Og rekningar eg ikkje vil ha? Dei ligg fint i postkassa sidan eg berre "gløymer" å ta dei med inn.
Hadde det ikkje vore for at foreldra mine har gjeve meg noenlunde god oppdraging i høve til dette, og har vorte illsinte viss rekningar ikkje er blitt betalt og eg har slurva med økonomien, så hadde eg garantert vore eit sikkert kort i "Luksusfella".
Også var det denne sjølvmeldinga då. Eg har hatt ei dårleg kjensle heile vegen. Og eg har visst at baksmellen vart stor.
Trikset mitt har dei siste vekene vore å ikkje gå inn på altinn for å sjekke dette. "Det går nok over" har eg tenkt. Kanskje kjem det ein snill fe for å ordne opp? Eller kanskje eg vinn i Lotto slik at eg ikkje treng å bekymre meg?
Vel..i dag dumpa det ein skummel konvolutt opp i postkassa mi. Eg måtte jo opne opp greiene. Eg frykta det verste. Sanninga? Enno verre enn eg hadde trudd! Smellen var femsifra. Lat oss seie det slik at smellen var større enn eit årleg klesbudsjett for unge Blåfjelldal. Vi pratar store summar!

Men det er merkeleg. I krisesituasjonar tenker Blåfjelldal overraskande rasjonelt. Eg var heilt kald og roleg. Eg begynte å rekne på kor stor eigentleg restskatten vart. Og sjølv om det er ein høg sum, så freaka eg ikkje ut ein einaste augenblink.
Men tiltak som vil bli gjennomført er:
- Be arbeidsgjevar trekke meir i skatt i år
- Slutt på shoppingturar hit og dit
- Påskeferie heime i Valdres og ikkje i Oslo
- Attende til nudlar og havregraut i kosthaldet
- Redusere inntak av cava
- Ikkje ferietur i sommar
Eg vurderer også måtar å auke inntektene på. Eg kjem til å ønskje meg pengar i 30-årsgåve no, og vurderer også å skrive ein kiosklitteraturroman. Også skal eg levere inn Lotto-kupongen.
Men eg tenkjer også å bruke den "lange ferien" min på inntektsbringane arbeid. Difor søker eg med dette sommarjobb til sommaren. Dette er å rekne som ein open søknad til heile verda:
Eg er ei veldig blid jente med stor energi og utstråling. Eg har fantastiske muntlege kommunikasjonsdugleikar og er ekstremt god på formidling. Eg har også fått ganske godt lag med menneske, og også ungar, etter år med politikk og nokre månader som barneskulelærar.

Eg er ikkje snobbete, og kan jobbe stort sett kvar som helst. Eg er litt klønete og ikkje alltid like praktisk anlagt. Eg kan også vere litt treig i oppfattinga, og tek ikkje alltid poenget i vitsar før dagen etterpå. Men eg tek som oftast poenget.
Viss du trur du kan ha bruk for meg i lønna arbeid i sommar, vil eg gjerne at du tek kontakt. Og nei, det er ikkje tull! Eg må betale Staten det eg skuldar han.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar