På torsdag i forrige uke var trolig det styggeste kommunestyremøtet i løpet av perioden. Vi skulle gjøre vedtak om skolestruktur, og som den ansvarlige gruppelederen jeg er, så meldte jeg forfall til hele møtet, og lot de andre i gruppen min ta stilling i denne vanskelige saken. Voksent?
Jeg flåser nå, men det later til å tro at folk tror jeg meldte forfall for moros skyld. Derfor får jeg bare understreke at jeg måtte stille opp på obligatorisk samling på mine deltidsstudier for å bli lektor. Hvis jeg ikke hadde stilt opp, ville jeg ikke fått godkjent dette studieåret, og Norge hadde fått en person mindre som kunne gått inn i norsk skoleverk fra og med neste høst. Så kan man diskutere hva som er viktigst for samfunnet...
Jeg skal nå forklare de kalde fakta i saken, før jeg sier noen ord om prosess, sladder, bygdementalitet og følelser. Dette er en stygg sak hvor det ondeste og mest smålige i menneskene virkelig kommer frem. Og det er hva jeg vil skrive litt om her, og som illustrerer at det å være kommunepolitiker på mange måter er tusen ganger vanskeligere enn å være stortingspolitiker.
Vi har fem skoler i kommunen vår. Barneskoler i Bagn (kommunesenter), Reinli, Begnadalen, kombinert barne- og ungdomsskole i Hedalen og ungdomsskole for resten av elevene på Bagn. Vedtaket som ble gjort var å legge ned en barneskole (Reinli) og overføre elevene dit til Bagn, Reinli får barnehage i de gamle skolelokalene. I tillegg ble det gjort vedtak om at ungdomsskoleelevene fra Hedalen nå skal busses til Sør-Aurdal ungdomsskole blant annet for å få samlet alle ungdomsskoleelevene i kommunen. Vedtakenes begrunnelse er forøvrig (selvfølgelig) å spare penger, siden kommunen vår er i forholdsvis stort økonomisk uføre.
Prosessen har vært kaotisk og full av følelser, som jeg mener har overskygget rasjonelle argumenter i denne saken. Jeg har hele tiden foreslått andre tiltak som kunne spart kommunen for penger, slik at vi kunne bevart skolene som i dag, men har selvfølgelig ikke fått gjennomslag for det. Nok om det. Situasjonen er at vedtak er gjort, og da må vi gjøre det beste ut av det.
Det jeg reagerer på er bygdekamp, og at det nærmest utvikles hatfølelser mellom mennesker og mellom grender. Det er litt sånn holdning om at: "søren klype. Hvis vi skal gi fra oss skolen vår, så skal i hvert fall de gi fra seg litt av skolen sin". Derfor har vi nå kommet opp i en situasjon med et noe klønete vedtak der jeg tror den underliggende hensikten for enkelte har vært å vise "vi skal søren med ikke la de få beholde hele skolen sin. Nå er det på tide de også må gi noe, så gir vi blaffen i råd fra fagfolk" (nå snakker jeg om Hedalen barne- og ungdomsskole). Og nå er drittslenging, spekulasjonar, rykter og annet ræl i gang.
Jeg har til og med fått høre at det snakkes om at "Hanne ville, hvis hun var til stede, støttet oss på dette forslaget" (og dette var det ikke noen av mine egne som sa). Gud bedre altså. Jeg får telefoner med skjenneprekener, med rykter om at "jeg sa ditt og datt i et eller annet møte" som noen har fått høre fra noen andre som sikkert heller ikke var til stede og det er ikke måte på hva man skal få høre. Det hele er fryktelig fryktelig slitsomt, og motiverer ikke akkurat til å fortsette med dette greiene som kalles kommunepolitikk.
Sjekk debattformuet for hedalen.no, og dere kan se hvilke følelser som er i sving i en liten distriktskommune.
Når voksne mennesker oppfører som som en gjeng fjortisjenter, så begynner jeg å tvile på demokratiet. Jeg kunne sikkert også gjort ting annerledes i denne saken, men jeg mener jeg aldri har vært noe annet enn ærlig i denne saken, aldri referert ting fra lukkede møter (for det blir det bare tull av når ting tas ut av sin kontekst), spilt med åpne kort overfor menneskene i min egen gruppe og ellers forsøkt å gjøre det som sparer mest penger og smerter minst mulig. Så får det heller være så at min største feil var å ikke møte opp i kommunestyremøtet, men med all respekt, så tror jeg ikke min stemme og mine meklingsferdigheter ville gitt et annet resultat. I så fall tror jeg innbyggerne i den kommunen tillegger meg mer makt enn jeg egentlig har..
mandag 28. september 2009
onsdag 23. september 2009
Ingen fare for norsk skoles fremtid
Sakte men sikkert vender livet tilbake til normal status. Jeg har nå fått gått gjennom innboksen min, rydda litt i leiligheten min, og ikke minst fått gjort opp status for mine forsømte studier. Altså; i fjor startet jeg på Praktisk-pedagogisk utdanning (slik vi med en mer eller mindre nyttig universitetsgrad tar for å bli lektorer), og i løpet av valgkampen glemte jeg helt at jeg var student, og er redd jeg i et lite øyeblikk var i fare for å miste studieplassen.
Opplegget er altså deltidsutdanning ved Høgskolen i Vestfold, og samlinger ca fem ganger i halvåret på torsdagskveld og fredagsformiddag + seks ukers praksis i året. Første samling dette semesteret gikk jeg glipp av, men nå er det ny samling i morgen. Nå har jeg fått sjekket ut pensum, undervisningsplan og har omsider skaffet meg praksisplass ved Sør-Aurdal ungdomsskole. Jeg gleder meg stort til å komme dit senere i høst!!
Jeg må benytte anledningen til å skryte av mine medstudenter i "Oslo-bilen" ved PPU ved HiVe. Dette er alle mennesker som jobber i skoleverket, og med alt fra hovedfag i latin til hovedfag i sosiologi. Når jeg hører disse menneskene snakke, ser de undervise og er sammen med dem, så tenker jeg: "Det er ingen fare for norsk skole i fremtiden om disse menneskene er representative for de som tar lærerutdanning". Som mange andre, så hadde vel også jeg litt fordommer mot pedagogikkstudenter tidligere, men de er alle tilbakevist. Når det er sagt, så tror jeg kunnskapsnivået deres, og ferdighetene deres er godt over gjennomsnittet for de som tar sånn type utdanning.
Liv Karin, Stian, Merete og meg skal fra torsdag til fredag overnatte i lavvo utenfor Høgskolen i Vestfold siden vi ikke gidder kjøre opp og ned. Der skal vi lage vegetarmat, drikke vin og prate ræl. Det gleder jeg meg stort til. Disse folka gir mye mer inspirasjon enn mye jeg har møtt på i valgkampen, de har et åpent sinn, et stort engasjement i jobben sin og er utrolig morsomme å henge sammen med. Og hvor ofte skjer det at tre av fire personer som samkjører er veggiser?? :)
Dette er livet, og nå priser jeg meg lykkelig over at det ikke ble stortingsveien for meg, men at veien inn i skoleverket og den virkelige verden nå ligger vidåpen foran meg. :) :)
Opplegget er altså deltidsutdanning ved Høgskolen i Vestfold, og samlinger ca fem ganger i halvåret på torsdagskveld og fredagsformiddag + seks ukers praksis i året. Første samling dette semesteret gikk jeg glipp av, men nå er det ny samling i morgen. Nå har jeg fått sjekket ut pensum, undervisningsplan og har omsider skaffet meg praksisplass ved Sør-Aurdal ungdomsskole. Jeg gleder meg stort til å komme dit senere i høst!!
Jeg må benytte anledningen til å skryte av mine medstudenter i "Oslo-bilen" ved PPU ved HiVe. Dette er alle mennesker som jobber i skoleverket, og med alt fra hovedfag i latin til hovedfag i sosiologi. Når jeg hører disse menneskene snakke, ser de undervise og er sammen med dem, så tenker jeg: "Det er ingen fare for norsk skole i fremtiden om disse menneskene er representative for de som tar lærerutdanning". Som mange andre, så hadde vel også jeg litt fordommer mot pedagogikkstudenter tidligere, men de er alle tilbakevist. Når det er sagt, så tror jeg kunnskapsnivået deres, og ferdighetene deres er godt over gjennomsnittet for de som tar sånn type utdanning.
Liv Karin, Stian, Merete og meg skal fra torsdag til fredag overnatte i lavvo utenfor Høgskolen i Vestfold siden vi ikke gidder kjøre opp og ned. Der skal vi lage vegetarmat, drikke vin og prate ræl. Det gleder jeg meg stort til. Disse folka gir mye mer inspirasjon enn mye jeg har møtt på i valgkampen, de har et åpent sinn, et stort engasjement i jobben sin og er utrolig morsomme å henge sammen med. Og hvor ofte skjer det at tre av fire personer som samkjører er veggiser?? :)
Dette er livet, og nå priser jeg meg lykkelig over at det ikke ble stortingsveien for meg, men at veien inn i skoleverket og den virkelige verden nå ligger vidåpen foran meg. :) :)
fredag 18. september 2009
Nå skal jeg gjøre hva jeg vil!
