Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2011

Vi må kjempe, kjempe att, og fortsette å kjempe.

Det har vore nokre merkelege dagar. For meg, som for alle andre. Eg er heldig. Då det smalt i Oslo var eg midt mellom Youngstorget og Grünerløkka. Ingen av mine nære vener er døde eller hardt skada. Men, som dei aller aller fleste i Noreg, kjenner eg nokon som har opplevd dramaet på nært hald. Det gjer at alt som har skjedd kjem så mykje nærare enn alt av andre grusomheiter som skjer i resten av verda.

Dei siste dagane har ein vore innom dei fleste av kjenslene som finst i eit menneske. Avmakt, oppgitthet, sinne, kjærleik, glede og stoltheit.

Eg er stolt over å leve i eit demokratisk og ope land som Noreg. Der vi står saman i slike tider, og bestemmer oss for å kjempe attende.

Eg er sint og oppgitt over nordmenn som rett etter bombeangrepet seier ting som dette til muslimar: "Nå ligger dere jævlig tynt an". Eg er sint og oppgitt over folk som i etterkant av slike angrep, brukar sjansen til å kjempe mot Noregs demokratiske tradisjonar - som til dømes ønskjer å opne opp for dø…

24: Lese "Prosessen": Fullført 16.juli 2011

Eg har no gjort ein av tinga på lista mi over 50 ting eg skal gjere før eg døyr. Noko eg har tenkt eg skal gjere i lang tid, men aldri fått meg til å gjere. Litt fordi eg har tenkt at det kanskje ikkje er veldig sympatisk gjort å lese verk forfattaren sjølv meiner er for dårleg til å publisere, men mest fordi eg har vore lat. Og å setje i gang med Franz Kafka sin "Prosessen" viste seg å vere litt av ein prosess for meg også. Men eg tok sola og fjellet til hjelp.

Her ser du den vakre plassen eg starta på "Prosessen" på. Langt vekk frå folk, og i mitt "barndoms rike" på Veståsen i Bagn.


Her ser du "Prosessen" fortsatt uopna. Det viste seg nemleg at eg fann ut eg ville lese ei pocketbok om "Rapsgubbene" fyrst. Veldig underhaldande og veldig lettlest.


Men så, vart eg motivert for Franz Kafka. Og lat oss seie det slik; eg trur heile poenget med "Prosessen" er at ein skal skjøne minst mogleg. At ein skal bli meir og meir forvirra. …

50 ting eg skal gjere før eg døyr

No er eg endeleg ferdig med lista mi over 50 ting eg skal gjere før eg døyr. Det har ikkje vore enkelt, men det har vore ei nyttig øving. Eg har vore oppteken av at det skal vere realistiske ting, slik at eg faktisk har moglegheit til å klare dette. Lista er i uprioritert rekkjefølge.

50 ting Hanne skal gjere før ho døyr:


1. Lære meg å fiske (altså; å kunne drepe fisken og sløye fisken)
2. Lære meg å måle (gå på målekurs slik at eg lærer nokre teknikkar)
3. Lære meg å skifte dekk på bilen
4. Besøke New York
5. Reise til skikkeleg Afrika (sør for Sahara, altså. Tunisia og Egypt reknar eg ikkje med)
6. Lære meg spansk
7. Lære meg å spele eit instrument
8. Køyre elvebåt på Nilen
9. Gifte meg i Las Vegas
10. Gå Besseggen
11. Besøke Grand Canyon (skam ikkje å ha vore der når eg har budd i Arizona – omtrent like stor skam som å bu i Vågå og ikkje ha gått Besseggen).
12. Besøke Yellowstone nasjonalpark
13. ”Færra te Mexico”
14. Besøke Cuba
15. Vere passasjer på Orientekspressen
16. Besøke ein …

Petroleumsturisme

Det fyrste som skjer når ein skal inn i helikopteret som skal frakte deg til Nordsjøen og Sleipner, er at du får på deg ei fantastisk komfortabel overlevingsdrakt. Denne må du sitje med inne i helikopteret og ha på deg heilt til du er framme på plattformen. Korleis eg skal oppføre meg i vatnet viss ulykka skjer, får du beskjed om på ein instruksjonsvideo. Eg datt av halvvegs, og eg er vel eigentleg spent på om eg ville klart å overleve viss eg hadde dutte i vatnet.

