Gå til hovedinnhold

Gøy på landet?

Reality-tv er tydeligvis det som skal redde bygda. Nyaste skot på stammen over "Bygde-reality" er "Gøy på landet" på TvNorge, som hadde premiere i dag.

Konseptet er slik: ein gjeng med jenter frå Oslo-området blir bussa rundt frå bygd til bygd. For å finne drømmemannen og drømmeplassen. Viss dei fell for sjarmoffensiven til bygda(som varar i fire dagar), kan dei velje å hoppe av bussen for å bli att der. Alle jentene skal visstnok ha lyst til å flytte frå byen til bygda.

Eg var skeptisk. Eg var skikkeleg skeptisk. Feministen i meg skrik; herregud, du treng vel ikkje ein mann for å flytte frå by til bygd? Er du lei av hovudstaden er det vel berre å flytte? Ta deg saman, jente!

Og eg tykkjer vel nokon av desse BygdeReality-programma har ein tendens til å byggje opp under fordommar og myter vi måtte ha om byen og bygda. Og er med på å forsterke bygda som ein harry plass der det luktar kumøkk, der folk går i FK-caps på butikken og det er umogleg å få tak i kaffi latte. Og vi som bur på bygda kan sjølvsagt ikkje pynte oss.

Dei fyrste fem minutta himla eg konstant med augo. Eg blir vel ikkje kjempebegeistra for den klisjéaktige innleiinga, som går noko slikt:

"Bygda ser ut som en nasjonalromantisk drøm, men det er mørke skyer som truer i horisonten. Fråflytting truer, og det er spesielt damene som flytter ut. Vi har proppa full en buss av eventyrlystne, deilige damer som står klare for å finne drømmemannen og drømmeplassen".

I løpet av dei fyrste fem minutta av programmet vart det sagt minst tre gonger at jentene flytter ut av bygda og at vi treng fleire jenter. Myten om at bygda er full av håplause ungkarar, vart slik ytterlegare forsterka. Noko som får meg til å lure på kva i alle dagar slike som meg gjer her.

Fyrste program besøker vi Audnedal. Der har ordførar og heile bygda møtt opp for å ønskje jentene velkomne. Eg blir positivt overraska då ei av jentene på bussen blir intervju og fyrst trekker fram at det er staden som må vere hyggeleg og flott for at ho skal bli - mannen kjem i andre rekke (verkar det som). Det overraska meg - fordi eg trudde at dette var jenter som ikkje ville flytte til bygda av redsel for å bli åleine, og var nøydd om å ha ein mann for å røre på seg.

Det skulle vise seg at det blei med denne overraskinga. Etter dette var det mest håplaus fnising og "small talk" der alt handla om "å finne nokon".

Vi møter ungkarane Erik, Tom Erik og Harald. Ungkarane skal liksom vere det beste bygda har å by på, og dei er nøye utvald - forstår vi. Dei skal vise fram bygda - men mest seg sjølv. Når jentene blir intervjua, er det ikkje naturen, atmosfæren, butikkane eller servicetilbodet dei blir spurt om, men kva dei tykkjer om "ungkarane".

Resten av programmet er som "Jakten på kjærligheten" all over again. Fordommar by og bygd har mot kvarandre blir bygd opp under, gjennom sitat som dette:

"De så ikke ut som bønder"

"Ei bydame for meg er ei som sitter på kafé og nipper til kaffe latte hele dagen".

Vi får ikkje vite om damene vil ha drømmeprinsen/drømmeplassen denne episoden. Vi må vente til i morgon.

Om eg kjem til å sjå på? Garantert!

Eg kjenner eg har eit veldig ambivalent forhold til dette konseptet. Eg tykkjer det er bra at Tv-kanalene våre prøver å få fleire innbyggjarar til bygda, men eg blir provosert over at dei bruker så mykje tid på å byggje opp under klisjeane om Bygde-Noreg (sjølv om eg veit dei må gjere dette for at det skal bli god tv). Også har eg vel ei kjensle av at det er minst like viktig for dei som er medå kome på tv, som å finne seg mann.

Og for guds skuld; du treng ikkje mann for å finne drømmeplassen. Finn drømmeplassen fyrst, så vil mannen kome etter kvart!

Seier eg. Som flytta frå Oslo til Vågå for 1 1/2 år sidan - og enno er singel. Til tross for at det liksom skulle vere kvinneunderskot her.

Vel..kanskje eg berre er blitt grinete og er misunneleg fordi eg sjølv ikkje har ein flokk med ungkarar som står på døra mi for å be meg om å bli her. Og fordi eg aldri aldri hadde turt å melde meg på Reality-tv.

PS: Øksekasting er ikkje ein vanleg leik på bygda.

Kommentarer

  1. Du tenkte omtrent som meg, ser eg. Og øksekasting? Kvar er det normalt?

    SvarSlett
  2. Du bur på feil side av Strynefjellet ;)
    Har hørt at karane er mykje kjekkare på framsida enn på baksida.