Haha. Etter noen dager med grining, fortvilelse og øyeblikk hvor jeg har ment at det har vært fryktelig synd på meg, så er jeg nå på vei opp igjen. Nå ser jeg positivt på ting. Og her er noe av det som er mest positvt med ikke å bli stortingsrepresentant:
- Jeg er fri til å gjøre hva jeg vil de neste fire årene. Reise jorda rundt, skrive bok (kunne jeg vel hatt tid til uansett), søke spennende jobber, drikke meg full på byen, dumme meg ut, ha tid til familie og venner + + +
- Slippe å ha en mening om absolutt alt
- Slippe å føle du er en politiker som egentlig ikke klarer å endre samfunnet noenting når man sitter i mindretall
- Slippe lange kveldsmøter
- Slippe å bli sosialisert inn i et sikkert ganske kjedelig miljø, og bli firkanta trangsynt politiker i en alder av under 30
- Slippe å sitte i kjedelige komitemøter og foreslå ting som du vet aldri blir vedtatt
- Slippe unna å lese lokalaviser hver eneste morgen, og hele tiden tenke på at man må få gode oppslag i mediene.
- Slippe unna det politiske spillet
- Ha lange lunsjpauser med venninner i solen uten å tenke på at jeg må inn for å votere.
- slippe å stå på talerstolen i en tom stortingssal.
Alt i alt. Ganske fornøyd akkurat nå. Jeg søkte forresten på jobben som likestillings- og diskrimineringsombud, men fikk den ikke. BOMBE! :)
- Jeg er fri til å gjøre hva jeg vil de neste fire årene. Reise jorda rundt, skrive bok (kunne jeg vel hatt tid til uansett), søke spennende jobber, drikke meg full på byen, dumme meg ut, ha tid til familie og venner + + +
- Slippe å ha en mening om absolutt alt
- Slippe å føle du er en politiker som egentlig ikke klarer å endre samfunnet noenting når man sitter i mindretall
- Slippe lange kveldsmøter
- Slippe å bli sosialisert inn i et sikkert ganske kjedelig miljø, og bli firkanta trangsynt politiker i en alder av under 30
- Slippe å sitte i kjedelige komitemøter og foreslå ting som du vet aldri blir vedtatt
- Slippe unna å lese lokalaviser hver eneste morgen, og hele tiden tenke på at man må få gode oppslag i mediene.
- Slippe unna det politiske spillet
- Ha lange lunsjpauser med venninner i solen uten å tenke på at jeg må inn for å votere.
- slippe å stå på talerstolen i en tom stortingssal.
Alt i alt. Ganske fornøyd akkurat nå. Jeg søkte forresten på jobben som likestillings- og diskrimineringsombud, men fikk den ikke. BOMBE! :)
tirsdag 15. september 2009
Så tapte vi valget
Jeg er virkelig skuffet over valget. Jeg er ikke fornøyd med at de rødgrønne vant, og får fortsette å styre landet i fire nye år. Jeg hadde virkelig håpet på fornyelse av Norge.
Jeg er også fryktelig skuffet over at vi ikke klarte to representanter i Oppland, og at jeg ikke kom inn på Stortinget. Jeg føler virkelig jeg hadde hatt noe å utrette, og nå sliter jeg litt med meg selv. Men verre skuffelser enn dette kommer jeg helt sikkert til å oppleve i livet, og selv om jeg har det ganske fælt nå, så vet jeg at Lars Sponheim har det mye verre. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor vondt han har det akkurat nå, og jeg misunner han ikke det. Jeg klarer heller ikke glede meg over andres ulykke - for jeg vet hvor vondt det gjør å mislykkes.
Jeg skal bruke de neste dagene til å gjøre opp status for mitt eget liv. Hva gjør jeg nå? Avisene hjemme i Oppland har allerede rapportert at jeg tar en politikkpause. Jeg er fortsatt 1.nestformann i FpU og gruppeleder i Sør-Aurdal, og i de vervene vil jeg fortsette om ikke noe helt spesielt dukker opp, eller at jeg for eksempel mot alle odds skulle få drømmejobben jeg søkte på i går (mer om dette senere).
MEN, jeg tror det er sunt for meg å gjøre noe annet nå. Jeg tror også det er sunt for meg å tenke gjennom livet mitt, og finne tilbake til mine gamle drømmer (som jeg vet ligger dypt inne der en eller annen plass). Drømmene jeg nok har glemt, og som jeg har forsømt mens jeg har drevet med politikk alle disse årene. De skal jeg forsøke å lete opp nå, men jeg er redd det vil kreve mange tårer, fortvilelse og våkenetter hvis jeg skal finne de igjen. Å ta et oppgjør med seg selv og sitt liv, slik jeg er nødt til å gjøre nå (og som jeg vil gjøre nå), tror jeg kommer til å bli psykisk veldig tøft, men jeg kan ikke utsette det lenger.
Tusen takk for alle meldinger, støtteerklæringer og trøstende ord jeg har fått etter valgresultatet ble klart. Jeg vet det er mange som har hatt stor tro på meg, og jeg er veldig lei meg for at jeg ikke klarte å innfri forventningene denne gangen. Imidlertid tror jeg forventningene jeg hadde til meg selv var litt større enn det som var realistisk å forvente fra en ung jente fra Valdres. Og det å skuffe seg selv på denne måten, er faktisk det verste av alt.
Mediene i Oppland om skuffelsen min:
Nådde ikke opp - tar en pause
Nedtur for Valdres-jentene
Jeg er også fryktelig skuffet over at vi ikke klarte to representanter i Oppland, og at jeg ikke kom inn på Stortinget. Jeg føler virkelig jeg hadde hatt noe å utrette, og nå sliter jeg litt med meg selv. Men verre skuffelser enn dette kommer jeg helt sikkert til å oppleve i livet, og selv om jeg har det ganske fælt nå, så vet jeg at Lars Sponheim har det mye verre. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor vondt han har det akkurat nå, og jeg misunner han ikke det. Jeg klarer heller ikke glede meg over andres ulykke - for jeg vet hvor vondt det gjør å mislykkes.
Jeg skal bruke de neste dagene til å gjøre opp status for mitt eget liv. Hva gjør jeg nå? Avisene hjemme i Oppland har allerede rapportert at jeg tar en politikkpause. Jeg er fortsatt 1.nestformann i FpU og gruppeleder i Sør-Aurdal, og i de vervene vil jeg fortsette om ikke noe helt spesielt dukker opp, eller at jeg for eksempel mot alle odds skulle få drømmejobben jeg søkte på i går (mer om dette senere).
MEN, jeg tror det er sunt for meg å gjøre noe annet nå. Jeg tror også det er sunt for meg å tenke gjennom livet mitt, og finne tilbake til mine gamle drømmer (som jeg vet ligger dypt inne der en eller annen plass). Drømmene jeg nok har glemt, og som jeg har forsømt mens jeg har drevet med politikk alle disse årene. De skal jeg forsøke å lete opp nå, men jeg er redd det vil kreve mange tårer, fortvilelse og våkenetter hvis jeg skal finne de igjen. Å ta et oppgjør med seg selv og sitt liv, slik jeg er nødt til å gjøre nå (og som jeg vil gjøre nå), tror jeg kommer til å bli psykisk veldig tøft, men jeg kan ikke utsette det lenger.
Tusen takk for alle meldinger, støtteerklæringer og trøstende ord jeg har fått etter valgresultatet ble klart. Jeg vet det er mange som har hatt stor tro på meg, og jeg er veldig lei meg for at jeg ikke klarte å innfri forventningene denne gangen. Imidlertid tror jeg forventningene jeg hadde til meg selv var litt større enn det som var realistisk å forvente fra en ung jente fra Valdres. Og det å skuffe seg selv på denne måten, er faktisk det verste av alt.
Mediene i Oppland om skuffelsen min:
Nådde ikke opp - tar en pause
Nedtur for Valdres-jentene
søndag 13. september 2009
Takk til alle fantastiske folk i valgkampen
Jeg har jobbet hardt i valgkampen, og mener selv jeg ikke kunne gjort stort mye mer for å gjøre dette bedre. Men det hadde ikke gått uten de fantastiske menneskene som har omgitt meg, og som har bidratt til min hyggeligste valgkamp. Dette er min takkeliste, og mitt bidrag til å gi noe tilbake til de menneskene som har gitt meg inspirasjon i valgkampen, som har fått smilet mitt frem, og som har gjort tunge dager litt lettere.
Terje Erlandsen, leder i Lillehammer FrP, som får meg til å tenke positivt hver gang jeg treffer deg. Terje har MS, og jeg tror den fysiske formen blir dårligere dag for dag, men det gir han ikke uttrykk for, og vi merker ikke noe til det. Terje er alltid blid og positivt innstilt, og får meg til å skjemmes om jeg ikke er like positiv som han. Du har en fantastisk utstråling, du er et tvers gjennom godt menneske, du har en fantastisk innstilling til livet, og jeg er fryktelig stolt av å ha deg i partiet mitt. Selv om jeg bare fikk møtt deg en gang i valgkampen, så fikset du et knall opplegg for meg på Lillehammer. Takk også til alle de andre flotte folka i Lillehammer FrP.
Terje Finnsveen. Vår valgkampleder som har stått på, som alltid er tilgjengelig på telefon og som alltid er i godt humør hver gang jeg treffer han. Takk også til Ragnhild Finnsveen for din lune humor, og alltid morsomme replikker.
Øystein Andreasen. Vår regionsekretær som er meget overarbeidet, og som i dag faktisk har fått i stand konfirmasjon til dattera si midt i alt valgkamparbeidet. Øystein er også alltid blid, alltid tilgjengelig og hjelper alltid oss masete kandidater, selv om han sikkert har mest lyst til å skjelle oss ut i blant.
Norodd J. Moen. Nestforman i Oppland FrP, som stiller opp på alt, og som har gjort en knalljobb i denne valgkampen.
Morten og Roar, 1. og 3.kandidat i Oppland FrP. Dere gjør topptrioen vår til Opplands desidert beste listetopptrio. Takk også til Monica, 4.kanidat, for den innsatsen du gjør på hjemmebane og for oss. Selv om du ikke har mye tid til å sette av alltid til FrP, vet jeg at tre små barn og stor gård, krever sitt.
Jøran Ødegaard - for å ha holdt oss kandidater oppdatert på mediebildet gjennom sommeren og valgkampen.
Lokallagene på Hadeland, for å ha tatt i mot meg på kort varsel på sykehjemsbesøk og på stand. Takk også for valgkampens beste standsopplevelse i Gran under potetfestivalen. Dette var virkelig gøy!! Her skal jeg ikke nevne navn, men dere gir meg alle inspirasjon til å drive meg selv enda litt hardere.
Takk til alle andre lokallag og fantastisk positive FrPere jeg har møtt i løpet av valgkampen. Dere inspirerer alle sammen!
Også noen artige mennesker jeg vil trekke frem:
Ragnhild Dotseth - for alltid å være positiv, og som har det moro uansett (tror jeg)
Bente Rogstad - som har overrasket meg med sin kunnskap, sitt engasjement og sin tro på FrPs politikk. Jeg forventer å se mer til deg i tiden fremover.
Stian Sopp - elev på videregående på Gjøvik, som nettopp har meldt seg inn i FpU, men som lagde støttegruppe til meg på Facebook ganske fort. Det gjorde meg virkelig glad!
Johnny Mikaelsen - for ditt store engasjement, din glød og ditt temperament. Det inspirerer. Takk også til alle andre i Gjøvik FrP. Dere har gjort en kjempejobb. En spesiell takk også til Elisabeth for alltid oppmuntrende ord. Det varmer!
Anette, Daniel, Eileen, Monica, Anne-Mette og alle de andre folka i Oppland FpU som har bidratt på skoledebattene for å dele ut materiell og være psykisk støtte for meg. De gir meg ærlige tilbakemeldinger, men er nok alltid mest positive. Og det er jo bra for meg, som trenger energi. :)
Line, John, Tor-Einar og resten av Sør-Aurdal FrP. Dere kunne nok sett meg mer i Sør-Aurdal i valgkampen, men har full forståelse for at jeg må prioritere resten av fylket. Jeg vet jeg burde gjort mer for lokallaget mitt, men dere har vært fantastiske til å stille opp når jeg har sviktet. En spesiell takk til Line, for din ærlighet, men alltid støtte til meg, nesten uansett.
Hans og Grethe og resten av de fantastiske folka i Ringebu FrP. Takk for virkelig lærerike dager i kommunen deres, og takk for at dere alltid står opp, alltid er korrekte og har full kontroll på alt. Jeg setter stor pris på dere alle, og det er alltid en glede å komme på besøk til dere.
Takk til Nammo Raufoss, Hoff potetbakeri, Tonsåsen rehabilitering, Helle Valdres, Senter for bygdekultur, Stein Thomassen i Gjøvik næringsråd, Sigbjørn Oppheim i Nord-Gudbrandsdalen næringshage, Valdres næringshage og Valdres natur- og kulturpark for alle å ha tatt i mot meg i løpet av sommeren til både hospitering og orientering om virksomheten. Takk også til alle institusjoner og mennesker jeg har besøkt i løpet av valgkampen.
Takk til Nils Arne Bergsund for å ha gitt meg forståelse for hvor liten en person kan føle seg i møte med et altfor stort og vanskelig byråkrati. Takk for den innsatsen du har gjort i forhold til å satse på fornybar energi med minikraftverk, og jeg håper virkelig vi får endret systemet slik at det blir lettere for folk som deg. Du har i hvert fall gitt meg viktig kunnskap på veien mot å fornye Norge.
Takk for alle innspill, spørsmål og tilbakemeldinger som er kommet på bloggen min. Jeg har kanskje ikke alltid vært like flink til å svare, men jeg har lest alt sammen.
Takk til alle som har sendt meg oppmuntrende meldinger, beskjeder på facebook og gitt meg gode tilbakemeldinger i løpet av valgkampen. Det varmer mer enn dere tror!
Takk til alle i familien min, og spesielt Mamma, som engasjerer seg når hun føler jeg eller FrP blir urettferdig behandlet, og som alltid stiller opp. Takk til Pappa, som følger med på bloggen min, og sender meg en oppmuntrende sms i blant. Takk også til Ida, Espen, Bente og Adele for at dere gjør samfunnet litt bedre. Ida gjør en fantastisk jobb som sykepleier i eldreomsorgen i Sør-Aurdal, og slike trenger vi flere av! Espen og Bente, for at dere følger drømmene deres, og bidrar til å skape verdier i Valdres.
Cecilie og Bettina! Jeg savner så å skravla med dere, drikke vin med dere og sladre med dere. Det jeg gleder meg mest til når valgkampen er over, er å kunne være mer sammen med dere to. Dere viser full forståelse for at jeg ikke er en så veldig god venn i disse tider, men jeg lover å komme sterkere tilbake. Dere er to fantastiske mennesker begge to!
Takk også til alle dere som har skjelt meg ut, vært uforskammet, ekle og ufordragelige. Dere får meg til å forstå at de menneskene med dårligst menneskesyn, finnes slettes ikke i mitt eget parti.
Nå er det bare å krysse fingrene for at dette skal gå bra. Jeg har trua på en plass på Stortinget, og i morgen eller tirsdag blir det klart. Jeg håper alle benytter stemmeretten sin, og at mange nok stemmer for å fornye Norge, og for å gi meg en plass på Stortinget. Det er de menneskene som føler seg urettferdig behandlet av det norske samfunn jeg kjemper for, og jeg håper jeg får tillit til å representere dere de fire neste årene.
Terje Erlandsen, leder i Lillehammer FrP, som får meg til å tenke positivt hver gang jeg treffer deg. Terje har MS, og jeg tror den fysiske formen blir dårligere dag for dag, men det gir han ikke uttrykk for, og vi merker ikke noe til det. Terje er alltid blid og positivt innstilt, og får meg til å skjemmes om jeg ikke er like positiv som han. Du har en fantastisk utstråling, du er et tvers gjennom godt menneske, du har en fantastisk innstilling til livet, og jeg er fryktelig stolt av å ha deg i partiet mitt. Selv om jeg bare fikk møtt deg en gang i valgkampen, så fikset du et knall opplegg for meg på Lillehammer. Takk også til alle de andre flotte folka i Lillehammer FrP.
Terje Finnsveen. Vår valgkampleder som har stått på, som alltid er tilgjengelig på telefon og som alltid er i godt humør hver gang jeg treffer han. Takk også til Ragnhild Finnsveen for din lune humor, og alltid morsomme replikker.
Øystein Andreasen. Vår regionsekretær som er meget overarbeidet, og som i dag faktisk har fått i stand konfirmasjon til dattera si midt i alt valgkamparbeidet. Øystein er også alltid blid, alltid tilgjengelig og hjelper alltid oss masete kandidater, selv om han sikkert har mest lyst til å skjelle oss ut i blant.
Norodd J. Moen. Nestforman i Oppland FrP, som stiller opp på alt, og som har gjort en knalljobb i denne valgkampen.
Morten og Roar, 1. og 3.kandidat i Oppland FrP. Dere gjør topptrioen vår til Opplands desidert beste listetopptrio. Takk også til Monica, 4.kanidat, for den innsatsen du gjør på hjemmebane og for oss. Selv om du ikke har mye tid til å sette av alltid til FrP, vet jeg at tre små barn og stor gård, krever sitt.
Jøran Ødegaard - for å ha holdt oss kandidater oppdatert på mediebildet gjennom sommeren og valgkampen.
Lokallagene på Hadeland, for å ha tatt i mot meg på kort varsel på sykehjemsbesøk og på stand. Takk også for valgkampens beste standsopplevelse i Gran under potetfestivalen. Dette var virkelig gøy!! Her skal jeg ikke nevne navn, men dere gir meg alle inspirasjon til å drive meg selv enda litt hardere.
Takk til alle andre lokallag og fantastisk positive FrPere jeg har møtt i løpet av valgkampen. Dere inspirerer alle sammen!
Også noen artige mennesker jeg vil trekke frem:
Ragnhild Dotseth - for alltid å være positiv, og som har det moro uansett (tror jeg)
Bente Rogstad - som har overrasket meg med sin kunnskap, sitt engasjement og sin tro på FrPs politikk. Jeg forventer å se mer til deg i tiden fremover.
Stian Sopp - elev på videregående på Gjøvik, som nettopp har meldt seg inn i FpU, men som lagde støttegruppe til meg på Facebook ganske fort. Det gjorde meg virkelig glad!
Johnny Mikaelsen - for ditt store engasjement, din glød og ditt temperament. Det inspirerer. Takk også til alle andre i Gjøvik FrP. Dere har gjort en kjempejobb. En spesiell takk også til Elisabeth for alltid oppmuntrende ord. Det varmer!