Her ser du helikopteret vi køyrte med.

Over ser du min nye arbeidsuniform. Her har eg funne instrumentet dei borrar etter olje og gass med. Voldsomme greier, som eg aldri ville skjønt korleis eg skulle brukt. Det er bra det er folk som kan slikt også, tenkjer eg. Imponerande!

Her ser du plattformen Sleipner A. Det er der dei som arbeider ombord bur, og der er også kontrollrommet, treningsrom, kantine og alt anna ein treng i eit lite samfunn. Også mange rør som fraktar olje og gass sjølvsagt.

Ikkje påstå at dei ikkje tenkj…

50 ting eg skal gjere før eg døyr

Eg driv i desse dagar og jobbar med ei liste over 50 ting eg skal gjere før eg døyr. Mest for å motivere meg sjølv til faktisk å gjere desse tinga. Berre å jobbe med lista hjelper. To av dei tinga eg hadde tenkt skulle stå på lista, har eg fått unnagjort i helga. Eg har besøkt Munch-museet (som eg aldri fekk gjort mens eg budde i Oslo) og eg har besøkt ein oljeplattform.

Å lage ei slik liste er ikkje lett, og no må eg også finne to nye ting som skal stå på lista sidan eg klarte å gjere unna to openbare kandidatar før lista var ferdig og laminert.

Roxette - og så oljeeventyr i Nordsjøen

På grunn av stor gjeld til A/S Noreg (les; baksmell på skatten) blir det ikkje dei store turane i sommar. Planen er å bruke minst mogleg pengar og mest mogleg kaloriar. Ferie for meg i år blir difor å leve på det som finst i matskåpet på hytta, og heller bruke energi på å gå lange turar og vere redd for å støte på bjørn (ja, eg veit det er irrasjonelt, men eg høyrer og ser bjørn overalt når eg ferdast i naturen).

Det som kjem til å skje av spanande ting i sommar, skjer no difor i tidsrommet torsdag til laurdag denne veka.

I morgon ber det til Stavern for Roxette-konsert. Saman med nokre av desse fantastiske unge damene eg gjekk på ungdomsskulen saman med. No skal det vel seiast at dei var større fans enn meg (dei hadde til og med plakatar frå "Topp" på veggen), men også eg kan alle songane utanat. Og eg kjenner eg blir ung og gal att når eg høyrer låtane (når alt kjem til alt, så er eg forresten meir gal no enn då eg var 15 og seriøs). Dessutan; festival er moro. Og noastalg…

Kva gale gjer vi mot gutane?

Kva er det vi gjer gale som gjer at gutane er i ferd med å bli skuletaparar?

Vi ser det i fråfallsstatistikken, vi ser det på nasjonale prøver og vi ser det viss vi tittar inn i eit klasserom i Noreg. Gutane gjer det ”dårlegare” enn jentene, dei er ikkje spesielt motiverte for skulearbeid og mange av dei kjedar vettet av seg i skulen. Siste Pisa-undersøking om elevane sine digitale lesedugleikar viste at Noreg er eitt av dei landa i verda med størst skilnader i prestasjonar mellom gutar og jenter.

Å diskutere denne problemstillinga er som å gå inn i eit vepsebol. Er det noko som er så grunnleggjande forskjellig ved gutar og jenter at det fordra ulike undervisning? Og viss vi rettar tiltak spesielt inn mot gutar, kan vi då gjere noko feil mot jentene?

For å gjere noko med problematikken, trur eg vi må erkjenne at jenter og gutar er ulike når det kjem til læring. Viss vi erkjenner dette, er det uproblematisk å seie at det er eit problem at det store fleirtal av lærarar i skulen er kvinne…