør jeg altså revurdere Venstre som mitt andrevalg som politisk parti. Og at KrF skulle komme så høyt, hadde jeg aldri trodd. Gudene vet hva som slår ut.

Men folkens; ta slike tester med en kilo salt. De gjenspeiler sjelden hva som er viktigst for deg, så gjør heller ting på den gode gamledagse måten om du er usikker; les partiprogram og stol på magefølelsen! :)

Søte, søte SU

Det finnes ikke noe mer nusselig enn når ungdomspolitikere i SU (eller for den saks skyld andre ungdomsorganisasjoner på venstresiden) uttaler seg om rikinger. Som når leder i Sosialisisk Ungdom sier til Dagbladet som kommentar til at Stein-Erik Hagen flagger ut (nå meldes det vel at ikke han flytter, men familien hans, men la gå). -Vi klarer oss uten den egoismen og sytekulturen Hagen har bidratt med sier lederen av SU, og hun vil jammen også betale flybilletten hans (akkurat som om ikke han har råd til det selv, men mulig det er et skjult budskap i at SU skal betale for rikingene, men det skjønner tydeligvis ikke jeg). Når jeg leser slike ting, så kan jeg ikke annet enn å føle meg som en gammel dame, der jeg rister litt overbærende på hodet, og tenker: du blir vel voksen en gang du også (det er sikkert det samme folk tenker om meg hver gang de mener jeg sier noe dumt men..:)).

Altså; det er visse personer som må våkne i landet vårt. Når man uttaler at det ikke er "Rimi-Hagen" som skaper verdiene, men de ansatte, så har man kanskje misforstått litt. Joda, de ansatte er selvfølgelig viktige. Men de ansatte ville ikke hatt noen jobb om det ikke hadde vært for gründeren. Det må bli slutt på den syte- og misunnelseskulturen enkelte i Norge forfekter. Næringsdrivende som skaper vedier, skal hylles. Og om de blir rike, så fører det da slettes ikke til at jeg blir fattigere. Også jeg nyter godt av at en selvstendig næringsdrivende gjør det bra. Og om han tjener en million, en milliard eller en billion, spiller liten rolle for min økonomi. Og hvis det har betydning, så er det positivt enten fordi noen jeg kjenner får jobb eller fordi det blir skapt et produkt jeg trenger.

Takke meg til over at jeg er medlem av et parti som ser på gründere som helter, og ikke som skurker.

FrP har ikke noe tja-forhold til EU

VG-nett melder i dag at Høyre mener det er feigt av FrP å ikke ta et EU-standpunkt. Jeg tror vi bare skal ha det slått fast en gang for alle at FrP vil ha folkeavstemning om EU-saken, og mener at dette skal avgjøres av folket (om det skulle bli aktuelt å ta det opp igjen, og per dags dato er det ikke det). Da trenger ikke vi som parti å ha noen mening om dette siden vi vil rette oss etter resultatet i en folkeavstemning når det skal voteres over det i Stortinget. Vi har ikke noe tja-forhold til EU. Vi vil folket skal avgjøre, og da er det ikke noe poeng at vi som parti skal ha en mening om dette. Slike utspill er dessverre bare et desperat forsøk på å få litt oppmerksomhet, og handler lite om politiske realiteter.

Aktiv dødshjelp - nok en gang

Er nå nettopp ankommet fra min ukes ferie i Tunisia (og nei, ikke for å sjekke fasilitetene for asylmottak). Jeg skal innrømme at jeg har brukt tida til å slappe av, sole meg, drikke vin og spise god mat, og mindre tid på å bli kjent med den lokale kulturen. Men målet var kun å lade opp batteriene til den kommende valgkampen, og det tror jeg at jeg har klart. Det vil si - helt til det tok av litt på fredag. Jeg begynte å skjønne at noe var skjedd da det ringer en sint mann til meg for å gi meg inn for at FrP nå har gått inn for aktiv dødshjelp (og at det hadde vært på nyhetene siden klokken seks i dag morges). Jeg gir beskjed om at jeg ikke har råd til å snakke med han (det koster vel førti kroner minuttet eller noe), men at han kan ringe meg når jeg er tilbake fra ferie. Når jeg har lagt på røret, så tenker jeg også: Hvorfor i alle dager ringer de meg? Og hvorfor i alle dager nå, når dette vedaket ble gjort på landsmøtet vårt i mai? Har jeg uttalt meg om dette nå? Har jeg sagt noe galt? Hva i alle dager har skjedd?