Anette, Daniel, Eileen, Monica, Anne-Mette og alle de andre folka i Oppland FpU som har bidratt på skoledebattene for å dele ut materiell og være psykisk støtte for meg. De gir meg ærlige tilbakemeldinger, men er nok alltid mest positive. Og det er jo bra for meg, som trenger energi. :)
Line, John, Tor-Einar og resten av Sør-Aurdal FrP. Dere kunne nok sett meg mer i Sør-Aurdal i valgkampen, men har full forståelse for at jeg må prioritere resten av fylket. Jeg vet jeg burde gjort mer for lokallaget mitt, men dere har vært fantastiske til å stille opp når jeg har sviktet. En spesiell takk til Line, for din ærlighet, men alltid støtte til meg, nesten uansett.
Hans og Grethe og resten av de fantastiske folka i Ringebu FrP. Takk for virkelig lærerike dager i kommunen deres, og takk for at dere alltid står opp, alltid er korrekte og har full kontroll på alt. Jeg setter stor pris på dere alle, og det er alltid en glede å komme på besøk til dere.
Takk til Nammo Raufoss, Hoff potetbakeri, Tonsåsen rehabilitering, Helle Valdres, Senter for bygdekultur, Stein Thomassen i Gjøvik næringsråd, Sigbjørn Oppheim i Nord-Gudbrandsdalen næringshage, Valdres næringshage og Valdres natur- og kulturpark for alle å ha tatt i mot meg i løpet av sommeren til både hospitering og orientering om virksomheten. Takk også til alle institusjoner og mennesker jeg har besøkt i løpet av valgkampen.
Takk til Nils Arne Bergsund for å ha gitt meg forståelse for hvor liten en person kan føle seg i møte med et altfor stort og vanskelig byråkrati. Takk for den innsatsen du har gjort i forhold til å satse på fornybar energi med minikraftverk, og jeg håper virkelig vi får endret systemet slik at det blir lettere for folk som deg. Du har i hvert fall gitt meg viktig kunnskap på veien mot å fornye Norge.
Takk for alle innspill, spørsmål og tilbakemeldinger som er kommet på bloggen min. Jeg har kanskje ikke alltid vært like flink til å svare, men jeg har lest alt sammen.
Takk til alle som har sendt meg oppmuntrende meldinger, beskjeder på facebook og gitt meg gode tilbakemeldinger i løpet av valgkampen. Det varmer mer enn dere tror!
Takk til alle i familien min, og spesielt Mamma, som engasjerer seg når hun føler jeg eller FrP blir urettferdig behandlet, og som alltid stiller opp. Takk til Pappa, som følger med på bloggen min, og sender meg en oppmuntrende sms i blant. Takk også til Ida, Espen, Bente og Adele for at dere gjør samfunnet litt bedre. Ida gjør en fantastisk jobb som sykepleier i eldreomsorgen i Sør-Aurdal, og slike trenger vi flere av! Espen og Bente, for at dere følger drømmene deres, og bidrar til å skape verdier i Valdres.
Cecilie og Bettina! Jeg savner så å skravla med dere, drikke vin med dere og sladre med dere. Det jeg gleder meg mest til når valgkampen er over, er å kunne være mer sammen med dere to. Dere viser full forståelse for at jeg ikke er en så veldig god venn i disse tider, men jeg lover å komme sterkere tilbake. Dere er to fantastiske mennesker begge to!
Takk også til alle dere som har skjelt meg ut, vært uforskammet, ekle og ufordragelige. Dere får meg til å forstå at de menneskene med dårligst menneskesyn, finnes slettes ikke i mitt eget parti.
Nå er det bare å krysse fingrene for at dette skal gå bra. Jeg har trua på en plass på Stortinget, og i morgen eller tirsdag blir det klart. Jeg håper alle benytter stemmeretten sin, og at mange nok stemmer for å fornye Norge, og for å gi meg en plass på Stortinget. Det er de menneskene som føler seg urettferdig behandlet av det norske samfunn jeg kjemper for, og jeg håper jeg får tillit til å representere dere de fire neste årene.
fredag 11. september 2009
Jeg hadde forventet mer av AP-veteran Hovengen
I dagens "Valdres" sammenligner Åge Hovengen (AP) FrP med NS. Jeg hadde forventet mer av en gammel mann med stortingserfaring og livserfaring. Jeg synes dette er ganske respektløst overfor partiet vårt, og alle menneskene som stemmer på oss.
Jeg synes også han viser liten menneskeforståelse når han kaller meg populist uten noen gang å ha snakket med meg. Jeg lurer da på hvilket menneskesyn denne mannen har, når han kan putte folk i båser uten noen gang å ha snakket med dem. Dette viser vel at mange års levetid ikke er synonymt med et åpent sinn.
De som ikke har lest artikkelen i dagens Valdres, bør gjøre det, og det nøye.
Slike ting går ikke inn på meg lenger. Men Mamma, som ikke er vant til tung skyts i mediene, blir oppriktig lei seg, og også litt sint (jeg tror omsorgen for barn strekker lenger enn jeg kan forestille meg). Jeg tror det skal bli godt for familien min også når valgkampen er over...
Jeg synes også han viser liten menneskeforståelse når han kaller meg populist uten noen gang å ha snakket med meg. Jeg lurer da på hvilket menneskesyn denne mannen har, når han kan putte folk i båser uten noen gang å ha snakket med dem. Dette viser vel at mange års levetid ikke er synonymt med et åpent sinn.
De som ikke har lest artikkelen i dagens Valdres, bør gjøre det, og det nøye.
Slike ting går ikke inn på meg lenger. Men Mamma, som ikke er vant til tung skyts i mediene, blir oppriktig lei seg, og også litt sint (jeg tror omsorgen for barn strekker lenger enn jeg kan forestille meg). Jeg tror det skal bli godt for familien min også når valgkampen er over...
Så vant vi likevel!
Det er en fordel å telle alle stemmene i et valg...Etter at alle stemmene under årets skolevalg er telt opp, så viser det seg altså at FrP vant likevel. Én av skolene som manglet på forrige opptelling, var blant annet Hadeland vgs, avdeling Gran, i Oppland, hvor FrP dro i land seieren.
Jens og Jonas tok seieren på forskudd.
Siv vant likevel.
FrP størst ved skolevalget.
Jens og Jonas tok seieren på forskudd.
Siv vant likevel.
FrP størst ved skolevalget.
Tjener på naiv asylpolitikk!
At en mann som har tjent seg steinrik på den norske asylpolitikken, tar avstand fra Frps politikk, er vel ikke akkurat en bombe. Dagbladet melder i dag asylmillionæren Ronald Tuft går i strupen på FrPs asylpolitikk.
At folk som tjener seg rike på at det kommer stadig flere asylsøkere til Norge, og som har en egenintresse av at det etableres flereasylmottak i Norge, tar avstand fra FrP, kommer vel neppe som en overraskelse. Det er på tide å stramme inn asylpolitikken, slik at denne mannen slipper å etablere flere asylmottak mot innbyggernes vilje flere av plassene (f.eks. Etnedal kommune i Oppland). Jeg har også problemer med å ta folk som tjener seg rike på Norges naive asylpolitikk alvorlig, når de uttaler seg om asylpolitikk.
Det er jo også ganske latterlig at regjeringen tillater at folk får tjene seg rike på etablering av asylmottak, men ikke vil la private drifte eldreomsorgen. Men her ser de tydeligvis behovet for et storstilt utbygging, for å dekke opp behovet for asylmottak, som regjeringen har skapt.
Med FrP i regjering vil disse pengene heller brukes på å bygge sykehjemsplasser for våre eldre. Så kan heller Ronald Tuft få gleden av å bygge sykehjem, i stedet for asylmottak.
At folk som tjener seg rike på at det kommer stadig flere asylsøkere til Norge, og som har en egenintresse av at det etableres flereasylmottak i Norge, tar avstand fra FrP, kommer vel neppe som en overraskelse. Det er på tide å stramme inn asylpolitikken, slik at denne mannen slipper å etablere flere asylmottak mot innbyggernes vilje flere av plassene (f.eks. Etnedal kommune i Oppland). Jeg har også problemer med å ta folk som tjener seg rike på Norges naive asylpolitikk alvorlig, når de uttaler seg om asylpolitikk.
Det er jo også ganske latterlig at regjeringen tillater at folk får tjene seg rike på etablering av asylmottak, men ikke vil la private drifte eldreomsorgen. Men her ser de tydeligvis behovet for et storstilt utbygging, for å dekke opp behovet for asylmottak, som regjeringen har skapt.
Med FrP i regjering vil disse pengene heller brukes på å bygge sykehjemsplasser for våre eldre. Så kan heller Ronald Tuft få gleden av å bygge sykehjem, i stedet for asylmottak.
torsdag 10. september 2009
Et stort samfunnsproblem!
VG melder i dag at bare tre av ti har tillit til at politiet vil gi de hjelp, hvis de trenger det. Å opprettholde en rettsstat folk har tillit til, er en av de viktigste tingene i et demokrati, og dette er derfor en stor samfunnsutfordring som må løses i tiden fremover.
Også i Valdres og Oppland har vi merket økende aktivitet blant vinningskriminelle og tilsvarende lite aktivitet hos politiet! Vi blir rundstjålet av rumenske bander og politiet henlegger sakene. Dette er en skandale, og det haster å få gjort noe for å få ned kriminaliteten, og for å straffe kriminelle.
