Vågå-modellen: Ein heilt ny måte å tenkje skule på

Kva vil vi?
Vågå kommune har satt seg som mål å lage Noregs beste skule. Vi skal utvikle ein heilt unik modell for skulen, og bruke dette som verkemiddel for å få fleire innbyggjarar, trekke til oss næringsliv og skape vekst og optimisme i kommunen vår.

Vi skal rett og slett bruke skulen som verkemiddel for distriktsutvikling.
For å få til utvikling i Distrikts-Noreg framover, er det viktig at vi satsar på det som er unikt for regionen vi bur i. Vi kan ikkje bli best på alt, men vi kan bli best der vi har våre fortrinn. Vi skal satse på det som kjenneteiknar Vågå, og det vi er gode på i Vågå. Det er slik vi skal skape Noregs beste skule.

Tilpassa opplæring er noko alle elever har krav på, men som diverre ikkje alle føler dei får. Tilpassa opplæring er viktig for å utjamne sosiale skilnader og for å gje alle elevar kjensle av meistring. Vågå kommune ynskjer å lukkast med einskapsskulen, der vi gjer rom for at alle elevane skal lukkast innanfor den offentlege skulen.

Korleis skal vi klare dette?
Vågå ønskjer å bruke kultur og kulturfag som verkemiddel for å lage Noregs beste skule. Vi ønskjer å bruke Vågå kommune som forsøkskommune for å prøve ut heildagsskulen, der kulturskulen mellom anna får ein viktig plass innanfor den ordinære skulen. Vi vil også integrere kulturfag og praktisk-estetiske dugleikar i dei ordinære skulefaga. Vi vil praksisrette teoretiske fag ved hjelp av kultur, fordi vi meiner skulen er blitt for teoritung og for abstrakt, og vi meiner dette kan vere ein av årsakene til store skilnader i fagleg nivå hos elevane.

At kulturfag kan styrkje kompetanse i teoretiske fag, er ikkje noko vi har funne på sjølv, men det har mellom anna støtte i UNESCO sin forskningsrapport, ”The Wow Factor”. I denne rapporten slås det fast at å gje barn og unge meiningsfylt og god undervisning og formidling i kunst, musikk, dans, teater og andre kunst- og kulturytringar, vil ha overføringsverdi til andre fag, med betre resultat i kjernefag som mellom anna språk, matematikk og lesing. Vågå kommune ønskjer å prøve ut om dette kan føre til betre resultat hos oss, og sjå på ulike modellar for korleis dette kan gjennomførast i praksis.

Skal vi ha ein utvida skuledag med meir rom for kulturfag og der elevane blir gjeven tid til å prøve ut praktisk-estetiske ferdigheiter, så må vi også få på plass ein del andre ting. Vågå kommune vil prøve ut frukost og skulelunsj i skulen. Vi vil bruke lokale ressursar og kompetanse i dette arbeidet, sidan vi meiner dette også er viktig i miljøsamanheng (kortreist mat) og for å få elevane til å sette pris på det lokale. Det er likevel viktig at elevane ikkje gløymer dei også er ein del av det globale, og kompetanse i miljø og internasjonal solidaritet blir difor også ein del av Vågå-skulen. Vi må heller ikkje gløyme at elevar liker å vere aktive, og fysisk aktivitet mellom anna ved å bruke dei flotte naturressursane i Vågå, blir eit viktig element i Vågå-modellen.

Vågå kommune ønskjer med andre ord å skape ein heilskapleg skule for å oppdrag heilskaplege menneske. Vi tek skuleeigarrolla og einskapsskulen på alvor, og vi vil bruke det vi allereie er gode på til å lukkast med tilpassa opplæring. Ved å bruke lokal kultur i dette arbeidet, ønskjer vi å utvikle ein heilt ny modell for skulen. Slik skal vi nå målet i læreplanen, om å oppdrag gagnlege menneske som skal utvikle samfunnet vårt i tida framover.