Etter hvert kommer jeg frem til at det er NRK som har meldt om "nyheten" (dette er strengt tatt ikke noen nyhet heller), og jeg tror kilden må være et sommerintervju på Politisk Kvarter som ble sendt i dag. Der fikk jeg blant annet spørsmål om aktiv dødshjelp og hvordan dette kan tenkes å bli gjennomført. Jeg trekker blant annet frem Oregon som eksempel, og sier at dette er en modell. Og dette blir altså trekt frem som en nyhetssak. Og blir blant annet omtalt på VG nett under overskriftene FrP vil gi døende dødelig medisindose og Retten til å dø, kan bli plikten til å dø. Til dere som er sinte på meg på grunn av dette vil jeg bare si: Jeg har ikke selv gått til VG for å trekke frem dette som nyhetssak, og at FrP åpner opp for aktiv dødshjelp er et vedtak gjort på landsmøtet i mai, og ikke av meg. Og hvis dere vil skjelle meg ut, så skal dere få lov til det, men send ikke stygge tekstmeldinger til mine familiemedlemmer. Nummeret mitt finner dere i telefonkatalogen, og bruk meg, og ikke mine søsken, som søppelkasse.

Jeg kan godt også skrive en bloggpost om aktiv dødshjelp på bloggen min (til dere som mener det, men samtidig mener at jeg er for ung til egentlig å uttale meg om noe som helst), men dette har jeg omtalt flere ganger tidligere. Blant annet her og her.

Og til toppkandidat for Senterpartiet i Oppland Anne Tingelstad Wøien som mener det finnes viktigere valgkampsaker enn dette. Ja, det er viktigere å fokusere på eldreomsorg og god smertlindrende behandling i livets siste fase (som dessverre ikke er god nok slik som det er i dag, og vi har også en regjering som dessverre ikke har sørget for at det er blitt noe bedre). Og ja, jeg ville ikke ha plukket ut aktiv dødshjelp som min viktigste sak å kjempe for på Stortinget. MEN, denne saken handler om et prinsipp jeg mener overgår alle andre prinsipper; nemlig retten til å bestemme over seg selv, og til å ta beslutninger på vegne av seg selv, og at ikke andre skal bestemme over ditt liv. For meg handler dette om å respektere andre menneskers valg, og ikke stille seg til dommer over andre. Jeg vil på Stortinget for å innskrenke politikernes makt, heller enn å øke den. Og retten til å bestemme over eget liv og avslutningen av sitt eget liv, eksemplifiserer dette.

Privatskoleloven må endres - og det haster!

Jeg har brukt de to siste dagene på å bli kjent med Nord-Gudbrandsdalen. Blant annet har jeg besøkt Senter for Bygdekultur på Hjerleid, og også Håndverksskolen. Håndverksskolen på Hjerleid er en privatskole, og de tilbyr 15 elevplasser innenfor treskjærerfaget. Treskjærerfaget er definert som et verneverdig fag, og Håndverksskolen er privat fordi Oppland fylkeskommune ikke selv maktet å opprettholde tilbudet. Så på grunn av noen få ildsjeler som brenner for bygdekultur og treskjæring, så finnes det altså et slikt tilbud i Norge. Uten de private, ville altså ikke Norge ha hatt et skoletilbud innen treskjæring (håper jeg har fått uttrykt det klart nok til at selv sosialistene skjønner det). Hadde de forsøkt å etablere seg etter dagens lovverk, så ville privatskoleloven og den sosialistiske regjeringen, hindret denne skolen i å etablere seg. MEN, på grunn av at skolen fikk godkjenning etter den gamle friskoleloven, så har de altså fått lov til å etablere seg. Og ikke en gang sosialistene er så gærne at de trekker tilbake tillatelser som er gitt tidligere.

MEN (og hold dere fast, for nå kommer det morsomme), nå har skolen havnet i en litt spesiell situasjon. Håndverksskolen på Hjerleid er kjent for å være en god skole, og de fikk derfor en henvendelse om de ikke også kunne starte et tilbud innenfor smedfaget. Det finnes ikke smedutdanning i Norge, og også dette er definert som et verneverdig fag. De rødgrønne har altså sagt at de ønsker at små og verneverdige fag skal opprettholdes, men det finnes ingen skoler som gir et tilbud om smedutdanning. Håndverksskolen har nå sendt inn søknad om å få opprette et smedtilbud, men signalene de har fått er selvfølgelig at det får de ikke lov til, fordi det ikke er mulig i henhold til den NYE privatskoleloven som sosialistene har innført. Altså; privat skole vil gi et tilbud som det offentlige ikke gir, men loven hindrer dem! Dette er idiot-Norge på sitt verste!! Her må man altså ha et unntak fra loven for å opprette tilbud om en smedlinje (som altså, nok en gang; det offentlige ikke gir!!!), eller man kan kalle skolen sin kristen (for hadde det vært en kristen håndverksskole ville de fått lov i henhold til privatskoleloven).

Det første som skal skje når vi får et regjeringsskifte til høsten, er å endre denne tulleloven slik at vi får en logisk politikk hva gjelder privatskoler. Dagens lovverk virker dessverre som er utarbeidet av noen sosialistiske ungdom, der prinsippene kommer i veien for realismen. Når loven hindrer private å opprette et tilbud det offentlige vil ha, men ikke gir, da er noe riv ruskende galt!!

Nammo Raufoss i dag!