Hvor er justisministeren, og hva gjør han med problemet? Det er det vanskelig å finne ut av. Han skal ha for at han fremmer gode forslag. Det er imidlertid svært vanskelig å se at han iverksetter noen av disse. Storberget har for ordens skyld også redusert strafferammen for tyveri og annet de organiserte kriminelle befatter seg med.
Det er ingen tvil om at også straffenivået er for lavt i Norge, og at de kriminelle i dag blir tatt bedre vare på enn ofrene for kriminalitet. Politiet har i tillegg altfor få ressurser, og ute i distriktene kan vi oppleve å ikke få hjelp hvis vi blir utsatt for noe kriminelt, hvis politiet i vårt distrikt har et annet oppdrag en natt.
Med Fremskrittspartiet i Regjering skal politiet rustes til å knekke bandene og de kriminelle. Folk flest skal få føle trygghet med Frp og at politiet stiller opp for dem som opplever utrygghet. De skal få merke at det faktisk er fengsel de blir satt i etter at de er tatt, og de skal få sitte der til de har forstått at kriminalitet ikke lønner seg i Norge!
Også i Valdres og Oppland har vi merket økende aktivitet blant vinningskriminelle og tilsvarende lite aktivitet hos politiet! Vi blir rundstjålet av rumenske bander og politiet henlegger sakene. Dette er en skandale, og det haster å få gjort noe for å få ned kriminaliteten, og for å straffe kriminelle.
Hvor er justisministeren, og hva gjør han med problemet? Det er det vanskelig å finne ut av. Han skal ha for at han fremmer gode forslag. Det er imidlertid svært vanskelig å se at han iverksetter noen av disse. Storberget har for ordens skyld også redusert strafferammen for tyveri og annet de organiserte kriminelle befatter seg med.
Det er ingen tvil om at også straffenivået er for lavt i Norge, og at de kriminelle i dag blir tatt bedre vare på enn ofrene for kriminalitet. Politiet har i tillegg altfor få ressurser, og ute i distriktene kan vi oppleve å ikke få hjelp hvis vi blir utsatt for noe kriminelt, hvis politiet i vårt distrikt har et annet oppdrag en natt.
Med Fremskrittspartiet i Regjering skal politiet rustes til å knekke bandene og de kriminelle. Folk flest skal få føle trygghet med Frp og at politiet stiller opp for dem som opplever utrygghet. De skal få merke at det faktisk er fengsel de blir satt i etter at de er tatt, og de skal få sitte der til de har forstått at kriminalitet ikke lønner seg i Norge!
Skoledebattenes sanne ansikt
Her kan du se stortingsrepresentant fra AP, og andre morofolk fra de andre partiene komme med helt håpløse personangrep på FpUs debattanter i skoledebattene. Heldigvis slipper vi unna dette i Oppland, men her ser du sannheten fra andre fylker:
FrP støtter ikke Jens!
VG klarer gang på lang å finne på sine egne sannheter om FrP og vår politikk.I dag kan de melde at FrP planlegger å la Jens styre.
Hvor i alle dager VG får denne planen fra, har jeg vanskelig for å forstå. Jeg kan i hvert fall ikke skjønne at det er mulig å forstå Per Sandberg sine uttalelser på denne måten. Om de borgerlige vinner valget, så vil FrP selvfølgelig sørge for at dagens regjering blir fjernet. Det er imidlertid Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten som har ansvaret om de heller vil ha en Jens Stoltenberg-regjering fremfor en ikke-sosialistisk regjering der FrP deltar.
La det være klart: FrP ønsker å fornye Norge! Vi får ikke fornyet Norge med AP i regjering. De viser null vilje til å stramme inn asyl- og flyktningpolitikken. De viser null vilje til å gi kriminelle bøller den straffen de fortjener, og til å styrke politet. De viser null vilje til å bygge de veiene som er nødvendige i Norge. Og de viser null vilje til å senke skattene og avgiftene for vanlige folk, og gi bedriftene bedre rammevilkår.
Når i tillegg AP består av sånne useriøse stortingsrepresentanter som Truls Wickholm, sier det seg selv at vi ikke ønsker disse folka i regjering.
Vi skal endre Norge. Det er nettopp derfor vi mener FrP må i regjering. De siste årene har alle partier bortsett fra FrP styrt, og det har egentlig vært ganske lik tilstand i Norge uansett hvem som har styrt. Derfor er FrP de eneste som virkelig kan endre Norge. Som kan røske opp i byråkratiet, og ta fra alle byråkratene den makta se sakte men sikkert har røvet til seg. Som kan stramme inn asylpolitikken. Som kan bygge bedre veger.
Så være det klart: FrP støtter ikke en sosialistisk regjering. Vi støtter heller ikke en regjering vi ikke er en del av. Vi stiller til valg for å endre Norge. Det får vi bare til om vi selv er en del av en regjering!
Hvor i alle dager VG får denne planen fra, har jeg vanskelig for å forstå. Jeg kan i hvert fall ikke skjønne at det er mulig å forstå Per Sandberg sine uttalelser på denne måten. Om de borgerlige vinner valget, så vil FrP selvfølgelig sørge for at dagens regjering blir fjernet. Det er imidlertid Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten som har ansvaret om de heller vil ha en Jens Stoltenberg-regjering fremfor en ikke-sosialistisk regjering der FrP deltar.
La det være klart: FrP ønsker å fornye Norge! Vi får ikke fornyet Norge med AP i regjering. De viser null vilje til å stramme inn asyl- og flyktningpolitikken. De viser null vilje til å gi kriminelle bøller den straffen de fortjener, og til å styrke politet. De viser null vilje til å bygge de veiene som er nødvendige i Norge. Og de viser null vilje til å senke skattene og avgiftene for vanlige folk, og gi bedriftene bedre rammevilkår.
Når i tillegg AP består av sånne useriøse stortingsrepresentanter som Truls Wickholm, sier det seg selv at vi ikke ønsker disse folka i regjering.
Vi skal endre Norge. Det er nettopp derfor vi mener FrP må i regjering. De siste årene har alle partier bortsett fra FrP styrt, og det har egentlig vært ganske lik tilstand i Norge uansett hvem som har styrt. Derfor er FrP de eneste som virkelig kan endre Norge. Som kan røske opp i byråkratiet, og ta fra alle byråkratene den makta se sakte men sikkert har røvet til seg. Som kan stramme inn asylpolitikken. Som kan bygge bedre veger.
Så være det klart: FrP støtter ikke en sosialistisk regjering. Vi støtter heller ikke en regjering vi ikke er en del av. Vi stiller til valg for å endre Norge. Det får vi bare til om vi selv er en del av en regjering!
FrPs valgtur med Siv nådde Gjøvik!
På tirsdag kom FrPs trailer med Stephen Ackles og partileder Siv Jensen til Gjøvik. Mange folk møtte opp, og det var fryktelig mye energi samlet på en plass. Masse positive mennesker, og det ga meg virkelig energi til å fortsette valgkampen, og ikke gi meg før valglokalene er stengt.
Jeg fikk også lov til å holde appell. Den ligger nå på youtube og du kan se den her:
Jeg fikk også lov til å holde appell. Den ligger nå på youtube og du kan se den her:
onsdag 9. september 2009
Valgkampens særeste opplevelse
I dag har vært litt av en dag. Det begynte med innspilling av tv-debatt(er) hos NRK på Lillehammer, hvor jeg og Olemic (Høyre) skulle duellere, og Stine-Renate (AP) mot Aksel Hagen (SV). Det er liksom vi fire som kjemper om siste distriktsmandat, og selv om jeg skulle ønske jeg slapp konfrontasjon med Høyre, så gikk det greit uten krangling.
Så måte Stine-Renate og jeg kaste oss i bilen for å rekke til Jevnaker skole, hvor vi skulle møte alle elevene på ungdomstrinnet. Vi hadde liksom sett for oss en seriøs samtale om politikk, men der ble vi virkelig tatt på senga. Når vi kom, så kom vi alt for sent (pga debatt på Lillehammer), så elevene satt allerede ganske utålmodige, og virket som de hadde mest lyst til å synge og danse, fremfor å høre på oss. Det ble ingen debatt, men en haug med spørsmål. Og her ser du det utvalget av spørsmålene vi fikk:
- Hva er ditt beste minne fra skolen?
- Hva er ditt verste minne fra skolen?
- Vil du bo på Jevnaker når du blir stor?
- Hvordan ser drømmemannen ut?
- Er du glad i mat (og da ble jeg fornærmet)?
- Hva er det beste rådet du har å gi oss?
- Hvorfor begynte du med politikk?
- Anbefaler du politikk?
Altså; en haug med spørsmål som gjorde at vi måtte tenke fort, og på en annen måte enn hjernen vår er innstilt på. Takk til skoleelvene på Jevnaker skole. Dette var gøy!! Også fikk vi Minestrone-suppe lagd av elevene etterpå, med masse grønnsaker. Det trengte vi!
