Gå til hovedinnhold

Vågå-modellen: Ein heilt ny måte å tenkje skule på

Kva vil vi?
Vågå kommune har satt seg som mål å lage Noregs beste skule. Vi skal utvikle ein heilt unik modell for skulen, og bruke dette som verkemiddel for å få fleire innbyggjarar, trekke til oss næringsliv og skape vekst og optimisme i kommunen vår.

Vi skal rett og slett bruke skulen som verkemiddel for distriktsutvikling.
For å få til utvikling i Distrikts-Noreg framover, er det viktig at vi satsar på det som er unikt for regionen vi bur i. Vi kan ikkje bli best på alt, men vi kan bli best der vi har våre fortrinn. Vi skal satse på det som kjenneteiknar Vågå, og det vi er gode på i Vågå. Det er slik vi skal skape Noregs beste skule.

Tilpassa opplæring er noko alle elever har krav på, men som diverre ikkje alle føler dei får. Tilpassa opplæring er viktig for å utjamne sosiale skilnader og for å gje alle elevar kjensle av meistring. Vågå kommune ynskjer å lukkast med einskapsskulen, der vi gjer rom for at alle elevane skal lukkast innanfor den offentlege skulen.

Korleis skal vi klare dette?
Vågå ønskjer å bruke kultur og kulturfag som verkemiddel for å lage Noregs beste skule. Vi ønskjer å bruke Vågå kommune som forsøkskommune for å prøve ut heildagsskulen, der kulturskulen mellom anna får ein viktig plass innanfor den ordinære skulen. Vi vil også integrere kulturfag og praktisk-estetiske dugleikar i dei ordinære skulefaga. Vi vil praksisrette teoretiske fag ved hjelp av kultur, fordi vi meiner skulen er blitt for teoritung og for abstrakt, og vi meiner dette kan vere ein av årsakene til store skilnader i fagleg nivå hos elevane.

At kulturfag kan styrkje kompetanse i teoretiske fag, er ikkje noko vi har funne på sjølv, men det har mellom anna støtte i UNESCO sin forskningsrapport, ”The Wow Factor”. I denne rapporten slås det fast at å gje barn og unge meiningsfylt og god undervisning og formidling i kunst, musikk, dans, teater og andre kunst- og kulturytringar, vil ha overføringsverdi til andre fag, med betre resultat i kjernefag som mellom anna språk, matematikk og lesing. Vågå kommune ønskjer å prøve ut om dette kan føre til betre resultat hos oss, og sjå på ulike modellar for korleis dette kan gjennomførast i praksis.

Skal vi ha ein utvida skuledag med meir rom for kulturfag og der elevane blir gjeven tid til å prøve ut praktisk-estetiske ferdigheiter, så må vi også få på plass ein del andre ting. Vågå kommune vil prøve ut frukost og skulelunsj i skulen. Vi vil bruke lokale ressursar og kompetanse i dette arbeidet, sidan vi meiner dette også er viktig i miljøsamanheng (kortreist mat) og for å få elevane til å sette pris på det lokale. Det er likevel viktig at elevane ikkje gløymer dei også er ein del av det globale, og kompetanse i miljø og internasjonal solidaritet blir difor også ein del av Vågå-skulen. Vi må heller ikkje gløyme at elevar liker å vere aktive, og fysisk aktivitet mellom anna ved å bruke dei flotte naturressursane i Vågå, blir eit viktig element i Vågå-modellen.

Vågå kommune ønskjer med andre ord å skape ein heilskapleg skule for å oppdrag heilskaplege menneske. Vi tek skuleeigarrolla og einskapsskulen på alvor, og vi vil bruke det vi allereie er gode på til å lukkast med tilpassa opplæring. Ved å bruke lokal kultur i dette arbeidet, ønskjer vi å utvikle ein heilt ny modell for skulen. Slik skal vi nå målet i læreplanen, om å oppdrag gagnlege menneske som skal utvikle samfunnet vårt i tida framover.

Kommentarer

  1. Det blir spennende å følge dette prosjektet! Både fordi jeg tror du kommer til å gjøre en kjempejobb og fordi det er utrolig viktig for oss alle. Lykke til!

    SvarSlett
  2. Vet du -nå fikk jeg veldig lyst til å flytte til Vågå!

    At barna har et godt oppvekstmiljø er alfa et omega og skolen er en viktig faktor for å få dette til.

    Dette var spennende!

    SvarSlett
  3. Som utflyttet vagver synes jeg dette er et superspennende prosjekt. Lykke til med å etablere Norges beste skole!

    SvarSlett
  4. Hyggelig å høre at dere tenner på prosjektet vårt. Det betyr at vi i hvert fall tenker noe riktig. Men vi er langt unna å lage denne skolen, og er bare på forprosjektet foreløpig. Vi har konkretisert lite, og har ennnå ikke finansiering på plass. Nå er vi i idèmyldingsfasen, så har dere gode ideer vi kan ta nytte av oss i Vågå, så legg inn en kommentar her, eller send en mail. Alle gode tanker, ideer og konstruktiv kritikk, er noe vi setter pris på!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv. Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten. Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgon

Hanne tester trappene i Høyanger

Høyanger er visstnok kjend for sine trapper. Dette heng saman med vatnforsyning og industri (eg skal finne ut meir om dette når eg skal på industrimuseet seinare i veka). Det er to trapper i Høyanger. Ei med omlag 1250 trappetrinn og ei med 2500 trappetrinn. Optimistisk som eg er bestemte eg meg for å teste den lengste av dei. Dette bilete er take rett etter at eg har gått heimanfrå. Eg bur i eit bustadområde rett på venstresida av bileteramma. Trappa kan du sjå der langt framme på fjellet omtrent midt i biletet. Du ser det som ein grå strek som går oppover. Elva er også rett ved der eg bur, og eg såg mange fiskarar på vegen fram og attende (fisking rett utanfor stovedøra, bokstaveleg talt!). Høyanger sentrum ligg i motsatt retning, altså der elva renn ut i fjorden. No ser du at eg nærmar meg. Også eg begynner å tru at det er håp om at eg skal kome fram. Litt skeptisk på om det er lov til å gå inn på området nå, og tenkjer: "neinei, eg må snu!". Då ser

Vurdering av årets finale i Melodi Grand Prix

Seinare enn det brukar, men finalen i årets MGP kom likevel brått på. Fire timar på buss laurdagsformiddag gjev meg likevel tid til å trille terning. Her er poenga frå Hanne-juryen i år. Aleksander Walmann - Talk to the hand Med fare for å virke som ei gammal sur dame, er dette slik nymotens musikk eg ikkje skjønner meg på. Dette er så flatt og så kjedeleg. Mambojambo er kanskje kult å synge for kidza, men ikkje for meg.  Terningkast: 2  Charla K - Stop the music Dette er fint. Faktisk kjempefint dess meir du høyrer på songen. Og det verkar så proft og så gjennomført! I MGP likar eg vanlegvis glitter og mas, men dette må då vere kveldens favoritt? Terningkast: 5  Alejandro Fuentes - Tengo Otra Eg digger jo latino og denne songen er ein sang som hadde vore på spelelista mi når eg jogger, men utan at eg ville gjeve songen så mykje oppmerksemd. Det er halvpent, men ikkje så mykje meir enn det.  Terningkast: 3 Ida Maria - Scandilove Hurra! Endeleg ein