    Ikkje for å vere prikete, men røyndomsfjernsyn er eit mykje tøffare ord enn reality-TV.


    Oddvar

    SvarSlett
  3. likte denne :) MEN, konseptet handler om, som du er litt inne på, om å bli forelsket i Norge, og ikke absolutt finne seg en mann:) mesteparten av damene på bussen er med for turens skyld, for å oppleve det Norge har å by på...

    SvarSlett
  4. Hallo!!! Er både presse og publikum helt hjernedøde? Skjønner ingen at slike program er strengt regiserte? Hvordan tror dere det hadde gått hvis alle damene valgte å bli igjen på første stedet? Intet mer program. Finito; der og da. At folk og presse lar seg lure så lett. Det er selvsagt bestemt hvor mange man vil tillate å bli igjen på de enkelte stedene. Man må jo ha nok damer til å fullføre programmet. Jeg tipper; at kun de som truer med å hoppe av; blitt lei og vil hjem; er det som får lov "å bli igjen" på de første stedene. Og de blir ikke igjen på stedet. De reiser selvsagt rett hjem. Men med et såpass hjernedødt publikum og en tilsvarende lite oppegående presse, så lar det seg gjøre å lage slike lureprogram. Programmet i seg selv fungerer utmerket som god reklame for distriktnorge. Men dette med damene; det er bare lureri. God fornøyelse.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Korleis få trent når du er åleine med ein 1-åring heile dagen?

Dei siste månadene har trening vore min ultimate form for åleinetid og måte å hente overskot på. Anten det har vore i form av å springe ut ein kort tur, gjere nokre øvingar med kettlebell'n på gardsplassen eller stikke på treningsrommet i Heggenes. I Oslo har eg meldt meg inn hjå Sats Elixia, og eg har funne ut at eg verkeleg elskar å vere med på gruppetrening (som eg ikkje skjønner kvifor eg ikkje gjorde før når eg hadde masse tid?), og for ikkje å prate om dampbad eller badstue etterpå. Eller ein laaang dusj!


Den veka her er eg imidlertid åleine med Sigmund i Oslo for å ha vakt på jobben. Sidan eg blir sur og lei om eg ikkje får trent og får den åleinetida, var min store bekymring for korleis dette skulle gå denne veka. Korleis får dei som har eineomsorg for ungar eigentleg trent?


Eg har barnepass inkludert i Sats-medlemskapet mitt, men eg har ikkje hatt hjarte til å plassere han der den veka her, sidan eg har vore oppteken av at dette også skal bli "Hanne og Sigmund sin dr…

Too good to go

Denne veka har eg med Sigmund (snart 1 år) på jobb i Oslo. Slik må det nesten bli når eg har vakt, men ikkje barnevakt. Sigmund storkosar seg med å klatre opp trappa til kommunikasjonsavdelinga, mens eg spring etter. I dag fekk eg lese nokre aviser mens Sigmund såg på Pudding-tv.

Poenget er at det er svært lite å få gjort av jobbting før etter Sigmund har lagt seg klokka 18. Difor tenkte eg at eg skulle gjere halvveis jobbrelaterte ting som er mogleg å kombinere med å underhalde ein svært aktiv liten krabat. I dag bestemte eg meg difor for å teste appen "Too good to go". For de som ikkje veit kva dette er, så er det altså ein teneste som formidlar kontakt til bakeri, restauranter og hotell, der du kan få kjøpt overskotsmat til ein billig penge. Anten frå det som er att i bakeriutsalet eller som er att etter hotellfrukosten.

Fyrste tips; ver tidleg på om morgonen. "Pakkene" blir fort utseld (spesielt hjå bakeria), så du bør legge inn bestillinga di tidleg om morgo…

Mammaen din er så glad i deg!

Plutseleg er eg blitt eitt av desse irriterande menneska som omtaler meg sjølv i tredjeperson. Det skjer sjølvsagt berre i samtale med vesle bebien min, men sidan det stort sett er berre han eg pratar med om dagen, skjer dette heller ofte.

- Mammaen din skal berre ein liten tur på do, skjønner du
Slik startar dagen når eg må forlate Sigmund åleine i senga vaken og nesten på gråten om morgonen. Eg må fortelje han at eg snart kjem tilbake for å hente han, men at blæra til mammaen hans ikkje er som før og at eg difor må på do.
- Du skjønner, Sigmund, at mammaen din er ikkje så flink til å gjere knipeøvingar

Vi går inn til stellebordet, og der fortsett det: "No skal mammaen din berre finne fram ei bleie, skjønner du. Mammaen din er så glad i deg. Du er sååååå søt".

I løpet av ein dag har eg tatt meg sjølv i å si dette:
- Mammaen din er så glad i deg (dette seier eg ofte)
- Mammaen din elskar deg
- Mammaen din må berre ta på deg lue, skjønner du - fordi det står i Mammabøkene at små bebi…