Senere den dagen, så var jeg med Gran FrP på sykehjemsbesøk. Eller rettere sagt på en demensavdeling hvor vi fikk mye informasjon om utfordringer og muligheter for behandling av demenspasienter. Og den energien og gleden vi opplevde hos lederen for avdelingen, møter jeg sjelden. Virkelig opptatt av brukernes behov, og du ser virkelig at hun gleder seg til å gå på jobb hver dag. Akkurat der var det ingen krise i eldreomsorgen. For dette var imponerende, og viser at enkelte ting fungerer veldig bra i Norge (og det er som oftes på grunn av dyktige mennesker, som ønsker å gjøre en forskjell)!
Så måte Stine-Renate og jeg kaste oss i bilen for å rekke til Jevnaker skole, hvor vi skulle møte alle elevene på ungdomstrinnet. Vi hadde liksom sett for oss en seriøs samtale om politikk, men der ble vi virkelig tatt på senga. Når vi kom, så kom vi alt for sent (pga debatt på Lillehammer), så elevene satt allerede ganske utålmodige, og virket som de hadde mest lyst til å synge og danse, fremfor å høre på oss. Det ble ingen debatt, men en haug med spørsmål. Og her ser du det utvalget av spørsmålene vi fikk:
- Hva er ditt beste minne fra skolen?
- Hva er ditt verste minne fra skolen?
- Vil du bo på Jevnaker når du blir stor?
- Hvordan ser drømmemannen ut?
- Er du glad i mat (og da ble jeg fornærmet)?
- Hva er det beste rådet du har å gi oss?
- Hvorfor begynte du med politikk?
- Anbefaler du politikk?
Altså; en haug med spørsmål som gjorde at vi måtte tenke fort, og på en annen måte enn hjernen vår er innstilt på. Takk til skoleelvene på Jevnaker skole. Dette var gøy!! Også fikk vi Minestrone-suppe lagd av elevene etterpå, med masse grønnsaker. Det trengte vi!
Senere den dagen, så var jeg med Gran FrP på sykehjemsbesøk. Eller rettere sagt på en demensavdeling hvor vi fikk mye informasjon om utfordringer og muligheter for behandling av demenspasienter. Og den energien og gleden vi opplevde hos lederen for avdelingen, møter jeg sjelden. Virkelig opptatt av brukernes behov, og du ser virkelig at hun gleder seg til å gå på jobb hver dag. Akkurat der var det ingen krise i eldreomsorgen. For dette var imponerende, og viser at enkelte ting fungerer veldig bra i Norge (og det er som oftes på grunn av dyktige mennesker, som ønsker å gjøre en forskjell)!
tirsdag 8. september 2009
FpU vant skolevalget!
Dødt løp mello AP og FrP heter det hos de som rapporterer om årets skolevalgresultat. Sannheten er at i antall mandater på Stortinget, beregnet ut av dette resultatet, så vinner FrP med sine 45 mandater mot APs 42 mandater. Det sier jo litt om vårt noe udemokratiske valgsystem, men det er en annen diskusjon...
Jeg er godt fornøyd med innsatsen til FpU i årets skolevalg. Ingen får slengt så mye bløff, tull og dritt mot seg som FpUere, og det å dele førsteplassen med AP i skolevalgene er faktisk veldig bra. Jeg er så stolte over alle FpUere landet over.
I Oppland ble vi nest-størst med 22,2 %. Det er jeg godt fornøyd med siden Oppland faktisk er kjent som et rødt fylke. Med en slik oppslutning i det skikkelige valget, så er jeg også inne på Stortinget, men AP ble ikke overraskende størst. Siden jeg har tatt alle skoledebattene i Oppland, så er vel også dette et signal på at jeg er litt populær, men ikke like populær som AP. Og det er vel bare å erkjenne at Stine-Renate fra AP slår bedre an blant ungdom enn meg. Jeg er nok litt for gammal, sur og seriøs, og klarer ikke være morsom i det hele tatt. Det er direkte pinlig hver gang jeg forsøker meg på det, og jeg har nå offisielt gitt opp.
Men noen enkeltresultater er det også å glede seg over:
På Dokka videregående ble vi størst med 42 prosent
På Mesna videregående ble vi størst med 33,2 prosent
På Raufoss videregående ble vi størst med 31,6 prosent
På Vargstad videregående ble vi størst med 43,8 prosent.
Det er jeg fornøyd med!!
Skår i gleden er at vi gikk tilbake på Valdres videregående, og nå får en delt førsteplass med AP. Litt bittert, men jeg overlever det også! :)
Andre medier om saken:
Jevnt mellom AP og FrP
198 stemmer skilte dem
Jeg er godt fornøyd med innsatsen til FpU i årets skolevalg. Ingen får slengt så mye bløff, tull og dritt mot seg som FpUere, og det å dele førsteplassen med AP i skolevalgene er faktisk veldig bra. Jeg er så stolte over alle FpUere landet over.
I Oppland ble vi nest-størst med 22,2 %. Det er jeg godt fornøyd med siden Oppland faktisk er kjent som et rødt fylke. Med en slik oppslutning i det skikkelige valget, så er jeg også inne på Stortinget, men AP ble ikke overraskende størst. Siden jeg har tatt alle skoledebattene i Oppland, så er vel også dette et signal på at jeg er litt populær, men ikke like populær som AP. Og det er vel bare å erkjenne at Stine-Renate fra AP slår bedre an blant ungdom enn meg. Jeg er nok litt for gammal, sur og seriøs, og klarer ikke være morsom i det hele tatt. Det er direkte pinlig hver gang jeg forsøker meg på det, og jeg har nå offisielt gitt opp.
Men noen enkeltresultater er det også å glede seg over:
På Dokka videregående ble vi størst med 42 prosent
På Mesna videregående ble vi størst med 33,2 prosent
På Raufoss videregående ble vi størst med 31,6 prosent
På Vargstad videregående ble vi størst med 43,8 prosent.
Det er jeg fornøyd med!!
Skår i gleden er at vi gikk tilbake på Valdres videregående, og nå får en delt førsteplass med AP. Litt bittert, men jeg overlever det også! :)
Andre medier om saken:
Jevnt mellom AP og FrP
198 stemmer skilte dem
Lærerik dag på Venabygd Montessori-skole.
Mitt andre besøk i Ringebu i går, var på Venabygd montessoriskole. En privat skole som ble startet i 2003, som følge av dugnadsarbeid hos foreldrene i grenda etter at kommunen vedtok å legge ned grendeskolen. Skolen har i dag 49 elever, og det som er litt interessant akkurat i år, er at skolen har et veldig godt rykte, og elever fra Vinstra (i en av nabokommunene) har valgt skolen i Venabygd fremfor den kommunale skolen i egen kommune. Det viser bare at det er fornuftig og bra at kommunale skoler får konkurranse fra private - for da skjønner de kanskje at de må skjerpe seg. I tillegg er det bra at foreldre og elever har mulighet til å velge en annen skole enn den offentlige, med en annerledes pedagogikk og læringsmåter.
Skolen får, som andre private skoler med rett til offentlig tilskudd, kun 85% av tilskuddet som offentlige skoler får. Mye mindre enn offentlige skoler, men for disse pengene klarer skolen å tilby meget god tilpasset undervisning, fantastisk læringsmateriell, skolemelk og frukt, leirskole til elevene og hver sin pc fra 5.trinn. Og det uten å kreve foreldrebetaling. Noe må denne skolen klare å gjøre, som offentlige skoler tydeligvis ikke klarer. For ordens skyld, så er FrP for fullstendig likebehandling mellom offentlige og private skoler, og vil ha samme tilskudd. Forskjellsbehandling kun fordi en skole er privat, er vi veldig i mot!!
Jeg var så heldig å få være med i undervisningen. Jeg er imponert! For det første er det fanastisk dyktige lærere med en energi jeg sjelden ser maken til. Elevene jobber med hver sine ting, alt tilpasset sitt nivå, og læreren er til stede som en veileder uten å forstyrre elevene. Og det er ikke kjedelige lærebøker elevene benytter, men undervisningsmateriell med tegninger, tall, gullkuler, figurer og jeg husker ikke alt. Alt er lagd av lærerne selv (det må ha tatt mye tid!). Jeg ble veldig imponert! Ikke den kjedelige klasseromsfølelsen man ofte får på skoler, men farger, gode læringsrom, dyktige pedagoger og elever som elsker å lære! Slik skal det gjøres.
Jeg tar ikke stilling til hvilke læringsmetoder, pedagogiske retninger og måter å undervise på, som er best. Det tror jeg varierer fra person til person. Men jeg er imponert over skolen jeg besøkte i går. Den energien og atmosfæren man følte der, var unik. Det viktigste for meg er imidlertid at private har mulighet til å starte skoler, hvis man føler man har noe å gi norske elever. Hvilke pedagogisk retning som er best, bryr jeg meg ikke om (og bør jeg som politiker strengt tatt ikke mene noe om). Jeg mener bare det er bra at foreldre har mulighet til å velge noe annet enn den offentlige skole for sine barn. Mangfold og konkurranse er aldri negativt, spør du meg.
Takk til Venabygd montessoriskole for å ha tatt så godt i mot meg, og latt meg være med i en undervisningstime - sikkert til stor forstyrrelse for de flittige elevene! :)
Skolen får, som andre private skoler med rett til offentlig tilskudd, kun 85% av tilskuddet som offentlige skoler får. Mye mindre enn offentlige skoler, men for disse pengene klarer skolen å tilby meget god tilpasset undervisning, fantastisk læringsmateriell, skolemelk og frukt, leirskole til elevene og hver sin pc fra 5.trinn. Og det uten å kreve foreldrebetaling. Noe må denne skolen klare å gjøre, som offentlige skoler tydeligvis ikke klarer. For ordens skyld, så er FrP for fullstendig likebehandling mellom offentlige og private skoler, og vil ha samme tilskudd. Forskjellsbehandling kun fordi en skole er privat, er vi veldig i mot!!