I dag har jeg hatt en svært lærerik dag hos Nammo Raufoss. En av bedriftene i den store industriklynga på Raufoss, som dessverre er et litt for lite kjent industrimiljø i norsk sammenheng. Det var også med ammunisjonsproduksjon det hele startet på Raufoss, og de ca 40 andre selskapene som finnes i klynga, er på en måte avløpere fra den produksjonen som startet på Raufoss på slutten av 1800-tallet. Raufoss er nå nasjonale eksperter på lettmetaller, og er kjent for både bildelproduksjon og ammunisjonproduksjon. Den årlige omsetningen er på 6 mrd kroner.

I dag er det 2500 ansatte i industrimiljøet der, og Nammo står for 640 av disse ansatte. Nammo er femti prosent eid av den norske stat, og femti prosent eid av et finsk selskap. Nammo er også det statseide selskapet som er nest-best i å bringe tilbake kapital til den norske stat. Og de leverer altså ulike former for ammunisjon til det norske forsvar, til andre forsvar og også til romfart. Den teknologien som ligger bak produktene de lager er heavy, og jeg tror jeg skal gi opp å forstå hvordan de faktisk klarer å lage så avanserte greier.

Nammo har selvfølgelig mange fiender, og mange som helst vil at de skal legge ned produksjonen sin. SV er vel sikkert en av disse motstanderne. Diverse NGOer er andre fiender. Og mye av det som kommer frem om Nammo i mediene er rett og slett ikke basert på fakta. Man må gjerne være mot "krig og fred og sånn", men baser i hvert fall meningene deres på fakta. Og nå er det tross alt slik at land er nødt til å ha et forsvar, og da må man nødvendigvis også ha våpen å forsvare seg med.

Det viktigste for Nammo i forhold til rammevilkår er følgende:
- Eksportregelverket må ikke bli strengere enn i dag
- Kompetansen må ha mulighet til å forbli i miljøet
- Og aller viktigst er trolig samferdsel, og bedre vei til å transportere inn råvarer, og ut ferdige produkter.

Takk til Sissel Solum og alle de andre som tok i mot meg på Nammo i dag. Dere har i hvert fall utvidet min kunnskapshorisont.

Hoff potetindustrier - mer enn bare opphøgde poteter!

Jeg er nå i gang med min rundtur rundt omkring i Oppland hvor jeg besøker bedrifter, hospiterer ulike plasser og blir kjent med folk og næringsliv i fylket mitt. I dag var første bedrift ut; Hoff Norske potetindustrier som har hovedkontor på Gjøvik. Jeg ble fantastisk godt tatt i mot, og de hadde satt av en hel dag til at jeg kunne få omvisning, snakke med folk i de ulike delene av bedriftene, og jeg fikk god tid til å få svar på spørsmål. Takk til Trond Fidje for å ha lagd dette opplegget, og til alle de andre som bidro. Også en stor takk til Stein Thomassen i Gjøvik næringsråd som har vært fantastisk til å etablere kontakter og fikse avtaler for meg.

Hoff er et samvirkeforetak med 400 aktive andelseiere rundt omkring i landet. De har produksjonsfabrikker over hele landet, men hovedkontoret ligger altså på Gjøvik. Opprinnelsen til Hoff var blant annet potetmjølfabrikker og lokale brennerier. I tillegg til å produsere til storkjøkken, industri og dagligvare (altså de produktene vi kjenner best), så tar også Hoff i mot det som kalles "avrens", altså poteter som ikke kan brukes til "mat". Dette går til glykose-produksjon og til sprit. Avfallet av dette igjen går til dyrefôr. Ingenting går altså til spille fra Hoff.

I dag har jeg benyttet dagen til å lytte, og har snakket minst mulig selv. Jeg har vært nysgjerrig, og forsøkt å møte de uavhengig av egen politikk. Hva trenger dere, hva er suksesskriteriene, hva må bli bedre etc, er spørsmål jeg har forsøkt å få svar på.

Suksesskriteriene til denne bedriften kan oppsummeres slik:
- Ressurser til å drive med nyskapning
- Beholde og rekruttere de riktige folka
- Politisk regime som innser verdien av å ha det landbruksregimet vi har i dag, som blant annet innebærer importvern på stivelse og flakes (som er det vi finner i potetmos-pakkene).
- Lokalpolitikere som skjønner betydningen av å ha industri
- At bøndene fortsatt syns det er interessant å produsere poteter

Blant annet..jeg skal ikke kommentere hva jeg mener på nåværende tidspunkt. Nå skal jeg besøke enda flere bedrifter i dagene som kommer, og finne ut om det er de samme tingene som går igjen. Så får vi se om jeg kan konkludere mer etter hvert. Men nå skal jeg bare være nysgjerrig og søke kunnskap...(og ja, det minner meg litt om da jeg skrev masteroppgave, og sprang rundt i Indre Namdalen for å snakke med næringslivsaktører om distriktspolitikk).

Og hvem hadde trodd Hoff produserte både sprit, potetmos, potetmjøl og ørten ulike potetprodukter. Selv har jeg bare vært kjent med Opphøgde poteter tidligere...

Og nå også at det brenner godt der.