Jeg var så heldig å få være med i undervisningen. Jeg er imponert! For det første er det fanastisk dyktige lærere med en energi jeg sjelden ser maken til. Elevene jobber med hver sine ting, alt tilpasset sitt nivå, og læreren er til stede som en veileder uten å forstyrre elevene. Og det er ikke kjedelige lærebøker elevene benytter, men undervisningsmateriell med tegninger, tall, gullkuler, figurer og jeg husker ikke alt. Alt er lagd av lærerne selv (det må ha tatt mye tid!). Jeg ble veldig imponert! Ikke den kjedelige klasseromsfølelsen man ofte får på skoler, men farger, gode læringsrom, dyktige pedagoger og elever som elsker å lære! Slik skal det gjøres.
Jeg tar ikke stilling til hvilke læringsmetoder, pedagogiske retninger og måter å undervise på, som er best. Det tror jeg varierer fra person til person. Men jeg er imponert over skolen jeg besøkte i går. Den energien og atmosfæren man følte der, var unik. Det viktigste for meg er imidlertid at private har mulighet til å starte skoler, hvis man føler man har noe å gi norske elever. Hvilke pedagogisk retning som er best, bryr jeg meg ikke om (og bør jeg som politiker strengt tatt ikke mene noe om). Jeg mener bare det er bra at foreldre har mulighet til å velge noe annet enn den offentlige skole for sine barn. Mangfold og konkurranse er aldri negativt, spør du meg.
Takk til Venabygd montessoriskole for å ha tatt så godt i mot meg, og latt meg være med i en undervisningstime - sikkert til stor forstyrrelse for de flittige elevene! :)
mandag 7. september 2009
Redd Kløverhagen!
I dag har jeg vært på besøk i Ringebu kommune. Mitt første besøk var hos den private institusjonen Kløverhagen. Drevet av Norske kvinners sanitetsforening siden 1971, og de har spesialisert seg på alderspsykiatri. Sykehus Innlandet har en avtale med Kløverhagen, og kjøper et visst antall behandlingsplasser for eldre eller yngre brukere med demens, demspasienter med utfordrende atferd og demenspasienter med sammensatte tilleggssymptomer.
Avtalen med Sykehus Innlandet er nå sagt opp, og det spøker for Kløverhagen. Fra og med 1.juni 2010, så vil ikke Sykehus Innlandet betale for den kompetansen Kløverhagen har opparbeidet seg, og skjer det ikke noe, vil driften bli lagt ned. Psykiatri er generelt sett ikke prioritert, og alderspsykiatri er enda mindre prioritert. Vi mister nå et slikt tilbud i Oppland, og kommunene, med sine begrensede ressurser, må nå håndtere brukere med sammensatte behov og som trenger hjelp, støtte og veiledning de tidligere ville fått på Kløverhagen. Det er en mulighet at kommunene kan gå inn for å sikre videre drift ved for eksempel å kjøpe plasser på Kløverhagen, men vi vet jo hvordan økonomien er i Kommune-Norge...
Når staten og kommunen deler ansvaret i forhold til omsorg, så vil man ikke se helheten i et behandlingstilbud. Sykehusene forsøker å kutte utgifter, det samme gjør kommunene, og det er nok ingen som ser at man kan gi en liten (men stadig større), og ofte glemt gruppe, et behandlingstilbud ved Kløverhagen, som vil spare kommunene for ressurser, og ikke minst, vil hjelpe brukere og pårørende på en helt annen måte enn en liten kommune uten spisskompetanse klarer å gjøre.
Jeg er helt enig i at penger ikke skal brukes unødvendig. Men akkurat i denne saken tror jeg et utgiftskutt i Sykehus Innlandet vil koste mer penger fra en annen pengesekk. Og jeg har en mistanke om at psykiatri for eldre blir nedprioritert fremfor psykiatri for yngre...
Carl I. Hagen har engasjert seg i saken. Er det noen som kan redde Kløverhagen, så er det akkurat den mannen. Så helt gjemt og bortglemt er han ikke. I hvert fall ikke i Ringebu! :)
Avtalen med Sykehus Innlandet er nå sagt opp, og det spøker for Kløverhagen. Fra og med 1.juni 2010, så vil ikke Sykehus Innlandet betale for den kompetansen Kløverhagen har opparbeidet seg, og skjer det ikke noe, vil driften bli lagt ned. Psykiatri er generelt sett ikke prioritert, og alderspsykiatri er enda mindre prioritert. Vi mister nå et slikt tilbud i Oppland, og kommunene, med sine begrensede ressurser, må nå håndtere brukere med sammensatte behov og som trenger hjelp, støtte og veiledning de tidligere ville fått på Kløverhagen. Det er en mulighet at kommunene kan gå inn for å sikre videre drift ved for eksempel å kjøpe plasser på Kløverhagen, men vi vet jo hvordan økonomien er i Kommune-Norge...
Når staten og kommunen deler ansvaret i forhold til omsorg, så vil man ikke se helheten i et behandlingstilbud. Sykehusene forsøker å kutte utgifter, det samme gjør kommunene, og det er nok ingen som ser at man kan gi en liten (men stadig større), og ofte glemt gruppe, et behandlingstilbud ved Kløverhagen, som vil spare kommunene for ressurser, og ikke minst, vil hjelpe brukere og pårørende på en helt annen måte enn en liten kommune uten spisskompetanse klarer å gjøre.
Jeg er helt enig i at penger ikke skal brukes unødvendig. Men akkurat i denne saken tror jeg et utgiftskutt i Sykehus Innlandet vil koste mer penger fra en annen pengesekk. Og jeg har en mistanke om at psykiatri for eldre blir nedprioritert fremfor psykiatri for yngre...
Carl I. Hagen har engasjert seg i saken. Er det noen som kan redde Kløverhagen, så er det akkurat den mannen. Så helt gjemt og bortglemt er han ikke. I hvert fall ikke i Ringebu! :)
Ut og inn av meningsmålinger
Jeg trodde ikke det verste med valgkampen skulle bli å forholde seg til meningsmålinger, men det er faktisk utviklet seg til å bli helt forferdelig. Jeg forsøker å ikke bry meg noe om det, men det omgir meg liksom over alt. Den ene dagen er jeg inne på Stortinget, så er jeg ute. Den ene dagen går FrP frem, så går vi tilbake, og alt spriker i alle retninger. I dag for eksempel så viser meningsmåling fra VG at vi går opp. Meningsmåling fra TV2 viser at vi går ned.
Det er egentlig ganske slitsomt å forholde seg til, og det er vanskelig å holde fokus på den jobben jeg forsøker å gjøre her i Oppland. Jeg gleder meg i hvert fall fryktelig til dette er over, og jeg kan begynne å se fremover igjen.
Og ikke nok med det, så tror jeg situasjonen på borgerlig side fremstår ganske kaotisk for velgerne. TV2 meldte i dag om isfront mellom Siv og Erna, og VG melder i dag om regjeringskrangel. Jeg skjønner at mediene fråtser i dette, og liker å fremstille alt som kaos, men jeg håper imidlertid det ikke påvirker velgerne altfor masse. Jeg håper de som skal bruke stemmeretten sin, stemmer på det partiet de er mest enig med politisk. Jeg føler meg temmelig sikker på at det blir en orden på alt av galskap, om det blir borgerlig flertall. Det er viktig vi får til et skifte nå, og kan få ryddet opp i alt som er galt i Norge. Det vil ikke skje ved å gi de samme partiene som har styrt Norge i altfor mange år, makta i fire nye år.
Det er egentlig ganske slitsomt å forholde seg til, og det er vanskelig å holde fokus på den jobben jeg forsøker å gjøre her i Oppland. Jeg gleder meg i hvert fall fryktelig til dette er over, og jeg kan begynne å se fremover igjen.
Og ikke nok med det, så tror jeg situasjonen på borgerlig side fremstår ganske kaotisk for velgerne. TV2 meldte i dag om isfront mellom Siv og Erna, og VG melder i dag om regjeringskrangel. Jeg skjønner at mediene fråtser i dette, og liker å fremstille alt som kaos, men jeg håper imidlertid det ikke påvirker velgerne altfor masse. Jeg håper de som skal bruke stemmeretten sin, stemmer på det partiet de er mest enig med politisk. Jeg føler meg temmelig sikker på at det blir en orden på alt av galskap, om det blir borgerlig flertall. Det er viktig vi får til et skifte nå, og kan få ryddet opp i alt som er galt i Norge. Det vil ikke skje ved å gi de samme partiene som har styrt Norge i altfor mange år, makta i fire nye år.
torsdag 3. september 2009
Tut og kjør i skoledebatter
Nå har jeg vært gjennom 15 skoledebatter på sju dager, og har igjen tre debatter i morgen. Det er ingen tvil om at man blir litt ødelagt av dette, og vi som deltar i debattene føler i blant at vi reiser rundt som et sirkus. Dette er siste valget jeg håper jeg skal delta i slike debatter - for nå erklærer jeg meg offisielt for gammel til dette (etter i morgen og etter jeg går av som FpU-nestformann). Jeg har vel egentlig aldri helt klart å være verken morsom eller slå de største spøkene (som man blir belønnet stort for av publikum), og fremstår vel mest som en bitter, sint liten ung dame som ikke klarer å være morsom i det hele tatt. Men det er nå tross alt min stil, og selv om jeg sjelden klarer å vinne debattene, så er det nå slik jeg er. Jeg er opptatt av at man ikke skal prøve å være noe annet enn det man er og er opptatt av å få frem skillelinjer og forskjeller mellom partiene, heller enn skillelinjer mellom hvem som er morsomst.
I Oppland er vi nok forholdsvis beskyttet. Skoledebattene i andre fylker går nok mye hardere for seg, med mye mer skittkasting, mer dårlige morsomheter og er enda mer sirkus. Vi holder det faktisk på et ganske seriøst nivå i Oppland, og det har nok mye å gjøre med at vi debattanter har utviklet gode vennskap og en kultur for å ikke spre løgner og være morsomme på hverandres bekostning. I går ble riktignok hele panelet sammenlignet med apekatter, og representanten fra AP for "den største gorillaen av alle", men det var fra publikum som ikke likte at vi bare slengte dritt om hverandre. :) MEN, det er tross alt sånn at publikum gir mest applaus til de som kommer med de største spøkene om hverandre, og da er det lett å la seg rive med.
Jeg har blitt kalt rasist i debatter, jeg har opplevd ting jeg ikke syns er gøy og det er ikke alltid like morsomt å være i debatter. Ufine angrep har jeg sett og opplevd fra mange også, og når man er ung, så er det som sagt lett å la seg rive med. I dag er det gjort en stor sak av en lommemann-sammenligning fra en av våre FpUere. Jeg er helt sikker på at dette ikke er de drøyeste sammenlignene som er kommet i en skoldebatt (jeg har hørt verre), men selvfølgelig er det ikke greit at våre folk kommer med slike sammenligninger. Jeg tror vi skal skylde det på opphetet stemning, ungdommelig overmot, at man blir sliten og tom i hodet etter mange slike debatter, og at man etter hvert mister forståelse for grensene mellom hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt. Jeg kjenner i hvert fall Mette som et meget hyggelig menneske, som helt sikkert ikke mente å støte noen med sin uttalelse.
Jeg tror imidlertid vi kan diskutere formen for disse debattene. For det går nok etter hvert sport i å være mest morsom, mest kul og komme med de kuleste vitsene. Men det er vel også for å lette litt på stemningen, og fremstille politikk som litt annet enn bare kjedelig med tall, og løfter og prat.
Jeg er imidlertid ikke den rette til å bedømme formen på debattene. Jeg sitter selv i panelene rundt omkring. Men innspill fra elever hadde vært fint. Lærer dere noe av dette, eller bidrar det bare til å øke politikerforakten??
Jeg har selv forresten vært i debatt på Valdres videregående skole i dag, noe som var bare hyggelig. Der diskuterte vi politikk, jeg fikk masse motbør av de andre i panelet, men det er bare gøy så lenge vi får diskutert politikken vår. Jeg håper i hvert fall dette var lærerikt for elevene! :)
I Oppland er vi nok forholdsvis beskyttet. Skoledebattene i andre fylker går nok mye hardere for seg, med mye mer skittkasting, mer dårlige morsomheter og er enda mer sirkus. Vi holder det faktisk på et ganske seriøst nivå i Oppland, og det har nok mye å gjøre med at vi debattanter har utviklet gode vennskap og en kultur for å ikke spre løgner og være morsomme på hverandres bekostning. I går ble riktignok hele panelet sammenlignet med apekatter, og representanten fra AP for "den største gorillaen av alle", men det var fra publikum som ikke likte at vi bare slengte dritt om hverandre. :) MEN, det er tross alt sånn at publikum gir mest applaus til de som kommer med de største spøkene om hverandre, og da er det lett å la seg rive med.
Jeg har blitt kalt rasist i debatter, jeg har opplevd ting jeg ikke syns er gøy og det er ikke alltid like morsomt å være i debatter. Ufine angrep har jeg sett og opplevd fra mange også, og når man er ung, så er det som sagt lett å la seg rive med. I dag er det gjort en stor sak av en lommemann-sammenligning fra en av våre FpUere. Jeg er helt sikker på at dette ikke er de drøyeste sammenlignene som er kommet i en skoldebatt (jeg har hørt verre), men selvfølgelig er det ikke greit at våre folk kommer med slike sammenligninger. Jeg tror vi skal skylde det på opphetet stemning, ungdommelig overmot, at man blir sliten og tom i hodet etter mange slike debatter, og at man etter hvert mister forståelse for grensene mellom hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt. Jeg kjenner i hvert fall Mette som et meget hyggelig menneske, som helt sikkert ikke mente å støte noen med sin uttalelse.
Jeg tror imidlertid vi kan diskutere formen for disse debattene. For det går nok etter hvert sport i å være mest morsom, mest kul og komme med de kuleste vitsene. Men det er vel også for å lette litt på stemningen, og fremstille politikk som litt annet enn bare kjedelig med tall, og løfter og prat.
Jeg er imidlertid ikke den rette til å bedømme formen på debattene. Jeg sitter selv i panelene rundt omkring. Men innspill fra elever hadde vært fint. Lærer dere noe av dette, eller bidrar det bare til å øke politikerforakten??
Jeg har selv forresten vært i debatt på Valdres videregående skole i dag, noe som var bare hyggelig. Der diskuterte vi politikk, jeg fikk masse motbør av de andre i panelet, men det er bare gøy så lenge vi får diskutert politikken vår. Jeg håper i hvert fall dette var lærerikt for elevene! :)
onsdag 2. september 2009
Er dette de kalde hendene??
Fremskrittspartiet blir ofte kritisert for å ville slippe private aktører til innenfor eldreomsorgen. Vi blir beskyldt for at dette vil være et system der lommeboka avgjør, og der rike kapitalister skal tyne penger ut av det offentlige ved å tjene seg rike på eldreomsorg. De som jobber innenfor privat omsorg blir også ofte hevdet å ikke være opptatt av de eldres ve og vel, og kun opptatt av å tjene penger.
Jeg mener det er feil at de eldre med dagens system må stå med lua i hånda og ta til takke med det kommunen har å tilby han eller henne. De har ikke mulighet til å velge bort et dårlig sykehjem, eller en dårlig hjemmehjelp. FrP vil tillate private å drive eldreomsorg, og at de skal få samme finansiering som det offentlige, og vi vil gi de eldre fritt brukervalg. Da må det offentlige konkurrere med en rekke private tilbydere om å gi best mulig service, og de eldre kan velge bort en dårlig tjeneste. Jeg har møtt mange sykepleiere og helsefagarbeidere som ønsker å kunne starte for seg selv for å tilby eldreomsorgstjenester til innbyggere. De er lei av å jobbe i kommunen, og mener at de selv kunne klart å organisere tilbudet bedre, og gi bedre tjenester til innbyggerne. Jeg mener disse menneskene som brenner for de eldre, skal få mulighet til å starte et konkurrerende tilbud til det offentlige, og skal kunne få betalt av det offentlige for å tilby gode tjenester og en verdig omsorg til de eldre.
Mennesker som ønsker å tilby god omsorg til eldre, og som vil starte for seg selv, har ikke kalde hender. Nettutgaven til Dagbladet skriver i dag om to kvinner som starter sitt eget omsorgstilbud til de eldre. Dette er ikke skumle kapitalister som går med overskudd, og som får tjukke lommebøker sjølv. Dette er mennesker som vil gi et godt tilbud til de eldre. Jeg kan ikke skjønne at dette er noe å være redd for. Dette er ikke kalde hender. De er minst like varme som de som finnes i offentlig sektor.
Jeg mener det er feil at de eldre med dagens system må stå med lua i hånda og ta til takke med det kommunen har å tilby han eller henne. De har ikke mulighet til å velge bort et dårlig sykehjem, eller en dårlig hjemmehjelp. FrP vil tillate private å drive eldreomsorg, og at de skal få samme finansiering som det offentlige, og vi vil gi de eldre fritt brukervalg. Da må det offentlige konkurrere med en rekke private tilbydere om å gi best mulig service, og de eldre kan velge bort en dårlig tjeneste. Jeg har møtt mange sykepleiere og helsefagarbeidere som ønsker å kunne starte for seg selv for å tilby eldreomsorgstjenester til innbyggere. De er lei av å jobbe i kommunen, og mener at de selv kunne klart å organisere tilbudet bedre, og gi bedre tjenester til innbyggerne. Jeg mener disse menneskene som brenner for de eldre, skal få mulighet til å starte et konkurrerende tilbud til det offentlige, og skal kunne få betalt av det offentlige for å tilby gode tjenester og en verdig omsorg til de eldre.
Mennesker som ønsker å tilby god omsorg til eldre, og som vil starte for seg selv, har ikke kalde hender. Nettutgaven til Dagbladet skriver i dag om to kvinner som starter sitt eget omsorgstilbud til de eldre. Dette er ikke skumle kapitalister som går med overskudd, og som får tjukke lommebøker sjølv. Dette er mennesker som vil gi et godt tilbud til de eldre. Jeg kan ikke skjønne at dette er noe å være redd for. Dette er ikke kalde hender. De er minst like varme som de som finnes i offentlig sektor.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
